• Noen tanker om norskdebatten og fagspråk

    Den nyeste runden i debatten om norskfaget begynte med språket i en lærebok for ungdomsskolen. Litteraturkritiker Knut Hoem mente at språket var akade...

  • Cappelen Damms Norskseminar 2017

    Vi ønsker velkommen til vårt årlige norskseminar, fredag 31. mars fra kl. 10 til 15:30 på Sentralen i Oslo....

  • Kan Marine Le Pen bli Frankrikes neste president?

    2016 har vært året for store politiske sjokk. Etter Brexit i Storbritannia og Trumps seier i USA, kom overraskelsene som perler på en snor i Frankrike...

  • Undervisning i norsk utenrikspolitikk

    Norsk utenrikspolitikk kan være et vanskelig tema for elevene i Politikk og menneskerettigheter. Men nå lå det et dagsaktuelt tema og ventet på oss: R...

  • Samisk kultur og identitet

    En hovedoppgave i den samiske kulturpolitikken er å legge til rette for samisk kunst- og kulturaktivitet. Sametinget understreker at det samiske samfu...

  • Russefeiring – konforme normbrudd

    For russen oppleves russefeiringa som noe helt spesielt. En grunn er at de bare kan delta en gang i livet. En annen er at de føler at de kan gjøre nes...

  • Oligarki og frihet i England etter 1688

    «The Glorious Revolution» («den ærerike revolusjonen») i England i 1688 har blitt sett på som en av inngangsportene til vår moderne verden med demokra...

  • Slaveri og demokrati i USA

    Den amerikanske grunnloven grunnla USAs demokrati. Grunnloven har blitt lovprist som den første som eksplisitt påberopte seg universelle menneskeretti...

  • Nobel og tomhetens strategi

    «Nobel» er en god dramaserie. Den hadde vært enda bedre hvis den hadde fortalt hvor uklart mandatet til de militære styrkene i Afghanistan faktisk var...

  • Kypros-konflikten: Endelig fred i «diplomatenes gravlund»?

    Espen Barth Eide har siden mai 2015 vært megler i forhandlinger mellom greskkypriotene og tyrkiskkypriotene. Barth Eide er langt fra den første megler...

  • Myter om folkemordet i Rwanda

    I 1994 ble det begått et folkemord i det lille afrikanske landet Rwanda. I samtidens pressedekning var det imidlertid ikke et folkemord som ble beskre...

