array(7) {
  [0]=>
  object(stdClass)#3026 (12) {
    ["blog_id"]=>
    string(1) "1"
    ["site_id"]=>
    string(1) "1"
    ["domain"]=>
    string(11) "fagsnakk.no"
    ["path"]=>
    string(1) "/"
    ["registered"]=>
    string(19) "2012-06-14 18:23:24"
    ["last_updated"]=>
    string(19) "2017-11-14 15:13:36"
    ["public"]=>
    string(1) "1"
    ["archived"]=>
    string(1) "0"
    ["mature"]=>
    string(1) "0"
    ["spam"]=>
    string(1) "0"
    ["deleted"]=>
    string(1) "0"
    ["lang_id"]=>
    string(1) "0"
  }
  [1]=>
  object(stdClass)#3032 (12) {
    ["blog_id"]=>
    string(1) "2"
    ["site_id"]=>
    string(1) "1"
    ["domain"]=>
    string(11) "fagsnakk.no"
    ["path"]=>
    string(10) "/historie/"
    ["registered"]=>
    string(19) "2012-11-26 14:01:47"
    ["last_updated"]=>
    string(19) "2017-04-07 11:33:44"
    ["public"]=>
    string(1) "1"
    ["archived"]=>
    string(1) "0"
    ["mature"]=>
    string(1) "0"
    ["spam"]=>
    string(1) "0"
    ["deleted"]=>
    string(1) "0"
    ["lang_id"]=>
    string(1) "0"
  }
  [2]=>
  object(stdClass)#3034 (12) {
    ["blog_id"]=>
    string(1) "3"
    ["site_id"]=>
    string(1) "1"
    ["domain"]=>
    string(11) "fagsnakk.no"
    ["path"]=>
    string(7) "/norsk/"
    ["registered"]=>
    string(19) "2012-11-26 14:02:02"
    ["last_updated"]=>
    string(19) "2017-09-15 11:03:31"
    ["public"]=>
    string(1) "1"
    ["archived"]=>
    string(1) "0"
    ["mature"]=>
    string(1) "0"
    ["spam"]=>
    string(1) "0"
    ["deleted"]=>
    string(1) "0"
    ["lang_id"]=>
    string(1) "0"
  }
  [3]=>
  object(stdClass)#2995 (12) {
    ["blog_id"]=>
    string(1) "7"
    ["site_id"]=>
    string(1) "1"
    ["domain"]=>
    string(11) "fagsnakk.no"
    ["path"]=>
    string(17) "/norskandresprak/"
    ["registered"]=>
    string(19) "2014-11-18 12:00:58"
    ["last_updated"]=>
    string(19) "2017-11-16 09:59:05"
    ["public"]=>
    string(1) "1"
    ["archived"]=>
    string(1) "0"
    ["mature"]=>
    string(1) "0"
    ["spam"]=>
    string(1) "0"
    ["deleted"]=>
    string(1) "0"
    ["lang_id"]=>
    string(1) "0"
  }
  [4]=>
  object(stdClass)#3009 (12) {
    ["blog_id"]=>
    string(1) "8"
    ["site_id"]=>
    string(1) "1"
    ["domain"]=>
    string(11) "fagsnakk.no"
    ["path"]=>
    string(12) "/pedagogikk/"
    ["registered"]=>
    string(19) "2014-11-18 12:34:49"
    ["last_updated"]=>
    string(19) "2017-11-06 08:36:23"
    ["public"]=>
    string(1) "1"
    ["archived"]=>
    string(1) "0"
    ["mature"]=>
    string(1) "0"
    ["spam"]=>
    string(1) "0"
    ["deleted"]=>
    string(1) "0"
    ["lang_id"]=>
    string(1) "0"
  }
  [5]=>
  object(stdClass)#3000 (12) {
    ["blog_id"]=>
    string(1) "9"
    ["site_id"]=>
    string(1) "1"
    ["domain"]=>
    string(11) "fagsnakk.no"
    ["path"]=>
    string(22) "/okonomimarkedledelse/"
    ["registered"]=>
    string(19) "2015-02-06 09:36:14"
