Har du merket hvor vanskelig det er å følge med på hva en lærer eller annen person sier hvis du er skikkelig stresset? Og hvordan det kan knyte seg i magen – eller dra seg til i nakke, skuldre, hode eller annet sted i kroppen – når stress har tårnet seg opp? Eller hvordan stress kan gjøre deg irritabel, eller kanskje få deg til å bryte ut i tårer?
Du kan sikkert si deg enig i at ingen av oss fungerer optimalt når vi er stresset. Da er vi ikke den beste og mest balanserte versjonen av oss selv. Slik er det også for barn og unge.
En hektisk og utfordrende hverdag
Nyere forskning viser at dagens barn og unge er mye preget av stress. De er i en livsfase der de skal utvikle seg og lære mengder av nye ting. De skal finne en trygg tilhørighet i seg selv og i verden. De skal koble på alle sansene og lære seg både å kjenne på sterke følelser og finne ut av hvordan de skal forholde seg til egne følelser. De skal finne ut av hvem de er, og hva de vil, i møte med hva andre vil, og hva samfunnet forventer av dem. Samtidig skal de ta til seg masse ulik faglig kunnskap – særlig i skolesammenheng.
Det finnes mye forskning på at stress, press, belastninger og traumer går på bekostning av vår evne til å lære. «Overlevelseshjernen» (en betegnelse for de delene av hjernen som trer i kraft under stress) går på bekostning av «Lærehjernen» (en betegnelse for de delene av hjernen som er sentrale for læring, hukommelse og å forankre/integrere hva vi lærer). Det er ikke lett å være barn eller ungdom og skulle ta til seg masse ny lærdom hvis de ofte er i stressmodus.
Det å leve fordrer i seg selv mye av hver enkelt av oss. I perioder kan det føles som alt fungerer fint, med venner, familie, skole, jobb og helse. Men så snur det; en, eller gjerne flere, større og mindre belastninger inntreffer. Du som jeg har nok i perioder følt at hva livet bringer, kan være for mye for deg og hva du kan tåle. Det blir vanskelig å finne en balanse, i deg selv, og i møte med hva andre personer, jobb, skole og familie forventer av deg. I disse periodene er det viktig å ha gode verktøy for å takle livet og til å møte hva livet krever av deg.
Folkehelse og livsmestring i barnehage og skole
Men hvordan sørge for at alle barn og unge i dag får med seg gode verktøy på veien?
Det er ett av spørsmålene som danner grunnlaget for at norske skoler og barnehager har tatt med seg et nytt begrep inn i sine rammeplaner og læreplaner; Livsmestring. I skolen finner vi dette begrepet innenfor det nye tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring. På ulike vis, i ulike fag, skal barn og unge lære å utvikle ferdigheter innenfor å mestre livet. Dette er innført vel vitende om at å mestre livet ikke bare er viktig for den enkeltes helse i kropp og sinn, men også i et folkehelseperspektiv.
Siden det å utvikle ferdigheter til å mestre livets opp- og nedturer har fått en så viktig plass i barnehage og særlig skole, er det naturlig å spørre seg hvordan dette skal gjennomføres, og hvilket innhold og hvilke redskaper som skal tas i bruk.
Les også
Podkast: Gjør yoga med barn til en lek!
Yoga er bra for barn!
I mine øyne er det naturlig at yoga kan være ett av de «redskapene» som tas i bruk innenfor barnehage og skole. Yoga har i mang en forskning vist seg å gi barn og unge (også voksne) gode verktøy til å få et roligere sinn, i en sterkere, sunnere og mer fleksibel kropp, og også til å markant forbedre deres evne til å lære og å huske hva de har lært (blant annet ved å redusere stressreaksjoner generelt, og ved at de delene av hjernen som har med læring, hukommelse og nytenkning, vokser seg sterkere).