 array(7) {
  [0]=>
  object(stdClass)#2644 (12) {
    ["blog_id"]=>
    string(1) "1"
    ["site_id"]=>
    string(1) "1"
    ["domain"]=>
    string(11) "fagsnakk.no"
    ["path"]=>
    string(1) "/"
    ["registered"]=>
    string(19) "2012-06-14 18:23:24"
    ["last_updated"]=>
    string(19) "2017-01-18 14:01:35"
    ["public"]=>
    string(1) "1"
    ["archived"]=>
    string(1) "0"
    ["mature"]=>
    string(1) "0"
    ["spam"]=>
    string(1) "0"
    ["deleted"]=>
    string(1) "0"
    ["lang_id"]=>
    string(1) "0"
  }
  [1]=>
  object(stdClass)#2742 (12) {
    ["blog_id"]=>
    string(1) "2"
    ["site_id"]=>
    string(1) "1"
    ["domain"]=>
    string(11) "fagsnakk.no"
    ["path"]=>
    string(10) "/historie/"
    ["registered"]=>
    string(19) "2012-11-26 14:01:47"
    ["last_updated"]=>
    string(19) "2017-03-24 14:15:29"
    ["public"]=>
    string(1) "1"
    ["archived"]=>
    string(1) "0"
    ["mature"]=>
    string(1) "0"
    ["spam"]=>
    string(1) "0"
    ["deleted"]=>
    string(1) "0"
    ["lang_id"]=>
    string(1) "0"
  }
  [2]=>
  object(stdClass)#2741 (12) {
    ["blog_id"]=>
    string(1) "3"
    ["site_id"]=>
    string(1) "1"
    ["domain"]=>
    string(11) "fagsnakk.no"
    ["path"]=>
    string(7) "/norsk/"
    ["registered"]=>
    string(19) "2012-11-26 14:02:02"
    ["last_updated"]=>
    string(19) "2017-02-26 17:55:46"
    ["public"]=>
    string(1) "1"
    ["archived"]=>
    string(1) "0"
    ["mature"]=>
    string(1) "0"
    ["spam"]=>
    string(1) "0"
    ["deleted"]=>
    string(1) "0"
    ["lang_id"]=>
    string(1) "0"
  }
  [3]=>
  object(stdClass)#2668 (12) {
    ["blog_id"]=>
    string(1) "7"
    ["site_id"]=>
    string(1) "1"
    ["domain"]=>
    string(11) "fagsnakk.no"
    ["path"]=>
    string(17) "/norskandresprak/"
    ["registered"]=>
    string(19) "2014-11-18 12:00:58"
    ["last_updated"]=>
    string(19) "2017-03-22 14:23:59"
    ["public"]=>
    string(1) "1"
    ["archived"]=>
    string(1) "0"
    ["mature"]=>
    string(1) "0"
    ["spam"]=>
    string(1) "0"
    ["deleted"]=>
    string(1) "0"
    ["lang_id"]=>
    string(1) "0"
  }
  [4]=>
  object(stdClass)#2846 (12) {
    ["blog_id"]=>
    string(1) "8"
    ["site_id"]=>
    string(1) "1"
    ["domain"]=>
    string(11) "fagsnakk.no"
    ["path"]=>
    string(12) "/pedagogikk/"
    ["registered"]=>
    string(19) "2014-11-18 12:34:49"
    ["last_updated"]=>
    string(19) "2017-03-20 15:31:37"
    ["public"]=>
    string(1) "1"
    ["archived"]=>
    string(1) "0"
    ["mature"]=>
    string(1) "0"
    ["spam"]=>
    string(1) "0"
    ["deleted"]=>
    string(1) "0"
    ["lang_id"]=>
    string(1) "0"
  }
  [5]=>
  object(stdClass)#2843 (12) {
    ["blog_id"]=>
    string(1) "9"
    ["site_id"]=>
    string(1) "1"
    ["domain"]=>
    string(11) "fagsnakk.no"
    ["path"]=>
    string(22) "/okonomimarkedledelse/"
    ["registered"]=>
    string(19) "2015-02-06 09:36:14"
    ["last_updated"]=>
    string(19) "2016-06-13 09:03:02"
    ["public"]=>
    string(1) "1"
    ["archived"]=>
    string(1) "0"
    ["mature"]=>
    string(1) "0"
    ["spam"]=>
    string(1) "0"
    ["deleted"]=>
    string(1) "0"
    ["lang_id"]=>
    string(1) "0"
  }
  [6]=>
  object(stdClass)#2850 (12) {
    ["blog_id"]=>
    string(2) "10"
    ["site_id"]=>
    string(1) "1"
    ["domain"]=>
    string(11) "fagsnakk.no"
    ["path"]=>
    string(13) "/samfunnsfag/"
    ["registered"]=>
    string(19) "2012-11-26 14:01:50"
    ["last_updated"]=>
    string(19) "2017-03-13 11:31:33"
    ["public"]=>
    string(1) "1"
    ["archived"]=>
    string(1) "0"
    ["mature"]=>
    string(1) "0"
    ["spam"]=>
    string(1) "0"
    ["deleted"]=>
    string(1) "0"
    ["lang_id"]=>
    string(1) "0"
  }
}
 (SELECT wp_posts.ID, wp_posts.post_title,wp_posts.post_content, wp_posts.post_date, wp_blogs.blog_id FROM wp_posts, wp_blogs
	WHERE wp_posts.post_type = 'post'
	AND wp_posts.post_status = 'publish'
	AND wp_blogs.blog_id = 1)
UNION
(SELECT wp_2_posts.ID, wp_2_posts.post_title,wp_2_posts.post_content, wp_2_posts.post_date, wp_blogs.blog_id FROM wp_2_posts, wp_blogs
	WHERE wp_2_posts.post_type = 'post'
	AND wp_2_posts.post_status = 'publish'
	AND wp_blogs.blog_id = 2)
UNION
(SELECT wp_3_posts.ID, wp_3_posts.post_title,wp_3_posts.post_content, wp_3_posts.post_date, wp_blogs.blog_id FROM wp_3_posts, wp_blogs
	WHERE wp_3_posts.post_type = 'post'
	AND wp_3_posts.post_status = 'publish'
	AND wp_blogs.blog_id = 3)
UNION
(SELECT wp_7_posts.ID, wp_7_posts.post_title,wp_7_posts.post_content, wp_7_posts.post_date, wp_blogs.blog_id FROM wp_7_posts, wp_blogs
	WHERE wp_7_posts.post_type = 'post'
	AND wp_7_posts.post_status = 'publish'
	AND wp_blogs.blog_id = 7)
UNION
(SELECT wp_8_posts.ID, wp_8_posts.post_title,wp_8_posts.post_content, wp_8_posts.post_date, wp_blogs.blog_id FROM wp_8_posts, wp_blogs
	WHERE wp_8_posts.post_type = 'post'
	AND wp_8_posts.post_status = 'publish'
	AND wp_blogs.blog_id = 8)
UNION
(SELECT wp_9_posts.ID, wp_9_posts.post_title,wp_9_posts.post_content, wp_9_posts.post_date, wp_blogs.blog_id FROM wp_9_posts, wp_blogs
	WHERE wp_9_posts.post_type = 'post'
	AND wp_9_posts.post_status = 'publish'
	AND wp_blogs.blog_id = 9)
UNION
(SELECT wp_10_posts.ID, wp_10_posts.post_title,wp_10_posts.post_content, wp_10_posts.post_date, wp_blogs.blog_id FROM wp_10_posts, wp_blogs
	WHERE wp_10_posts.post_type = 'post'
	AND wp_10_posts.post_status = 'publish'
	AND wp_blogs.blog_id = 10)
ORDER BY post_date DESC  LIMIT 0, 4
 array(4) {
  [0]=>
  object(stdClass)#2847 (5) {
    ["ID"]=>
    string(3) "587"
    ["post_title"]=>
    string(22) "Reformasjonen og Norge"
    ["post_content"]=>
    string(11068) "I år er det 500 år siden reformasjonen startet i Wittenberg i 1517. Martin Luthers kritikk av pavekirken utløste et brudd og en ny luthersk kirke.  I Norge var folket fortsatt katolsk da reformasjonen ble tvangsinnført ovenfra og utenfra. Hva ble konsekvensene på kort og lang sikt?