    ["last_updated"]=>
    string(19) "2016-06-13 09:03:02"
    ["public"]=>
    string(1) "1"
    ["archived"]=>
    string(1) "0"
    ["mature"]=>
    string(1) "0"
    ["spam"]=>
    string(1) "0"
    ["deleted"]=>
    string(1) "0"
    ["lang_id"]=>
    string(1) "0"
  }
  [6]=>
  object(stdClass)#3001 (12) {
    ["blog_id"]=>
    string(2) "10"
    ["site_id"]=>
    string(1) "1"
    ["domain"]=>
    string(11) "fagsnakk.no"
    ["path"]=>
    string(13) "/samfunnsfag/"
    ["registered"]=>
    string(19) "2012-11-26 14:01:50"
    ["last_updated"]=>
    string(19) "2017-10-17 13:35:41"
    ["public"]=>
    string(1) "1"
    ["archived"]=>
    string(1) "0"
    ["mature"]=>
    string(1) "0"
    ["spam"]=>
    string(1) "0"
    ["deleted"]=>
    string(1) "0"
    ["lang_id"]=>
    string(1) "0"
  }
}
 (SELECT wp_posts.ID, wp_posts.post_title,wp_posts.post_content, wp_posts.post_date, wp_blogs.blog_id FROM wp_posts, wp_blogs
	WHERE wp_posts.post_type = 'post'
	AND wp_posts.post_status = 'publish'
	AND wp_blogs.blog_id = 1)
UNION
(SELECT wp_2_posts.ID, wp_2_posts.post_title,wp_2_posts.post_content, wp_2_posts.post_date, wp_blogs.blog_id FROM wp_2_posts, wp_blogs
	WHERE wp_2_posts.post_type = 'post'
	AND wp_2_posts.post_status = 'publish'
	AND wp_blogs.blog_id = 2)
UNION
(SELECT wp_3_posts.ID, wp_3_posts.post_title,wp_3_posts.post_content, wp_3_posts.post_date, wp_blogs.blog_id FROM wp_3_posts, wp_blogs
	WHERE wp_3_posts.post_type = 'post'
	AND wp_3_posts.post_status = 'publish'
	AND wp_blogs.blog_id = 3)
UNION
(SELECT wp_7_posts.ID, wp_7_posts.post_title,wp_7_posts.post_content, wp_7_posts.post_date, wp_blogs.blog_id FROM wp_7_posts, wp_blogs
	WHERE wp_7_posts.post_type = 'post'
	AND wp_7_posts.post_status = 'publish'
	AND wp_blogs.blog_id = 7)
UNION
(SELECT wp_8_posts.ID, wp_8_posts.post_title,wp_8_posts.post_content, wp_8_posts.post_date, wp_blogs.blog_id FROM wp_8_posts, wp_blogs
	WHERE wp_8_posts.post_type = 'post'
	AND wp_8_posts.post_status = 'publish'
	AND wp_blogs.blog_id = 8)
UNION
(SELECT wp_9_posts.ID, wp_9_posts.post_title,wp_9_posts.post_content, wp_9_posts.post_date, wp_blogs.blog_id FROM wp_9_posts, wp_blogs
	WHERE wp_9_posts.post_type = 'post'
	AND wp_9_posts.post_status = 'publish'
	AND wp_blogs.blog_id = 9)
UNION
(SELECT wp_10_posts.ID, wp_10_posts.post_title,wp_10_posts.post_content, wp_10_posts.post_date, wp_blogs.blog_id FROM wp_10_posts, wp_blogs
	WHERE wp_10_posts.post_type = 'post'
	AND wp_10_posts.post_status = 'publish'
	AND wp_blogs.blog_id = 10)
ORDER BY post_date DESC  LIMIT 0, 4
 array(4) {
  [0]=>
  object(stdClass)#3004 (5) {
    ["ID"]=>
    string(3) "433"
    ["post_title"]=>
    string(24) "Skolehistorie på kartet"
    ["post_content"]=>
    string(7472) "Hvordan ble Norge formet? Mange svar finnes i skolens historie fra 1800-tallet og kan studeres gjennom gamle kart og lærebøker. Derfor bør dette være en sentral del av historiefaget i skolen.

