Boktips

Boktipsene har ofte en sammenheng med blogginnleggene. Digitale produkter går også inn under boktips

Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016

I denne boka drøftes konsekvensene av minoritetspolitiske tiltak overfor samene som urfolk, og de fem gruppene som i 1998 fikk status som nasjonale minoriteter: rom, romani, kvener, skogfinner og jøder. De ulike kapitlene formidler ny forskning om politikken overfor de ulike gruppene, og gir tankevekkende innblikk i myndighetenes ulike strategier overfor disse gruppene – og hvordan de politiske strategiene har endret seg over tid.

Kirkeordinansen av 1537 Kirkeordinansen, eller kirkeloven, av 1537 markerer bruddet med Den katolske kirke og innføringen av reformasjonen i Norge. Den står i en særstilling blant kildeskriftene fra reformasjonstiden. Loven ble utstedt av den dansk-norske kongen Christian III og fungerte som en «håndbok» for den nye, evangelisk-lutherske geistligheten. Her finner vi hele programmet for nyordningen av kirken, med detaljerte forordninger om gjennomføringen av gudstjenester, kirkelige handlinger, prestenes øvrige oppgaver, undervisning m.m. I tillegg inneholder den kongens «fortale», hvor Christian III greier ut om forholdet mellom stat og kirke i den lutherske folkekirke.

Da reformasjonen kom til Norge beskriver hvordan den norske kirken måtte vike plassen for den danske kongemakten mot slutten av 1530-tallet – og hvilke konsekvenser dette skulle få for Norge. Etter at Christian IIIs tropper hadde inntatt Trondheim og underlagt seg Nidaros bispedømme våren 1537, ble kirkens eiendommer og inntekter i Norge overtatt av kongemakten. To år seinere, sommeren 1539, samtykket nordmennene i kongens nye kirkeordning og religion, den evangelisk-lutherske. Dermed var reformasjonen innført i Norge. Ved maktovertakelsen i Danmark (1536) hevdet Christian enerett til all offentlig myndighetsutøvelse. Heretter skulle det bare være en øvrighet og et verdslig regiment, het det. Følgelig tok han ansvaret for religionsutøvelsen og etablerte et offentlig religionsvesen felles for Danmark og Norge. Religionen ble et aspekt ved staten, som dermed ble konfesjonell.

De Castbergske barnelover 1915-2015 De Castbergske barnelover var både en viktig sosialpolitisk reform og et rettslig nybrottsarbeid, som sikret likestilling mellom barn født i og utenfor ekteskap. Den familierettslige delen var svært kontroversiell og splittet både Stortinget og samfunnet utenfor. Det ble ført en uforsonlig debatt om moral, om ekteskapet som samfunnets bærende fundament og om likestilling mellom mann og kvinne. Med Johan Castbergs ubøyelige politiske gjennomslagskraft og med Katti Anker Møller som uvurderlig støttespiller i samfunnsdebatten, ble den mangeårige kampen for barnelovene kronet med seier 10. april 1915. Norge ble et foregangsland på det barnerettslige feltet.

Den samiske medborgeren Etableringen av Sametinget ved lov i 1987 har gitt den samiske befolkningen en helt spesiell politisk stilling i Norge som medlemmer av to politiske systemer: det samiske og det norske. Den samiske medborgeren kaster et nytt lys over den samiske befolkningens borgeridentitet, politiske interesser og deltakelsesmønster.

Fornyelsen som forsvant. Et kritisk blikk på Den katolske kirkes utvikling fra 1850 til i dag drøfter det forfatteren beskriver som en krise innenfor Den katolske kirke. Linjene trekkes fra den kirkelige «antimodernismen» som dominerte fra 1850 til 1950, før Det andre vatikankonsil (1962–65) brakte med seg viktige reformer og forslag til fornyelse av kirken. Utover 1970-tallet stoppet imidlertid denne reformprosessen opp. Antimoderne holdninger vendte tilbake og skapte grobunn for en nykonservativ og reaksjonær katolisisme. I følge forfatteren toppet krisen seg under pave Benedikt XVI. Boka dokumenterer blant annet Den katolske kirkes unnfallenhet i forhold til de mange overgrepssakene som er avdekket de siste tiårene, og setter et kritisk søkelys på de offisielle katolske holdningene i spørsmål om alt fra likestilling og skilsmisse, til fascisme og høyrepopulisme. Den katolske kirke i Norge preges også i stor grad av reaksjonære holdninger og tankesett, ifølge forfatteren. Resultatet er at katolisismen, både nasjonalt og internasjonalt, befinner seg på kollisjonskurs med den moderne verden. Og til tross for en viss bedring under pave Frans, har problemene så langt ikke blitt løst.