Luthers lære og agitasjon

Norge var etter 1380 i union med Danmark, som var den sterkeste parten. Kongen var dansk, og dessuten var han hertug i Slesvig-Holstein. I samspill med aktivister i Danmark og Slesvig-Holstein ble kongen etter 1517 stadig mer luthersk. Hva var det han da sluttet seg til? Luther forkastet store deler av den katolske tradisjonen: pavens og kirkemøtenes myndighet, biskopenes og prestenes formidling av frelsen, klosterlivet, sølibatet, helgendyrkelsen, valfartene og verdien av gode gjerninger for å bli frelst. Han sa at det bare var i Bibelen at man fant Guds ord: Alle mennesker var fordervet og fortapt hvis de ikke var lydige mot Bibelens Gud og trodde fullt og fast på Jesus. Denne betingelsesløse lydigheten og troen var det eneste som kunne føre mennesket til himmelen. [caption id="attachment_598" align="alignright" width="203"] Bibelutgave (Nürnberg) 1706. (NTB Scanpix/akg-images).[/caption] Luther satte i gang en systematisk kampanje i bøker og trykksaker. Han gav ut en strøm av skrifter som agiterte for en radikal kirkereform, med krasse anklager mot paven og den katolske kirken. Fra 1517 til 1523 ble antall trykksaker i Tyskland tidoblet, og i løpet av livet gav Luther ut skrifter i millioner av eksemplarer.

Oppslutning og undertrykking

I Tyskland var folk sinte på paven fordi han overstyrte kirken og krevde inn skatter og avgifter til Roma. Nå fikk de dessuten høre at mange av kirkens ordninger og tradisjoner var ugudelige påfunn, som førte dem rett inn i fortapelsen: Paven var Antikrist og romerkirken var Satans kirke. De måtte vende seg vekk fra den for å bli frelst og komme til himmelen, det gjaldt om å velge parti i kampen mellom Gud og Satan (Heiko A. Oberman: Luther. Man between God and the Devil). Oppslutningen om reformasjonen var stor, men det oppstod et mangfold som Luther mislikte: I byene sluttet mange seg til gjendøperne (tilhengere av voksendåp), og i bygdene krevde bøndene lettere vilkår, noe som utløste Bondekrigen i 1525. Luther støttet en blodig undertrykking av begge bevegelsene. Han hevdet at det var en grov synd å være ulydig mot øvrigheten, fordi den var innsatt av Gud. I den lutherske kirken ble lydighet mot kongen et langt mer absolutt påbud enn i den katolske kirken. Dette var noe som den danske kongen trakk stor fordel av.

Fyrstenes kirke

Luther og hans tilhengere organiserte den nye kirken i Wittenberg og bestemte hvordan gudstjenestene skulle utformes, med tysk kirkespråk i stedet for latin. Mange tyske fyrster innførte den lutherske kirkemodellen og gjorde seg selv til herrer i denne kirken. De forhandlet så uten resultat med katolikkene (keiseren og andre fyrster), og i 1529 protesterte lutheranerne mot det katolske standpunktet (derav protestanter). Året etter formulerte de den augsburgske bekjennelsen som sitt trosgrunnlag. I 1546-47 og 1552-55 utkjempet partene to kriger som endte med freden i Augsburg i 1555, der de avtalte at katolske og protestantiske fyrster skulle bestemme kirkeformen i sitt eget land. I freden i Westfalen i 1648 (etter trettiårskrigen 1618-1648) ble denne fyrstemyndigheten stadfestet. Tvang til tro ble satt i system.

Lutherske konger i Norden

Gustav Vasa rev Sverige løs fra Kalmarunionen i 1523 og brukte reformasjonen til å bygge en sterk luthersk stat. Kronen mangedoblet inntektene og organiserte et svensk militærvesen som ble brukt til å føre stadige kriger. Protestantisk gudsfrykt var da den ideologiske drivkraften for den svenske militærmakten fram til 1814. 30. oktober 1536 kunngjorde Kristian 3. at Danmark skulle være luthersk. I Norge ledet erkebiskop Olav Engelbrektsson motstanden mot Kristian 3.: Den politiske kampen mot dansk fremmedstyre og kirkekampen mot reformasjonen smeltet sammen. Dette førte til at den danske kongen 30. oktober 1536 inngikk en hemmelig avtale med det danske riksrådet. Den gikk ut på at Norge ikke lenger skulle være et eget rike, men være underlagt den danske kronen til evig tid. Slik ble reformasjonen også gjort gjeldende for Norge, og dette ble trumfet gjennom av en dansk hær i 1537.

Norsk utenforskap

I Danmark fantes det mange tilhengere av reformasjonen, og der holdt kongen møter med lutherske teologer der det ble fattet vedtak om hvordan den nye danske kirken skulle utformes. Resultatene av møtene ble kunngjort som kirkelover, den viktigste var den danske kirkeordinans av 1537 (Udgave ved Martin Schwarz Lausten). Det fantes ikke lutherske teologer i Norge, og ingen nordmann ble ikke tatt med på råd. Hele veien ble reformasjonen gjennomført som diktat, der de danske vedtakene ble innført i Norge. Kongen konfiskerte kirkens eiendommer og inntekter og la den lutherske kirken under sitt styre. Norge var 99.9 prosent katolsk, og Kristian 3. ville ikke uroe den «enfoldige allmuen». Det ble derfor gitt liten informasjon om kirkerevolusjonen, og i de første årene fantes det ikke lutherske prester å sette inn i stedet for de katolske prestene. Innføringen av en luthersk kirkeordning kom med en ny generasjon prester som ble gitt luthersk skolering. Biskopene ble erstattet av superintendenter (tilsynsmenn), som satte i gang forandringene. Det vakte motvilje i befolkningen, som gikk langt mindre i kirken og sluttet med å gi gaver til den.