Lære- og lesebøker fra unionstiden beskriver særlig hvordan Norge og Sverige hadde ulike forestillinger om hva unionen skulle være. I Sverige ble geografibøker brukt som et politisk virkemiddel i årene etter 1814. I 1815 utkom de første svenske kartene der begge land var med. Prosjektet med å gi ut slike felles kart over Skandinavien, som det gjerne het, fortsatte de neste tiårene. Geografen Daniel Djurberg gikk mest radikalt til verks, i hans geografiske innføringsbok ble begrepet Skandinavien brukt synonymt med Sverige: «Swerige i vidsträckt Begrep eller Skandinavien består af 2 Hovuddelar: Egentliga Swerige och Norge.» Norge ble altså nevnt i annen rekke, som en del av Sverige.

[caption id="attachment_439" align="alignright" width="212"] Les mer og kjøp boken på cda.no.[/caption]

Gjennom tre artikler i boken Sann opplysning? Naturvitenskap i nordiske offentligheter gjennom fire århundrer har vi sett nærmere på dette. Skolens egen historie gir sterke argumenter for å tas inn som en del av den nasjonale kanon i skolens historiefag. Historie er – og har alltid vært – et sentralt dannelsesfag, og fra tid til annen dukker politiske innspill om å utvide eller styrke skolens historieundervisning. I norsk utdanning har imidlertid skolens egen historie liten plass som kompetanse- og undervisningsområde. Mye tyder på at historieundervisningen vil tjene på å utvide nettopp i denne retningen: Kunnskap om skolens historie kan gi nye og svært fruktbare perspektiver når det gjelder å forstå hva som har formet dagens Norge.​

