Pionerbosetningen av Norge

Postet i historie 23. november 2012 av Arnt-Erik Selliaas
Ved hjelp av seismiske data fra oljeindustrien har forskere rekonstruert deler av det gamle landskapet som nå ligger på bunnen av Nordsjøen. For 7 500 år siden var det tørt land. Bildet viser rekonstruksjon av en boplass fra eldre steinalder i Shotton River Valley, et område som ligger i Doggerbankområdet i den sørlige delen av Nordsjøen. Boplassen ligger ved vannkanten der to elver møtes. Vi ser hytter, fisk og huder til tørk og en kano. © Dr. Eugene Ch’ng, Universitetet i Birmingham.

Nytt interaktivt kart i Historisk atlas digital: Kart nr. 100 i Historisk atlas digital er et nytegnet kart over den første bosetningen av Skandinavia, den såkalte pionerbosetningen.Et slikt kart har ikke vært tegnet før. Det viser vandringsveiene fra Europa etter hvert som isen trakk seg tilbake over Skandinavia for ca. 11 000 år siden. Kartet viser også utbredelsen av iskappa over Skandinavia i samme tidsrom og avgrensningen av Nordsjøfastlandet, eller det som i forskningen nå kalles Doggerland.

Ny forskning

Den britiske skipperen Pilgrim Lockwood fikk i 1931 en 21 cm lang beinharpune med mothaker i trålposen på Leman og Ower-banken ca. 40 km utenfor Norfolk-kysten i Storbritannia i 1931. Med dette funnet og andre funn av menneskeskapte gjenstander på havbunnen fikk forskerne bevis på at jegere og sankere en gang hadde oppholdt seg på det som det enorme landområdet mellom Storbritannia og Danmark.

Vårt kart over Doggerland er basert på professor Bryony Coles’ artikkel «Doggerland: a speculative surve» i Proceedings of the Prehistoric Society, 1998. Det er selvsagt umulig å lage et helt presist kart over det området som var tørt land for ca. 10 000 år siden. Det forteller professor Vince Gaffney ved University of Birmingham i videoen Mapping Doggerland.

Det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet Nature hadde en artikkel i 2008 om den samme problematikken: «Archaeology: The lost world»:

Fagkonsulent på vandringsveiene har vært arkeolog Ingrid Fuglestvedt, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo.

Doggerland og pionerbosetningen av Skandinavia

Ved istidens slutt ca. 9 500 år før vår tidsregning (f.Kr.) var det et landområde som forbandt Jylland med sørøstkysten av England, og som var en del av det europeiske kontinentet. Dette Nordsjølandet har i faglitteraturen fått navnet Doggerland. Doggerlands utbredelse er usikker, men på kartet presenteres utbredelsen på grunnlag av forskning av professor Bryony Coles ved University of Exeter. Den bygger på geologiske data og er en tentativ framstilling av fjord- og elvesystemer på Doggerland. Kun Norskerenna adskilte Doggerland fra sørvestkysten av Norge. På det smaleste kan Norskrenna ha målt omkring 100 km.

Doggerland eksisterte fordi den nordlige delen av Skandinavia var presset ned av tykke isbreer. Det førte dels til at landmassene under Nordsjøen ble presset opp, samtidig som havnivået var lavt fordi store deler av klodens vannmasser var bundet i is.

Trålere har fått opp menneskeskapte gjenstander av stein og bein fra havbunnen, så vel som rester av dyr som levde der. Doggerland var bebodd av mennesker.

Arkeologene bruker begrepet pionerbosetningen om den eldste bosetningen i Skandinavia under og like etter istidens sluttfase. Pionerbosetningen i Norge kan ha vært nært knyttet til bosetningen på Doggerland og det nordvesteuropeiske fastlandet for øvrig. På kontinentet samles bosetninger og funn fra denne perioden under begrepet Ahrensburgkultur. I Norge omtales disse eldste funn som Fosnakulturen.

En regner med at de aller tidligste spor av mennesker i Norge kan dateres til ca. 9 500–9 200 f.Kr. De kan ha tatt seg over Norskerenna fra Doggerland eller via den svenske vestkysten. Mobile jegere og sankere flytter seg raskt, og arkeologene mener at hele kysten og deler av innlandet har vært besøkt i løpet av relativt kort tid.

Issmelting, blant annet i Nord-Amerika og på Grønland, og landheving i Skandinavia førte til at havnivået økte sterkt. I tusenåret etter pionertiden sank Doggerland i havet, og det gjorde også deler av Sør-Vestlandet, som nå er havbunn utenfor Lista og Jæren. Ca. 7 000 f.Kr. ble siste rest av Doggerland overskyllet av havet.

 

Om forfatteren

Arnt-Erik Selliaas er redaktør for historie, geografi og samfunnsfag for videregående skole. Nå arbeider han med ettbindsutgave av Historie Vg2 og Vg3 og revisjon av GEOGRAFI. De siste par årene har han brukt mye tid på historiske kart – både på papir (Historisk atlas) og på nett (pc/mac og iPad). Han storkoser seg med kuriositeter og er en ivrig slektsforsker, han er skøytenostalgiker og graver seg ned i historiske petitesser.

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.