Gudstjeneste på dansk

I København ble det utformet en dansk gudstjeneste etter mønster fra Wittenberg. Viktige virkemidler ble Kristian 3.s danske bibel av 1550 og Hans Thomissøns danske salmebok av 1569. Ved visitaser sørget superintendentene for at det som foregikk i kirkene ble standardisert. Hensikten var å prente en korrekt tro inn i sinnene for å skape en uniform kristendom. Også kirkerommene ble reformert. Kostbarheter ble sendt til København, mens det gikk tregere med å fjerne helgenbilder fordi menighetene strittet i mot. Bildene og skulpturene fantes på mange sidealtre. Danske riksråder som besøkte Bergen i 1568 påstod at det ble drevet avgudsdyrking ved dem, og bildene ble prompte fjernet, til stor forbitrelse i byen. Slik rensket embetsmennene ut stadig mer av den katolske kirkekunsten. I stedet ble kirkerommene utstyrt med store prekestoler og faste benker slik at folk kunne sitte lenge og høre på presten. I Danmark fantes det lutherske predikanter som talte et folkelig dansk. Etter 1540 sendte myndighetene danske teologer til Norge, men de var fremmede for nordmennene. Den lutherske preken i Norge ble lenge framført på et stivt bokdansk, selv av norskfødte prester. Denne svake utnyttelsen av den lutherske kirkens offentlige overlegenhet forsinket inderliggjøringen av lutherdommen i Norge. Folk opplevde kirken som øvrighetens, embetsmennenes og danskenes kirke, ikke en kirke der nordmennene og den folkelige fromheten fortsatt kunne utfolde seg.

Katolsk undergrunn

Katolisismen ble da skjøvet ut av offentligheten, slik som den landsomfattende olavskultusen: Den hadde hvert år nådd et høydepunkt i olsok (29. juli). Bare folket på Færøyene klarte å ta vare på olsokfeiringen; den er der en stor fest den dag i dag. Utenfor kirketid ble nå kirkerommene stengt for befolkningen. Samtidig fortsatte folk med å bruke fjernere kirker slik de var vant til. Det var merkbart i fortsatte valfarter til kirker der de søkte helbredelse ved krusifikser og hellige kilder, slik som Løvøy i Vestfold, Eidsborg i Telemark og Røldal i Hardanger. Katolske ytringer ble straffet, som da to eldre vestfoldbønder ble brent i 1550-årene etter å ha agitert for å ære jomfru Maria. Ingeborg Kjellsdatter fra Skiptvet i Østfold ble dømt til pisking på Oslo lagting i 1573 fordi hun hadde sagt at Maria hadde åpenbart seg for henne. Kampen mot restkatolisismen gled over i trolldomsbekjempelse og heksebrenning. Unge menn oppsøkte jesuittiske skoler på kontinentet. Noen av dem kom tilbake og ble sokneprester i Norge. Flere av dem ble avslørt og landsforvist i en stor prosess i 1613.

Sensur og kongehyllest

Trykkerinæringen i Danmark-Norge ble stramt sentralisert til København. Danmark-Norge hadde bare ett universitet, det lå i København, kontrollert av kongen og hans embetsmenn. Den danske kirkeordinansen av 1537 etablerte en sensur som varte i 233 år, til fritenkeren Struensee plutselig avskaffet den i 1770. Professorene på universitetet utførte arbeidet med å sensurere manuskriptene. Hensikten var å stoppe teologi som ikke var kjerneluthersk og formuleringer som ikke var politisk korrekte (Øystein Rian: Sensuren i Danmark-Norge.Vilkårene for offentlige ytringer 1536-1814). Det ble et kappløp om å hylle kongen som den danske reformasjonens far og kirkens overhode. Ved viktige begivenheter ble det berammet bededager. Da skulle folk gå mann av huse til kirke og høre på lange bønner formulert av kirkeledelsen. I disse bønnene ble Gud blant annet bønnfalt om å støtte kongen i kriger. Kirkeritualet av 1685 inneholdt kaskader av bønner for kongen, med henførte utbroderinger av hans fortjenester og oppfordringer til Herren om å holde sin vernende hånd over ham og folket.