Yoga har også vist seg å bedre sosiale og relasjonelle ferdigheter, samt evnen til selvregulering (som innebærer å kunne harmonisere og håndtere følelser, tanker og adferd). Dette passer som hånd i hanske til at det i overordnet læreplan vektlegges at temaet Folkehelse og livsmestring også skal søke å hjelpe det enkelte barn og ungdom til å utvikle et godt selvbilde og en trygg identitet. For når et barn eller en ungdom er mer harmonisk, og evner å mestre livets utfordringer i større grad, så vil det bli mer trygt på seg selv og egne ferdigheter.
Økt evne til selvregulering viser seg også å gjøre at omgivelsene responderer mer positivt på en, og bedrer også slik sett sosiale relasjoner. Resultatet blir at den enkelte rett og slett kan synes bedre om seg selv, som er et viktig element i å skape en trygg identitet: Dette her, det er jeg, og jeg er en som kan mestre mange ting, og er likandes!
Hvem er jeg?
«Å kjenne seg selv» er et relativt vanlig begrep. Det er nettopp hva kroppen vår gjør, den kjenner møtet mellom seg og verden. Gjennom sansene, via kroppens respons på hvordan vi blir møtt og ivaretatt, og mer og mer via følelsene.
En kroppslig identitet og forankring skapes før en personlig identitet blir til. Et lite barn har ikke verbalt språk, men snakker like fullt via kroppen. Om kroppens språk blir hørt, forstått og møtt, kan barnet finne en trygg forankring i, og med, sin egen kropp, og i møte med omverdenen.
Utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet
Barnet har ulike utviklingstrinn det skal igjennom i løpet av oppveksten. Hvert trinn inneholder et sett med kompetanser, ting barnet skal lære seg – og mestre – så godt som mulig. Det første utviklingstrinnet barnet skal igjennom, er å danne en opplevelse av væren, av å høre til. Av å finnes, rett og slett. Og det starter med at barnet blir kjent med seg selv og verden – via kroppen. «Når du har en kroppslig grunnfornemmelse av væren, så er denne med å bære opplevelsen av ʻhvem du erʼ», sier professor Per-Einar Binder i sin bok Hvem er jeg? Om å finne og skape identitet.
Erik Erikson er kjent for sin personlighetsutviklingsteori. Altså hvordan vår personlighet og identitet dannes. Erikson vektlegger ulike utviklingstrinn som barnet gjennomlever, og forteller om hvordan hvert av disse trinnene leder til ulike selvfølelser. Til sist danner summen av alle disse selvfølelsene vår personlighet – eller identitetsopplevelse. For eksempel kan det første trinnet barnet gjennomlever, primært før det danner verbalt språk, lede til at barnet sitter igjen med selvfølelsene «jeg er verdt å elske, jeg er trygg og hører til», eller motsatt; «jeg er en som ikke er verdt å være glad i, jeg er ikke trygg, og jeg hører ikke til her».
Slike selvfølelser blir som indre arbeidsmodeller å regne, i hvordan barnet siden opplever seg selv og sine omgivelser, og følgelig også hvordan det møter seg selv og verden.
Yoga – et godt verktøy for bedre balanse i kropp, sjel og sinn
Det er spennende å finne et felles språk mellom tankene i ulike fagtradisjoner. I yogafilosofien finner vi et interessant system som kan relateres til utviklingen av vår personlighet, som ble beskrevet i tekster svært langt tilbake i tid; Chakrasystemet. Tanken i dette systemet er at kroppen vår er bygd opp av to deler. En fysisk del, og en mer subtil del – bestående av energi, som også kan benevnes som vår livskraft. I noen skrifter beskrives 7 energisentre (andre steder flere enn 7), som alle ligger langs ryggraden. Hvert av disse sentrene kan relateres til de ulike utviklingstrinnene barn og unge skal igjennom på sin reise «mot å finne seg selv»; hvem er jeg, og hvem vil jeg være?
