Cappelen Damms historieseminar 2014

Postet i historie 25. mars 2014 av Heidi Helgestad

I Norge står 2014 i 1814’ s tegn, med et stort anlagt jubileum om selvstendighet og begynnelsen på det moderne Norge. I resten av Europa er det annerledes. Der er det 1914, hundreårsmarkeringen for utbruddet av første verdenskrig som står i fokus.

Urkatastrofen som felte fire keiserriker og slapp løs kommunismen, fascismen og den totale krig i verden. Selv Norge ble merket av krigen på mange måter. Hvilke linjer kan vi trekke fra disse to skjebneårene opp til vår tid?

Vårt årlige historieseminar var fredag 21. mars på det nye Astrup Fearnley Museet, – en vakker ramme for en fagrik dag med nærmere 200 historielærere fra hele landet.Tusen takk til alle som bidro og var der.Du kan se alle foredragene fra seminaret på videospilleren over. Del dem gjerne med kolleger og elever. Du finner flere foredrag på Cappelen Damm TV, cdu.no/cdtv.

Naviger mellom foredragene ved å klikke på de fire prikkene under playknappen.

Foredragene

1. Alle tiders historie i undervisningen ved Trond Heum

I vår nye historiesatsing Alle tiders historie er det tatt helt nye grep i forhold til læreboktekst og læreplanmål. Presentasjon og praktisk bruk av verket vises ved å ta utgangspunkt i kapitlet om første verdenskrig. Trond Heum er lektor og fagutvikler i historie ved Sandefjord videregående skole og en av fire lærebokforfattere.

2. 1814 – krig, nederlag, frihet ved Ramus Glenthøj

Etter ufrivillig å ha blitt kastet inn i napoleonkrigenes malstrøm med Københavns bombardement i 1807 ble Norge og Danmark etter stormaktenes vilje skilt fra hverandre i 1814. For den danske stat var «tapet av Norge» det største territorielle og befolkningsmessige i historien. Adskillelsen var et nederlag som fikk danskene til å dyrke og omforme den nasjonale historie, kultur og identitet i et forsøk på å gjenreise nasjonen. I Norge er 1814 derimot blitt til mirakelåret. Men den norske gjenfødsel betød at nordmennene på samme måte måtte gjenskape hva det ville si å være norsk. Hva førte til nederlaget i krigen i 1814, hvordan påvirket krigen Danmark og Norge, og hva betød det for den norske og danske selvforståelsen? Rasmus Glenthøj er post.doc. ved Syddansk Universitet. Han er en god formidler og har skrevet flere bøker, blant annet Skilsmissen.

3. How Europe went to war in 1914 ved Christopher Clark

I dette foredraget får vi en dypere forståelse av hendelsene som første til utbruddet av første verdenskrig i 1914. Et av hovedspørsmålene er om det er riktig å gi Tyskland skylden for første verdenskrig. Eller skyldes det at de andre europeiske landene så og si ikke fulgte med på det som foregikk? Christopher Clark, professor ved Cambridge University og ledende innenfor moderne europeisk historie. Han er forfatter av bestselgeren “Th16:30e Sleepwalkers” og er en ettertraktet foredragsholder. Her kan du lese Clark’s artikkel i the Guardian, publisert 16.01.2014: «Echoes of 1914: are today’s conflicts a case of history repeating itself

4. Krig og stormakters vekst og fall fra 1914 til i dag ved Geir Lundestad

Geir Lundestad er direktør i Den Norske Nobelkomite og professor ved Universitetet i Oslo. Flere av hans bøker om historie og internasjonal politikk etter 1945 har vært av internasjonal interesse.

High Priestess/Zweistromland

The High Priestess/ Zweistromland. Skulptur 1986–89, Anselm Kiefer,

The High Priestess/ Zweistromland. Skulptur 1986–89, Anselm Kiefer,

Bakgrunnen for scenen på seminaret er denne vakre monumentalskulpturen, utført 1986–89 av Anselm Kiefer, eid av Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst, Oslo. Skulpturen er formet som en stor bokhylle der det står og ligger omtrent 200 gedigne blybøker, tilsynelatende uryddig plassert på to enorme stålhyller, skrått vinklet mot hverandre og adskilt i midten av en tung glassplate. Bøkene som veier ca. 300 kg hver, kan i likhet med virkelige bøker, tas ut av hyllene og «leses».

Verket er ikke enkelt å forstå, noe som forsterkes av dets doble tysk/engelske tittel. Zweistromland, landet mellom de to flodene, skaper assosiasjon til det gamle Mesopotamia med elvene Eufrat og Tigris, og bøkene fører tanken hen på biblioteket i Babylon. Mesopotamia fremstår som kulturens vugge, en Edens hage der elvenes vann sørget for at jorden var fruktbar. Men vannet kan også være destruktivt, forårsake flomkatastrofer og legge land øde. Tittelen The High Priestess refererer til en kvinnelig figur på et Tarot-kort. Hun er yppersteprestinnen som fremstilles idet hun holder frem en bok. Hun representerer den personifiserte visdom, akkurat som en boksamling kan være en metafor for den samlede kunnskap.

Om forfatteren

Heidi Helgestad
Heidi Helgestad

er markedsansvarlig for fagene norsk, samfunnsfagene og historie på videregående skole. Hun har utdannelse i kommunikasjon og nordisk (UiO).


E-post: heidi.helgestad@cappelendamm.no

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.