​Kompetansemålene for historiefaget i grunnskolen legger tydelig vekt på at elevene skal forstå hvordan Norge har blitt det landet det har blitt. Veien å gå for å komme dit ligger imidlertid ganske åpen: Elevene skal finne eksempler på hendelser som har vært med på å forme dagens Norge, ifølge målbeskrivelsen for grunnskolens tiende trinn. De skal også diskutere hvordan samfunnet kunne blitt dersom disse hendelsene hadde utviklet seg på annen måte. Læreverkene som brukes legger opp til en innføring i de store og kanoniserte fortellingene, slik disse passer inn i utformingen av en nasjonal identitet og forståelsen av Norges plass i den globale verden. Disse kanoniserte fortellingene reflekteres også inn i lærerutdanningenes undervisningsmateriale.
Lærebøker og læreplaner er speilbilder av sin egen tid, og forteller oss hvordan samfunnet ville at skolebarna skulle formes.​
Skolen er til enhver tid tvunget til å reflektere over og forholde seg til det samfunnet den er en del av, og har alltid har hatt en avgjørende påvirkningskraft gjennom sitt oppdragelses- og samfunnsmandat. Slik blir også lærebøker og læreplaner speilbilder av sin egen tid, og forteller oss hvordan samfunnet ville at sin tids skolebarn skulle formes. Skolens historie er dermed et tema som kunne styrke skolens funksjon som arena for dannelse i dag. ​ Fortellingen om geografibøkene i unionstiden er ett av mange eksempler som viser hvordan skolen og lærebøkene på 1800-tallet kunne brukes til å formidle helt ulike fortellinger om nasjonal identitet. At Djurberg fremstilte Norge som en del av Sverige, ble naturligvis dårlig mottatt blant nordmenn. I 1832 innledet den norske kartografen Carl B. Roosen et felttog mot Djurbergs bok, der han gjennom flere utgivelser kritiserte Djurberg for «aldeles å ville udslette det gamle Norge». Djurbergs bok måtte konfiskeres, hevdet han, og en dertil skikket forfatter måtte få i oppdrag å utgi en ny geografibok. Noen år senere utga han denne boken selv, i 1839 utkom Norges og Sveriges Geographi for Begyndere. I forordet til førsteutgaven kommenterer Roosen at Djurberg hadde gjort seg skyldig i en «historisk saavel som politisk Forbrydelse», fordi han hadde krenket Norges selvstendighet. ​ [caption id="attachment_447" align="alignnone" width="229"]sann opplysning kart Carl af Forsells kart over den skandinaviske halvøy, påbegynt etter unionsinngåelsen i 1814, sidestilte Sverige og Norge med Skandinavia i tittelen. Eier: Nasjonalbiblioteket[/caption] Sverige og Norge hadde forskjellige forståelser av hva unionen skulle være, de tegnet forskjellige kart og ga forskjellig opplæring til sine elever. De norske reaksjonene reflekterer en stadig mer uttrykt nasjonal identitet; Roosen hadde selv vært aktiv i en rekke symbolsaker, blant annet den pågående striden om feiringen av 17. mai. ​ Men hva hadde skjedd hvis ikke Norges nasjonale identitet hadde begynt å komme til uttrykk? Hva hadde skjedd om svenskenes tidlige forståelse av unionen hadde fått fotfeste i den norske befolkningen, gitt gjennom den enorme påvirkningskraften som ligger i skolens undervisning og undervisningsmateriell? Eller var den norske reaksjonen mot svenske «krenkelser» overdrevne og selvhevdende, på vegne av en ung nasjon? Slike spørsmål kan gjøre historiefaget til et enda mer levende og relevant fag for dagens skole. ​ Lærebøkene fra unionstiden kan også fortelle oss om felles dannelsesprosjekter, og dermed også gi oss innsikt i en kulturarv som er felles for de nordiske land. Denne kulturarven er nært knyttet til den rollen kirken har hatt i landene. Både Norge og Sverige fikk nye lesebøker på 1860-tallet. I både den norske og den svenske leseboken ser man tydelig en felles forankring i evangelisk-luthersk tenkning, ikke minst når det gjelder forståelsen av naturvitenskap. Dyrene, menneskene og alt i naturen ble forklart som Guds skaperverk, og det ble viktig å understreke at det ikke var noen motsetning mellom naturvitenskapens utvikling og kristendommens lære. Naturvitenskapen ble videre fremstilt som et viktig pedagogisk redskap for å hjelpe mennesket å forstå Guds storhet. Slik ville man i begge land forsøke å imøtekomme mulig kritikk fra dem som voktet over kirkens lære, et prosjekt som for øvrig viste seg å være delvis mislykket i begge land. ​ I forbindelse med omleggingen av lærerutdanningen til en femårig masterutdannelse, bør studentenes opplæring i historie vurderes på nytt. Slik vil morgendagens lærere kunne tilby fremtidige samfunnsborgere bredere og dypere forståelse av sin egen historie, og dermed også det samfunnet de selv lever i. Denne teksten sto først på trykk i Morgenbladet 27. oktober 2017." ["post_date"]=> string(19) "2017-11-14 15:00:28" ["blog_id"]=> string(1) "1" } [1]=> object(stdClass)#3003 (5) { ["ID"]=> string(3) "343" ["post_title"]=> string(37) "Nedlastingsrekord for Open Access-bok" ["post_content"]=> string(6167) "Innholdsmarkedsføring er den klart mest nedlastede gratis e-boken fra Cappelen Damm Akademisk i kategorien for vitenskapelige publikasjoner på norsk. Til nå er boken lastet ned mer enn 6000 ganger fra portalen Nordic Open Access Scholarly Publishing (NOASP).   I tillegg er boken eller enkeltkapitler av den lastet ned nær 1000 ganger fra bibliotekenes systemer. Spredning utover dette, ved at lesere deler filer, blir ikke fanget opp av telleverk. – Det er slik vi nå ønsker å publisere vitenskapelig arbeid, sier de som står bak bokprosjektet, forfatterne Jens Barland (bokredaktør) og Arne Krokan, begge fra NTNU, samt Monica Viken og Tor Bang, begge fra BI. [caption id="attachment_349" align="alignleft" width="150"]Innholdsmarkedsføring Boken kan lastes ned gratis i fire ulike formater fra Nordicopenaccess.no.[/caption] – Det kalles open access når innholdet legges fritt og åpent tilgjengelig for alle på nett. For oss som forskere ligger verdien i at kunnskapen vi utgir i en bok blir spredd til mange lesere. Da får vår forskning effekt og mange lærer av den. Slik bidrar den frie tilgjengeligheten til at vår forskning når lengre, sier forfatterne. - Innholdsmarkedsføring er en av de første Open Access-bøkene vi utgav, og den viser hvilket potensiale som ligger i åpen forskningspublisering. Nesten 7000 nedlastninger er svært høyt for en akademisk utgivelse, sier Marte Ericsson Ryste, redaksjonssjef i NOASP. - Vi ser også at nedlastningene holder seg stabilt høyt, samtidig som kanalene for spredning av slike bøker på nett blir bedre og bedre, så denne boka kommer til å bli mye lest i årene framover også.