Krigskunstens historie. Fra 1500 til i dag beskriver på levende vis hvordan krigføring har utviklet seg fra kruttet tas i bruk på midten av 1400-tallet, fram til de høyteknologiske krigene i vår egen tid. I løpet av disse århundrene har prinsippene for krigføring, finansiering av krig og militær tenkning endret seg radikalt. Samtidig viser forfatteren hvordan teknologi, politikk og samfunnsliv har preget måten krig er blitt ført på, og ikke minst hvordan mennesker til ulike tider har tenkt og følt om krig. Krig har til alle tider vært en viktig del av den historiske utviklingen, samtidig som skiftende sosiale og politiske forhold på avgjørende vis har påvirket hvordan kriger har blitt utkjempet. Skal man forstå fortiden – og tiden vi lever i nå – må man simpelthen ha kjennskap til krigføring og bruken av militærmakt opp gjennom historien. Krigskunstens historie gir i så måte en unik oversikt over 500 års militærhistorie.

Indiske utfordringer Det har gått sport i å enten spå Indias nært forestående fall, eller å hevde at landet seiler opp som en framtidig stormakt, både økonomisk og politisk. Hvor er så dette gigantiske landet på vei? Framfor å gi bastante svar, gir Indiske utfordringer en mangefasettert og dyptloddende innføring i de utfordringene det samtidige India står overfor. Boka formidler status på en rekke forskjellige samfunnsområder, som nasjonsbygging, økonomi, fordelingspolitikk, demokratiets vilkår og utenrikspolitikk – og viser derigjennom kompleksiteten i det indiske samfunnet.

Innføring i historiebruk Boken viser hvordan en kultur eller et samfunn bruker fortiden i form av minnesmerker, høytidsdager, undervisning, festivaler eller reklame.

Krig og fred i det lange 20. århundre Boka gir nye innblikk i det internasjonale maktsystemet og den kalde krigens historie. I tillegg presenteres de maktpolitiske utviklingstrekkene i Europa, Midtøsten, Afrika, Sør-Asia og Øst-Asia. Bokas avsluttende del omhandler bestrebelsene på å skape fred og utvikling. Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik er redaktører på boka og har samlet noen av landets fremste eksperter innenfor internasjonal historie.

Historisk atlas Historisk atlas har høy faglig kvalitet i kart, tekst, bilder og pedagogiske løsninger. Oppslagene er oversiktlige, illustrasjoner og tidslinjer gjør leseren nysgjerrig på teksten og hendelsene.

Historisk atlas digital Historisk atlas digital for iPad inneholder interaktive kart som visualiserer viktige hendelser og historiske prosesser, fra de eldste sivilisasjoner til vår tid. De historiske kartene levendegjør verdenshistorien og kan være et verdifullt supplement til undervisning og studier.

Historisk atlas digital Lærerlisens Historisk atlas digital er en digital læringsressurs med 100 interaktive kart som visualiserer viktige hendelser og historiske prosesser fra førhistorien til vår tid.

Midtens rike Med et spenn på over 4000 år av Kinas historie, gir forfatteren oss en spennende innføring i landets dynastier, myter og kunst – og byr på nære møter med enkeltpersoners fortellinger og skjebner. Vi møter pionerer og oppdagere, bønder og keisere, og føres helt frem til Maos maktovertakelse i 1949 og vår moderne tid.

Maos rike – En lidelseshistorie Maos rike – En lidelseshistorie  forteller den kritikerroste forfatteren Torbjørn Færøvik om hva som skjedde under Mao.