Den haugianske vendingen

På 1700-tallet sørget myndighetene for at katekismer, salmebøker og postiller (prekensamling) ble trykt i store opplag, og slik spredte de lutherdommen til hele befolkningen. Da ble allmueskolen og konfirmasjonen innført, med katekismen som lærebok. Disse offentlige tiltakene forberedte grunnen for legpredikanten Hans Nielsen Hauge (1771-1824). Hauge og hans tilhengere (haugianerne), målte de verdsliggjorte prestene med katekismens strenge formaninger. De fant da at prestene ikke holdt mål med sin velstående livsstil. Denne uventede seinvirkningen av 1700-tallets kirkekampanjer fortsatte å prege norsk kristenliv i 150 år etter Hauge: Bedehuskristendommen gjorde seg sterkt gjeldende fram til ca. 1970. Reformasjonen kom til Norge som ledd i et fremmedstyre, og det tok noen hundre år før nordmennene ble lutheranere. Når det skjedde fra 1750 til 1970, begynte samtidig stadig flere å distansere seg fra kirken, et fenomen som har skutt fart i de siste 50 årene. Mange mener likevel at nordmenn flest er preget av en protestantisk mentalitet. Det er en spennende påstand og egner seg for diskusjon: Hva var og er protestantisk, ikke-religiøs (sekulær) og/eller norsk tenkemåte?" ["post_date"]=> string(19) "2017-03-24 15:00:02" ["blog_id"]=> string(1) "2" } [1]=> object(stdClass)#2848 (5) { ["ID"]=> string(3) "613" ["post_title"]=> string(57) "Påske i Norge - undervisningsopplegg for andrespråklige" ["post_content"]=> string(1112) "Påsken nærmer seg og er dermed et aktuelt tema også i klasserommet. Tradisjonene er kanskje fremmed for mange av deltakerne, og bakgrunnen for påsken er en lang historie. Påske i Norge er en introduksjon til påskefeiring for andrespråklige. Opplegget gir deltakerne kunnskap både om hvordan påsken feires i dag og om den kristne historien. Mange begreper er forklart og gir dermed et utvidet begrepsapparat.   Påske i Norge er et undervisningsopplegg laget for ungdomsskoleelever, men vi tror at det kan være nyttig for voksne minoritetsspråklige også. Velg riktig målform og last ned: Påske i Norge_Bokmål Påske i Noreg_Nynorsk   Samtidig kan vi fortelle at Norsk start 8-10 KRLE kommer denne våren – en bok der alle kompetansemål er dekket i korte og lettfattelige tekster. Med ønske om fine våruker for deg og dine deltakere!" ["post_date"]=> string(19) "2017-03-22 15:23:24" ["blog_id"]=> string(1) "7" } [2]=> object(stdClass)#2849 (5) { ["ID"]=> string(3) "285" ["post_title"]=> string(41) "Noen tanker om norskdebatten og fagspråk" ["post_content"]=> string(8402) "Den nyeste runden i debatten om norskfaget begynte med språket i en lærebok for ungdomsskolen. Litteraturkritiker Knut Hoem mente at språket var akademisk tåkete og at begreper som «lesestrategier» tok plassen til det som burde være kjernen i faget, nemlig skjønnlitteraturen. Kritikken av norskfagets innhold og arbeidsmåter har blitt debattert av andre, men kritikken av fagspråk har i liten grad blitt kommentert. Er det sant at fagbegreper tapper språket for livskraft? Hoem syntes læreboka var skrevet i et tørt, abstrakt språk som fjerner elevene fra gleden ved faget. Under den TV-overførte debatten om norskfaget på Parkteateret 1. mars harselerte komiker Linda Eide over «kompetanseheving» og «kompetansehevingskompetanse» som eksempler på hvordan vi roter oss inn i en språkbruk der en spade ikke lenger er en spade, men et graveredskap. De er begge på sporet av det den franske essayisten og poeten Annie Le Brun så treffende beskriver som «bedragerske omtrentligheter» i essayet Virkelighetsoverdose, som jeg leste for noen år siden. Le Brun skriver om et pseudovitenskapelig, falskt objektivt språk som demper ubehag, slik tapet ved å være døv skjules i ordet «hørselshemmet», eller tilstedeværelsen av makt skjules når en ikke-statlig organisasjon kalles «en NGO». Slik språkbruk tømmer språket for kraft til å utsi det sanne livet, og gir oss i stedet en overdose av meningsløs virkelighet, hevder Le Brun. [caption id="attachment_298" align="alignnone" width="184"] Vi må ta språket tilbake, hevdet Annie Le Brun.[/caption] Det er viktig å holde tunga rett i munnen her. Noe av problemet kan skyldes at vi i kunnskapssamfunnet overfører vitenskapenes språk til hverdagsspråket. Da blir det ikke alltid klart for alle hva vi snakker om, og når ordene mister sin forankring, blir de omtrentlige. Men det betyr ikke at fagspråk er en styggedom. Litt enkelt sagt etterstreber vitenskapene presisjon i sin beskrivelse av et bestemt utsnitt av verden, og dermed kan det være helt nødvendig å holde «livet» på en armlengdes avstand. Som redaktør for akademisk litteratur vil jeg si at faglitteraturen snarere trenger å dyrke mer presisjon. Bedragerske omtrentligheter sniker seg nemlig inn i fagspråket også, for eksempel i verbene: man «adresserer» uten konvolutter, «reflekterer» uten speiling og «representerer» uten representanter, og resultatet er at det virker uklart hva det ene egentlig gjør med det andre. Sammenhengen mellom det ene og det andre uttrykkes også omtrentlig når «i forhold til» brukes om de fleste typer relasjoner, eller at alt «handler om» noe med «fokus». Grunnen til at akademikere skriver slik kan være at de ikke gjenkjenner språklig slapphet, fordi de aldri har blitt gjort oppmerksom på det. Det kan også være at de synes en gåtefull omtrentlighet høres litt akademisk flottenfeiersk ut, og mener at hensyn til leservennlighet ikke er så viktig. Det kan dessuten være fristende å kutte i svingene når man er under tidspress. Nitid arbeid med godt fagspråk er ikke høyt prioritert i akademia – det som gir prestisje er å publisere på engelsk i tidsskrifter på nivå 2. Hvordan bør så språket i en lærebok være? En lærebok, enten den er for ungdomsskolen eller for høyere utdanning, introduserer leseren for fagets arbeidsfelt eller utsnitt av verden og viser hvordan man tenker, jobber og uttrykker seg i faget. Dermed fungerer språket i læreboka som både en inngangskode til faget og som en modell for faglig språkbruk. Funksjonen som inngangskode drar i retning av en leservennlig fremstilling som forenkler det komplekse, gir grunnlagsforståelse og oversikt