Norsk forskning på norsk språk

Boken Innholdsmarkedsføring med undertittelen Konsept, forretningsmodeller, juss, etikk og praksis ble utgitt sommeren 2016. ‘Innholdsmarkedsføring’ er slik markedsføring som utnytter det at folk lar seg engasjere av godt medieinnhold. Som følge av digitaliseringen har fenomenet vokst formidabelt. Internett byr på en rekke nye muligheter for slik markedskommunikasjon. De fleste bedrifter og organisasjoner utnytter dette ved å begynne å oppføre seg som «mediehus». Men det er heller ikke fritt for konflikter hvis man for eksempel ser på skjult reklame eller reklame som etterligner og ser ut som artiklene i redaksjonelle nettaviser. I boken undersøker forskerne både fenomenet, hvordan det påvirker pengestrømmene i media, etiske og juridiske konflikter, samt casestudier. Og én ting til; den er skrevet på norsk språk og tar for seg dette innen norske forhold. – Siden fenomenet har vokst først og mest i amerikanske markeder, med tilhørende engelsk litteratur, er det viktig at vi også får litteratur som diskuterer dette under norske forutsetninger. For eksempel har vi i Norge våre egne paragrafer og etikk som er litt annerledes enn i andre land. Derfor må vi også gjøre slik forskning i Norge og skrive det på norsk, slår forfatterne fast. [caption id="attachment_363" align="alignleft" width="615"]Lansering Innholdsmarkedsføring Fra lanseringen av Innholdsmarkedsføring. Fra venstre bokredaktør Jens Barland og medforfatterne Arne Krokan, Monica Viken og Tor Bang, samt forlagsredaktør Ragnhild Hjorth i Cappelen Damm Akademisk.[/caption]