Her er eksempler på hvordan yoga kan støtte utviklingen av 2 av de nevnte 7 trinnene – og jeg har relatert det til psykologiens forståelse av hva slags kompetanser og selvfølelser som skal utvikles – på veien mot dannelsen av en trygg identitet:
Rotchakraet – trygghet, tillit, tilhørighet
En del av yoga er fysiske aktiviteter eller øvelser, kalt for asanas. Til forskjell fra de fleste andre sportslige aktiviteter er det i yoga et fokus på å øve opp kroppsbevissthet. Det innebærer å legge merke til hvordan du gjør øvelsene, hvordan kroppen din er plassert, kjenne føttene dine mot underlaget, ha fokus på en rolig og langsom pust inn og ut av nesen, og å være mest mulig til stede i hver bevegelse, hvert øyeblikk.
Økt kroppsbevissthet forebygger ikke bare skader, men hjelper også barna å utvikle evnen til å kjenne når de er sultne, trøtte, er kalde eller varme. Hvilket igjen er viktig for å bygge opp deres evne til å regulere seg selv, som er essensielt for at de blant annet skal kunne fungere godt sosialt, og finne ro i kropp og sinn. Yoga kan kort og godt hjelpe oss med å lande i vår egen kropp, å komme «hjem til oss selv». Til å få en rotfestet opplevelse av hvem vi er.
Hjertechakraet – empati, relasjoner, selvregulering
Gjennom yoga sine ulike deler – fysiske øvelser, pusteøvelser, mindfulnessfokus, meditasjoner og yogafilosofi – øver vi opp evnen til å møte, favne og romme oss selv og livet, slik det er. Blant annet ved å få en bevissthet om at det er naturlig med endringer. Vi prøver å forbinde oss til naturen, til at også i oss, og i livet, bor naturens mange skiftninger. Det er like naturlig å oppleve kalde vinterdager, som varme sommerdager, iblandet en og annen storm, og til tider en naturkatastrofe. Det er naturlig å føle hva vi føler, tenke hva vi tenker, og oppleve hva vi opplever. På samme tid øver vi på å få en forståelse av at vi er mer enn våre følelser, tanker og handlinger.
En av de mange måtene yoga øver opp alt dette, er ved å fokusere på de ulike øvelsene sine navn. La oss ta øvelsen kobrapose som eksempel. Hva kjennetegner en kobra? Den er fleksibel, rask, ser seg om, kan fange sin egen mat hurtig, og den kan skifte ham når den har vokst ut av sitt gamle skinn.
I yogastunden kan vi når vi instruerer øvelsen, relatere kobraen sine egenskaper til barnas eget liv. Snakke om at også de noen ganger trenger å handle raskt, å være smidige og fleksible. De kan også gi seg selv næring, ikke bare i form av mat, men i form av å lytte til hva de trenger, og så handle etter det. Og, de kan vokse på sine erfaringer, på sine såkalte feiltrinn, på hva livet lærer dem. De kan bli klokere, mer vennlige mot seg selv og andre. De kan også skifte ham når de har vokst ut av den forrige. De kan alltid bli en «større» utgave av seg selv.
Test ut yoga med barn og unge!
Gå i gang og bli kjent med yoga på egen hånd. Det er først gjennom selv å kjenne effekten av yoga at du vil kunne bringe det videre – til barn og unge du har med å gjøre. Det vil være en skattkiste med gode verktøy du i så fall introduserer for dem, som de kan bruke på sin reise i livet.
Det er lettere for barn og ungdom å lære alt de skal lære, å utvikle alt de skal utvikle, inkludert å finne ut av hvem de er – og danne seg en trygg identitet, når de finner ro, balanse og føler mestring. Og du kan hjelpe dem med å innarbeide konkrete verktøy – nyttige for å skape bedre balanse i kropp, sjel og sinn i møte med livets mange utfordringer. Det er livsmestring.
Vil du lære mer om yoga for barn og ungdom?
I 5 podkaster kan du høre meg fortelle mer om yoga, barn og unge. Prøv ut konkrete øvelser og få med deg gode tips og råd på veien: https://www.www.fagsnakk.no/helse/psykisk-helse/podkast-gjor-yoga-med-barn-til-en-lek/
Du kan også lese mer i min bok Lek med yoga, og den kommende boken Yoga og livsmestring i skole og oppvekst.