og ikke minst inkluderer leseren som en mulig deltager i faget, det hele tilpasset alder og forventet bakgrunnskunnskap. Lærebokspråkets modellfunksjon gjør det nødvendig å bruke begreper slik de faktisk brukes i faget. Jeg vil si at man gjør elever og studenter en bjørnetjeneste om man unngår fagbegreper eller om man innledningsvis lærer dem upresise, alternative uttrykk som ikke egentlig brukes i faget. Lærebokas forklaringer er imidlertid ikke nok for å unngå et papegøyespråk der man gjentar ordene uten å forstå innholdet. Begrepsdybde kommer når man bruker fagspråket sammen med lærere og medelever eller medstudenter. Skolens norskfag har et eget fagspråk slik som alle andre fag, det vil vel ingen bestride. I den tidligere nevnte TV-debatten tok så også Hoem til orde for at begreper som «subjekt» og «verbal» absolutt hører hjemme i norskfaget. Merkelig er det da at han ikke vil ha med begrepene for hvordan man arbeider i faget, i hvert fall ikke de «nye» begrepene for hvordan man leser. De fleste fag har presise og nyanserte begreper for ulike arbeidsmåter. Hvorfor skal man i norskfaget nøye seg med «lese» og «skrive» uten nærmere presisjon og uten bevissthet om hva det innebærer? [caption id="attachment_303" align="alignnone" width="211"] Jubileumsutgaven av Norsklæreren diskuterer fagets kjerne.[/caption] Selv om norskfaget bygger på et vitenskapsfag, så er det også en arena for skjellsettende møter med språk, i form av skjønnlitteratur og sakprosa. Norskdidaktikere påpeker ofte at faget har en indre spenning mellom å lære god kommunikasjon og å dannes som menneske. Blant annet tas denne spenningen opp av flere forfattere i den ferske og i dobbel forstand fete jubileumsutgaven av tidsskriftet Norsklæreren. Det er norsklærernes drøm å overvinne fagets indre spenning i gylne aha-øyeblikk der elever opplever at de gjennom fagets blikk får tekster til å åpne seg, og at tekstene til gjengjeld åpner noe i dem selv. Basert på Annie Le Bruns argument i Virkelighetsoverdose, kunne vi tenke oss at det skjer noe sterkt for kropp og sjel når vi konfronterer elevene med tekster skrevet i et språk befridd for omtrentligheter, som taler til sansene, følelsene og drømmene. Dessverre skjer det ofte fint lite. Elevene har kanskje ikke erfaringene eller kunnskapen som skal til for å forstå det de leser, eller de ønsker kanskje ikke berøres av tekster de opplever som fremmede. Det er et spørsmål om sosiale og kulturelle forutsetninger. Man må faktisk lære at lesing byr på språk som uttrykker livet, man må lære å gjenkjenne det, man må lære å like det og man må lære å oppfatte seg som del av et lesende fellesskap. Her har norskfaget en sentral rolle: Gjennom å delta i fagets språk og arbeidsmåter lærer elevene å forstå og sette ord på det de forstår, og slik blir leseropplevelsene rikere og tekstene mer betydningsfulle. Som en av elevene i TV-debatten påpekte: Villanden ble viktigere når de stoppet opp og diskuterte det de leste i klassen. Vi må ta språket tilbake, hevdet Annie Le Brun. Hun tenkte neppe på lærebøker, men det kan vi gjøre. Læreboka er viktig, den formidler fagspråk og arbeidsmåter som elevene trenger. Enten det gjelder ungdomsskole eller høyere utdanning må lærebokforfattere balansere hensynet til lesertilpasning opp mot hensynet til fagets kompleksitet, og både lærebokforfattere, forlagsredaktører og språkvaskere kjemper i tillegg kontinuerlig med bedragerske omtrentligheter som sniker seg inn i fagspråket. Å skrive et presist og passe saftig fagspråk krever hardt arbeid og masse trening. Jeg håper at endringene som skjer i norskfaget vil lære fremtidens elever å gjenkjenne bedragerske omtrentligheter i læreboka så vel som i andre tekster, inkludert tekstene de skriver selv. Jeg håper også at de vil se verdien i både et presist fagspråk og et hverdagsspråk som tør å ta livet inn over seg.   Camilla Kolstad Danielsen" ["post_date"]=> string(19) "2017-03-15 12:54:08" ["blog_id"]=> string(1) "8" } [3]=> object(stdClass)#2688 (5) { ["ID"]=> string(3) "123" ["post_title"]=> string(35) "Russefeiring – konforme normbrudd" ["post_content"]=> string(8645) "For russen oppleves russefeiringa som noe helt spesielt. En grunn er at de bare kan delta en gang i livet. En annen er at de føler at de kan gjøre nesten hva som helst. Ved å anvende noen samfunnsvitenskapelige begreper for å forstå feiringa skal jeg prøve å forklare hvorfor den oppleves som så grensesprengende, hvilken rolle alkoholen spiller og hvorfor feiringa egentlig ikke er så spesiell som deltakerne tror. En anledning til å være upassende Mye av russefeiringa dreier seg om å bryte sosiale normer. Mange av disse normbruddene blir hvert år formalisert gjennom at russestyret lanserer årets russeknuter. Noen knuter handler om å gjøre noe overraskende og flaut som bryter med andres forventninger, som å gå en hel dag med brød på føttene i stedet for sko. Andre knuter løser opp i seksualpraksisene de fleste følger til vanlig, for eksempel ved å belønne dem som har sex i skogen. Mange russ går også ut over listen med knuter når de for eksempel stjeler skilt, plager førsteklassinger eller kommer fulle på skolen. Nettopp fordi det er forventet at russen skal bryte normer på denne måten kan vi også snu på det og si at russen egentlig bare følger normene for russefeiringa. For det er en slags regel for russefeiringa at deltakerne skal bryte mange normer som ellers gjelder. Ta for eksempel uniformen: russen går i nesten identiske bukser og jakker, og tilhørighet til en bussgruppe, for eksempel, markeres bare med logoer og andre merker. Ungdom går ikke med slike klær til vanlig og logoene de syr på jakkene og buksene bryter med måten de ellers markerer gruppetilhørighet på. Men du kan ikke være russ uten å følge normen om å gå i en sånn uniform. Russen skiller seg altså sjelden særlig fra andre russ – de bryter med omverdenens normer, men er samtidig konforme innenfor russefeiringa. Russen ender derfor ofte opp med å bli veldig like hverandre: russelåter er upassende på akkurat den samme måten hvert år, selv om det mest originale ville vært å for eksempel synge om feminisme eller