Digitalt publikum

Et moment for å dele boken gratis i digitale kanaler var også at boken blant annet handler om digital markedsføring. – Det betyr at vi ville treffe andre forskere og fagfolk med interesse i vårt tema på deres hjemmebane. Og det har jo vist seg å stemme, sier forfatterne. Videre forteller forfatterne at det først var underveis i prosessen med å skrive boken at de bestemte seg for open access. Først tenkte de tradisjonell bok, men overbeviste seg selv og forlaget om at det ville være smartere å satse på stor spredning gjennom en gratis digital utgivelse. Men da måtte også bokprosjektet finansieres på en annen måte. Produksjonskostnadene forlaget normalt får dekket av inntekter fra boksalget måtte betales på forhånd. Forfatterne søkte og fikk sponsortilskudd fra NTNUs publiseringsfond, Fritt Ord og fra BI. I tillegg fikk de støtte fra Pressens faglitteraturfond til andre typer prosjektkostnader. " ["post_date"]=> string(19) "2017-11-07 11:22:35" ["blog_id"]=> string(1) "1" } [2]=> object(stdClass)#3002 (5) { ["ID"]=> string(3) "362" ["post_title"]=> string(56) "Språk som biologi: Chomsky og den medfødte språkevnen" ["post_content"]=> string(6511) "Mange tenkere har befattet seg med å studere menneskets språklige evne. At språket er et sentralt trekk ved det som har med mennesket å gjøre, er uomtvistelig. Hva språk egentlig er, derimot, har vært gjenstand for uendelige debatter og stridigheter i århundrer. I år har den første norske oversettelsen av Noam Chomskys språkvitenskapelige og språkfilosofiske arbeider kommet ut i serien «Cappelens upopulære skrifter». Boken inneholder også en introduksjon av undertegnede. Den engelske tittelen er Cartesian Linguistics, og på norsk har den blitt hetende Det medfødte språket, noe som kanskje bedre fanger det sentrale innholdet i boken: Deler av den kunnskap vi har om språket er ledd i vår biologiske utrustning som mennesker. Bokens første utgave ble gitt ut i 1966, og leseren kan spørre seg om hvorfor det i 2017 utgis en oversettelse på norsk? Hvorfor Chomsky er viktig Noam Chomsky ble født i 1928 og har hele sitt yrkesaktive liv arbeidet ved MIT i Boston i USA. Der har han vært professor i språkvitenskap og publisert en enorm mengde bøker og faglige artikler. For dette arbeidet fikk han i 1988 Kyoto-prisen i grunnleggende vitenskap – humaniora og samfunnsvitenskapens svar på nobelprisen. Chomsky har også hatt et eget liv som politisk aktivist og kritiker av særlig amerikansk utenrikspolitikk. I sitt 88ende år er Chomsky en aktiv foredragsholder og skriver jevnlig både lingvistiske og politiske tekster, selv om hovedvekten de siste årene utvilsomt har vært rettet mot den politiske virksomheten. I godt over 60 år har Chomsky bidratt med innflytelsesrike og omstridte bidrag til forståelse av den menneskelige språkevnen. Gjennom hele perioden har de tekniske språklige analysene endret seg dramatisk, mens de mer overordnete filosofiske perspektivene i stor grad har bestått. Boken Det medfødte språket gir en unik inngangsport for enhver som ønsker å forstå de overordnede perspektivene og noen av deres røtter i den europeiske idéhistorien. Chomskys mål er ikke å være historisk utfyllende, for det er han ikke, men å tegne noen linjer mellom fortiden og hans egne tanker. I denne boken blir også de språkfilosofiske perspektivene knyttet sammen med de tekniske analysene på en måte som ofte blir antatt implisitt i mange senere arbeider. Det medfødte språket En av Chomskys sentrale tanker er at språkevnen vår er medfødt. Det betyr at vi har en biologisk evne til å lære språk som er unik: Å lære språk er ikke som å lære andre ting. Medfødte evner er ikke noe særegent verken for mennesker eller andre dyr, men vår evne til å lære språk kan ikke forklares ved hjelp av andre kognitive mekanismer. Mange vil mene at denne påstanden vil være Chomskys varige arv, ikke de spesifikke tekniske analysene, men argumentene for at ulike sider ved naturlige språks grammatikk er medfødt. Boken Det medfødte språket tegner opp bakgrunnen for dette. Det finnes en lang rekke argumenter for hvorfor et barn ikke vil kunne lære et språk utelukkende basert på de impulsene det omgis av før og etter fødselen. Disse blir ofte heftig diskutert i fagmiljøene, selv om forskere gjerne ser på ulike empiriske områder som ikke nødvendigvis belyser det samme fenomenet. Motargumenter Et motargument som har fått mye oppmerksomhet de siste årene, er fra språket pirahã, brukt av 3-400 mennesker i Amazonas. Utsagnet Lise hørte at Einar kom for sent til møtet inneholder leddsetningen at Einar kom for sent til møtet. Chomsky og mange andre har, på grunnlag av en rekke empiriske argumenter, hevdet at språklige regler er definert ut fra hierarkiske strukturer, og at denne strukturavhengigheten er medfødt. Språkforskeren og antropologen Daniel Everett har derimot kontroversielt hevdet at pirahã ikke har slike hierarkiske strukturer som inkluderer leddsetninger. Everett mener at mangelen på slike strukturer i pirahã falsifiserer Chomskys tilnærming til språk og hypotesen om at hierarki er medfødt. Imidlertid er det ikke slik at alle språk vil manifestere alle trekk, slik det ikke er gitt at alle språk har leddsetninger. I en artikkel i Samtiden 3-4/16 hevder lingvisten Rolf Theil at dette er en hypotese som ikke kan falsifiseres. Dette er en liten