Sjørøveri og folkerett

Postet i historie 12. desember 2016 av Magne Frostad

Pirater i eventyr og virkelighet. I populærkulturen møter vi piratskikkelsen i dramaer lagt til det klassiske pirateriets gullalder, ca. 1700-1730. Typiske eksempler er kapteinene Jack Sparrow fra filmserien Pirates of the Carribean og James Flint fra tv-serien Black Sails.

I min ferske bok, Voldelige hav. Pirateri og jus, tar jeg for meg sjørøveriet og kaperfartens historie. Hovedfokus er lagt på dagens pirater, som nok er mindre eksentriske enn de nevnte, og ofte inngår i organiserte kriminelle nettverk, der løsepenger for mannskap, skip og last er målet. For den klassiske sjørøver, derimot, var hovedhensikten plyndring av last.

Piratenes og kapernes historie i lys av folkeretten

Voldelige_hav_omslagsforside-lavopplost

Magne Frodstad: Voldelige hav. Pirateri og jus. Les mer om boken på www.cda.no.

I boken beskriver jeg den historiske utviklingen av sjørøveriet. Hovedvekten er likevel lagt på hva folkeretten anser som pirateri i dag og hvilke fullmakter statene har til å gripe inn. Jeg ser også nærmere på vår tids mest profilerte «pirathavn»: Somalia. I tillegg til å fortelle sjørøvernes historie, gir jeg en rettshistorisk beskrivelse av piratenes halvbrødre; kaperne. Sistnevnte seilte med autorisasjon fra myndighetene, og var på mange måter et privatfinansiert sjøforsvar.

Den norske kaperfarten

Kaperne hadde bemyndigelse til å tvinge skipene inn til havn, der en særskilt opprettet domstol – priseretten – tok stilling til om skipene lovlig kunne oppbringes, og om eiendomsretten til skip og/eller last kunne fratas eierne. Den norske kaperfarten under Napoleonskrigene etter flåteranet i 1807, er et eksempel på dette. I teorien var forskjellene mellom pirater og kapere betydelige, men i praksis kunne det være en nokså uklar grense mellom de to. Imidlertid ser det ut som om den norske kaperfarten i stor grad var i overensstemmelse med folkerettens krav.

Det moderne sjørøveriet

I nyere tid har somaliske pirater dominert nyhetsbildet. For tiden sitter de på gjerdet og venter på at utenlandske marinefartøyer skal dra hjem, at de væpnede, private sikkerhetsvaktene skal mønstre av handelsskipene, og at shippingsnæringen skal redusere sikkerhetstiltakene på fartøyene. Hvis det skjer, og piratene ikke har funnet seg annen syssel, vil de med stor sikkerhet slå til igjen. I mellomtiden finner det meste av pirateriet sted i farvannene utenfor Indonesia, Vietnam og Nigeria. I sistnevnte land blir angivelig 2/3 av angrepene aldri rapportert.

Norge sterkt berørt

Norge har en omfattende handelsflåte. Vi befinner oss til enhver tid på de ulike verdenshav og er dermed sterkt berørt av dagens piratvirksomhet. Norges engasjement har blant annet kommet til uttrykk gjennom fregatten KNM Fridtjof Nansens innsats utenfor Afrikas horn ved to anledninger, senest i 2013.

Om forfatteren

Magne Frostad har skrevet boken Voldelige hav - Pirateri og jus som nylig utkom på Cappelen Damm Akademisk. Han er professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Frostad er utdannet ved Universitetet i Tromsø, Stockholms universitet, University of Nottingham, Universität des Saarlandes og University of Oxford.
E-post: magne.frostad@uit.no

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Anbefalte innlegg