dyrevern. Spiller alkoholen en rolle? En del russ drikker veldig mye alkohol i løpet av feiringa. Blant den russen jeg har intervjuet var det ikke uvanlig å drikke en sekspakning nesten daglig i de tre ukene feiringa foregikk. At en del russ drikker så mye kunne tenkes å forklare hvorfor en del russ oppfører seg så upassende og av og til ulovlig. Men denne forklaringen snur egentlig på den virkelige rekkefølgen. I Norge er det veldig strenge sosiale normer for når og hvor man kan drikke, og hvor beruset man kan være. Det er altså ikke sånn at fordi russen er så mye beruset at de bryter mange andre sosiale normer. Det er heller sånn at fordi russefeiringa er en anledning til å bryte mange normer, så bryter russen også normene som gjelder for når og hvor en kan drikke og være full. For eksempel kommer enkelte russ fulle eller i bakrus på skolen, og dette kan de etterpå fortelle som noe morsomt – en historie som bekrefter hvor dedikerte de var til feiringa. Normalt er ikke det å komme full på jobb noe man forteller om på denne måten, det er snarere et uttrykk for et alkoholproblem. [caption id="attachment_128" align="alignright" width="300"] Alkohol: Hvilken rolle spiller alkohol i feiringen? (Istock.com/LeszekCzerwonka)[/caption] Noen måneder etter russefeiringa… Om vi sammenligner russefeiringa med en annen ungdomsfest som på en del områder ligner ganske mye, kan vi finne støtte for at det ikke er alkoholen som er skyld i at russen bryter mange sosiale normer. Det er heller russefeiringa som oppfattes som en anledning til å gjøre mye man ellers ikke ville gjort, inkludert å drikke mye alkohol. I en studie sammenlignet jeg og min veileder, Willy Pedersen, russefeiringa med fadderuka på universitetet – de to første ukene hvor nye studenter blir ønsket velkommen av andre studenter. Akkurat som på russefeiringa er det å drikke alkohol en sentral aktivitet under fadderuka, den foregår over mange dager og det er veldig mange deltakere. Men til forskjell fra russefeiringa oppfører de nye studentene seg som regel veldig likt det de ellers ville gjort, og sitter mye rundt felles bord og prater for å bli kjent med sine medstudenter. Under fadderuka ble selv det å være synlig beruset oppfattet som et slags normbrudd. Når noen studenter ble veldig pratsomme eller kastet opp (noe som skjer ofte under russefeiringa) så ble dette oppfattet som så spesielt at det ble pratet om i mange dager etterpå, og den som var blitt så full fikk gjerne «fylleangst» (ble veldig flau). Departies Ved å sammenligne med fadderuka kan vi altså se at normbruddene som russen deltar i er kontekstuelt bestemt. Men sammenligner vi med andre ungdomsfester, også i utlandet, kan vi se at det finnes mange fester som har likhetstrekk med russefeiringa. For eksempel drar mange unge nordeuropeere som nattelivsturister til Ibiza eller Sunny Beach, nordamerikanske collegestudenter drar til Mexico på Spring Break og det finnes utallige musikkfestivaler som varer over mange dager og med store festivalcamps. På flere måter bryter deltakerne i slike feiringer med både hverdagen og med de vanlige måtene de fester på, som helgefylla. Sammen med en dansk kollega, Sébastien Tutenges, har jeg derfor kalt denne typen ungdomsfest «departies», som er en sammentrekning av de engelske ordene «departure» og «party». Departies foregår på steder som deltakerne oppfatter som bortgjemte. I en klubb på Ibiza eller i en russebuss er det ikke foreldre, lærere eller arbeidsgivere som kan observere og irettesette deg. Deltakere på disse festene nevner ofte en variant av slagordet «What happens in Vegas, stays in Vegas». Dette er en viktig grunn til at slike fester blir til en anledning til å gjøre mye man ellers ikke ville gjort – deltakerne befinner seg på et sted hvor de føler seg bortgjemt og fri. Ofte hører det myter til stedsnavnene: mange får straks assosiasjoner til ville fester om noen nevner Roskilde eller Tryvann. Tid er også noe annet under departies. Dette er langvarige fester, over flere dager og gjerne flere uker. Men de er også avgrenset i tid: pakketuren til Middelhavet varer kanskje i to uker, og russefeiringa varer sjelden mer enn tre. Denne avgrensningen gir deltakerne en følelse av at det er nå eller aldri, de må bryte normene nå som de har sjansen. En del danske menn på vei hjem fra Ibiza oppgir for eksempel at de kjøpte sex for første gang mens de var der, andre prøver hardere stoffer for første gang. Noen slike aktiviteter er risikable, som å hoppe fra en balkong ned i et svømmebasseng. For russen er det å ha sex i skogen på Tryvann er en slik nå-eller-aldri-erfaring. Deltakere på departies har også en egen stil som bryter med den de ellers ville assosiert seg med. For russen er denne veldig tydelig, med egne klær, egen musikk og egne kjøretøy. For nattelivsturister er det ofte en stil assosiert mer med strandliv, med klubbmusikk og gjerne så lite klær som mulig. Også rusmidler, som cannabis eller MDMA, kan være assosiert med stilen til en bestemt feiring. Konforme normbrudd Russen kan altså oppleve feiringa som helt spesiell fordi de deltar bare en gang i livet, over noen uker, og de får «lov» til å gjøre mye de ellers ikke ville gjort. Den er altså en spesiell erfaring i livet til den enkelte russ. Men mens de deltar, ligner de veldig mye på hverandre: de har den samme stilen og bryter mange av de samme sosiale normene. På denne måten er de konforme. Samtidig ligner russefeiringa på mange andre ungdomsfester som finner sted andre steder i verden. At russen selv føler at feiringa deres er spesiell betyr altså ikke at den er det, sett utenfra. Kilder Fjær, E. G. & Pedersen, W. (2015). Drinking and moral order: drunken comportment revisited. Addiction Research & Theory, 23(6), 449-458. Fjær, E. G., Pedersen, W. & Sandberg, S. (2016). Party on wheels: mobile party spaces in the Norwegian high school graduation celebration. The British Journal of Sociology, 67(2), 328-347. Fjær, E. G. & Tutenges, S. (2017). Departies: conceptualizing extended youth parties. Journal of Youth Studies, 20(2), 200-215.  " ["post_date"]=> string(19) "2017-03-09 14:58:15" ["blog_id"]=> string(2) "10" } }