misforståelse da Chomskys påstand innebærer at grammatiske regler er hierarkisk definert. Naturligvis er det eksempler som her også kan diskuteres, men dersom man skulle falsifisere Chomskys perspektiv på hierarkiske strukturer, måtte det være å finne for eksempel det motsatte av mange norske dialekter som alltid har verbet på andre plass. Dersom man fant et språk som systematisk hadde verbet på nest siste plass, ville man ha et språk som ikke passer med Chomskys hypotese. Et slikt språk har man ikke kommet over så langt. Chomsky i dagens forskning De siste 10-15 årene har Chomsky argumentert for at de medfødte egenskapene bør være så få som overhodet mulig. Her er det mulig å si at han kommer andre teoretiske retninger i møte, retninger som har hevdet at det ikke er noe unikt biologisk ved språk. Dette burde legge et godt grunnlag for mer dialog og interaksjon. Chomsky har aldri vært opptatt av språkets sosiale og samfunnsmessige sider, han har ofte argumentert mot at dette gir den «sanne» innsikten i språkets egentlige natur. Mange av dagens forskere som bruker Chomsky, er nok mer opptatt av at språket er dualistisk: Det har både en mental/psykologisk side, og en funksjon som sosialt verktøy. Ulike forskere studerer ulike sider ved språket, noe som bidrar til å skape en mer helhetlig forståelse av språk generelt. Uenighetene er mange, og det er bra for å flytte forståelsen vår av språk fremover. Gitt Chomskys innflytelse er det nyttig at det nå endelig finnes en originaltekst av hans tanker på norsk, tanker som garantert fortsatt vil stimulere til debatt og faglig engasjement i mange år fremover.  
" ["post_date"]=> string(19) "2017-11-06 09:36:22" ["blog_id"]=> string(1) "8" } [3]=> object(stdClass)#2726 (5) { ["ID"]=> string(3) "344" ["post_title"]=> string(53) "Klarer språkvitere å ha to tanker i hodet samtidig?" ["post_content"]=> string(4190) "Språket er det særtrekket som klarest skiller oss mennesker fra de andre medlemmene i dyreriket. Til forskjell fra alle andre arter kan vi bruke språket til å tenke, til å argumentere, til å gjøre narr, til å uttrykke hatefulle ytringer og til bevisst eller ubevisst å posisjonere oss sosialt. Språket er med oss fra fødselen og er på samme tid en essensiell del av vår psykososiale utvikling. På grunn av kompleksiteten i denne menneskelige særegenskapen har studiet av språk de siste to hundre årene vært preget av sterke faglige motsetninger.To ytterligheter Den ene ytterligheten hevder at språket primært er et naturfenomen med iboende strukturer og lovmessigheter som bør studeres på linje med andre naturobjekter. Vi kaller gjerne denne retningen for formell lingvistikk. Den andre ytterligheten insisterer på at språket primært må studeres som et kulturprodukt som ikke kan løsrives fra sosial samhandling. Grovt sett kan vi kalle denne tilnærmingen for sosiolingvistisk. Mellom disse ulike posisjonene har det gjennom historien vært lite dialog. Dermed har det ofte forblitt slik at de fleste lingvistiske studier forholder seg til teori og metode innenfor ett begrenset felt. Slik har det vært i tiår etter tiår; språkforskere holder seg stort sett til dem som likner mest på dem selv, faglig sett. I en viss forstand kan man si at språkvitenskapen er velsignet som får utforske selve kroneksempelet på hvordan kultur og natur er forbundet. Men i realiteten opplever nok mange lingvister selv at dette er en kronisk feide beheftet med vedvarende kjekling og uforsonlighet. Forfatterne av denne teksten har lenge vært frustrert over den manglende interaksjonen og forståelsen på tvers av faglige skillelinjer. Derfor har vi skrevet boka Innganger til språkvitenskap. Teori, metode og faghistorie. En tredje vei I denne boka velger vi en tredje vei, ved å se på språk som både natur og kultur. Vi drøfter teoretiske og metodiske aspekter ved formell lingvistikk og sosiolingvistikk – også sett i forhold til hverandre. Et viktig mål er å gjøre rede for de grunnleggende vitenskapsteoretiske og historiske strømningene som disse to retningene hviler på. Derfor gir boken boka også en ganske grundig innføring i allmenn vitenskapshistorie. Gjennom å se formell lingvistikk og sosiolingvistikk i lys av faghistorien blir det også mulig å få fram hvordan metodiske og teoretiske forhold springer ut av ulike forutsetninger. Målet vårt er på ingen måte at alle språkforskere skal bli enige i alle faglige spørsmål, eller at alle språkvitenskapelige disipliner nå skal smelte sammen til ett forent hele. Vi trenger forskere som fordyper seg innenfor det paradigmet eller den retningen de selv ønsker å utforske. Likevel har vi et lønnlig håp om at en bok som denne kan bidra til å øke bevisstheten og forståelsen på tvers av ulike tilnærminger, og slik øke vår kunnskap om språket som fenomen i verden. På grunn av språkets særegne karakter er det nødvendig med et bredt spekter av teoretiske og metodiske verktøy for å komme til bunns i alle dets hemmeligheter.   [caption id="attachment_353" align="alignleft" width="212"] Forfatterne av boka har lenge vært frustrert over den manglende interaksjonen og forståelsen på tvers av faglige skillelinjer i språkvitenskapen. I denne vitenskapelige monografien velger de en tredje vei, ved å se på språk som både natur og kultur.[/caption]    " ["post_date"]=> string(19) "2017-10-23 09:07:02" ["blog_id"]=> string(1) "8" } }

Skolehistorie på kartet

Postet i fagsnakk 14. november 2017 av Henrik Edgren, Ruth Hemstad og Merethe Roos

Hvordan ble Norge formet? Mange svar finnes i skolens historie fra 1800-tallet og kan studeres gjennom gamle kart og lærebøker. Derfor bør dette være en sentral del av historiefaget i skolen. Lære- og lesebøker fra unionstiden beskriver særlig hvordan Norge og Sverige hadde ulike

forestillinger om hva unionen skulle være. I Sverige ble geografibøker brukt som et politisk virkemiddel i årene etter 1814. I 1815 utkom de første svenske kartene der begge land var med. Prosjektet med å gi ut slike felles kart over Skandinavien, som det gjerne het, fortsatte de neste tiårene. Geografen Danie...

Nedlastingsrekord for Open Access-bok

Postet i fagsnakk 7. november 2017 av Jørgen Brauti

Innholdsmarkedsføring er den klart mest nedlastede gratis e-boken fra Cappelen Damm Akademisk i kategorien for vitenskapelige publikasjoner på norsk. Til nå er boken lastet ned mer enn 6000 ganger fra portalen Nordic Open Access Scholarly Publishing (NOASP).  

I tillegg er boken eller enkeltkapitler av den lastet ned nær 1000 ganger fra bibliotekenes systemer. Spredning utover dette, ved at lesere deler filer, blir ikke fanget opp av telleverk. – Det er slik vi nå ønsker å publisere vitenskapelig arbeid, sier de som står bak bokprosjektet, forfatterne Jens B...

Språk som biologi: Chomsky og den medfødte språkevnen

Postet i pedagogikk 6. november 2017 av Terje Lohndal

Mange tenkere har befattet seg med å studere menneskets språklige evne. At språket er et sentralt trekk ved det som har med mennesket å gjøre, er uomtvistelig. Hva språk egentlig er, derimot, har vært gjenstand for uendelige debatter og stridigheter i århundrer.

> I år har d...

Klarer språkvitere å ha to tanker i hodet samtidig?

Postet i pedagogikk 23. oktober 2017 av Stian Hårstad, Terje Lohndal og Brit Mæhlum

Språket er det særtrekket som klarest skiller oss mennesker fra de andre medlemmene i dyreriket. Til forskjell fra alle andre arter kan vi bruke språket til å tenke, til å argumentere, til å gjøre narr, til å uttrykke hatefulle ytringer og til bevisst eller ubevisst å posisjonere oss sosialt. Språket er med oss fra fødselen og er på samme tid en essensiell del av vår psykososiale utvikling. På grunn av kompleksiteten i denne menneskelige særegenskapen har studiet av språk de siste to hundre årene vært preget av sterke faglige motsetninger.

>To ytterligheter Den ene ytterligheten hevder at språket primært er et naturfenomen med iboende strukturer og lovmessigheter som bør studeres på linje med andre naturobjekter. Vi kaller gjerne denne retningen for formell lingvistikk. Den andre ytterligheten insisterer på at språket primæ...