Reformasjonen og Norge

Postet i historie 24. mars 2017 av Øystein Rian

I år er det 500 år siden reformasjonen startet i Wittenberg i 1517. Martin Luthers kritikk av pavekirken utløste et brudd og en ny luthersk kirke.  

>I Norge var folket fortsatt katolsk da reformasjonen ble tvangsinnført ovenfra og utenfra. Hva ble konsekvensene på kort og lang sikt? Luthers lære og agitasjon Norge var etter 1380 i union med Danmark, som var den sterkeste parten. Kongen var dansk, og dessuten var han hertug i Slesvig-Holstein. I ...

Påske i Norge – undervisningsopplegg for andrespråklige

Postet i norsk andrespråk 22. mars 2017 av Hilde Mari Haugen

Påsken nærmer seg og er dermed et aktuelt tema også i klasserommet. Tradisjonene er kanskje fremmed for mange av deltakerne, og bakgrunnen for påsken er en lang historie. Påske i Norge er en introduksjon til påskefeiring for andrespråklige. Opplegget gir deltakerne kunnskap både om hvordan påsken feires i dag og om den kristne historien. Mange begreper er forklart og gir dermed et utvidet begrepsapparat.

>   Påske i Norge er et undervisningsopplegg laget for ungdomsskoleelever, men vi tror at det kan være nyttig for voksne minoritetsspråklige også. Velg riktig målform og last ned: Påske i Norge_Bokmål ...

Noen tanker om norskdebatten og fagspråk

Postet i pedagogikk 15. mars 2017 av Camilla Kolstad Danielsen

Den nyeste runden i debatten om norskfaget begynte med språket i en lærebok for ungdomsskolen. Litteraturkritiker Knut Hoem mente at språket var akademisk tåkete og at begreper som «lesestrategier» tok plassen til det som burde være kjernen i faget, nemlig skjønnlitteraturen. Kritikken av norskfagets innhold og arbeidsmåter har blitt debattert av andre, men kritikken av fagspråk har i liten grad blitt kommentert.

> Er det sant at fagbegreper tapper språket for livskraft? Hoem syntes læreboka var skrevet i et tørt, abstrakt språk som fjerner elevene fra gleden ved faget. Under den TV-overførte debatten om norskfaget på Parkteateret 1. mars harselerte komiker Linda Eide over «kompetanseheving» og «kom...

Russefeiring – konforme normbrudd

Postet i samfunnsfag 9. mars 2017 av Eivind Grip Fjær

For russen oppleves russefeiringa som noe helt spesielt. En grunn er at de bare kan delta en gang i livet. En annen er at de føler at de kan gjøre nesten hva som helst. Ved å anvende noen samfunnsvitenskapelige begreper for å forstå feiringa skal jeg prøve å forklare hvorfor den oppleves som så grensesprengende, hvilken rolle alkoholen spiller og hvorfor feiringa egentlig ikke er så spesiell som deltakerne tror.

> En anledning til å være upassende Mye av russefeiringa dreier seg om å bryte sosiale normer. Mange av disse normbruddene blir hvert år formalisert gjennom at russestyret lanserer årets russeknuter. Noen knuter handler om å gjøre noe overraskende og flaut som bryter med andres forven...