Selvhjelpsbok for ferske lærere

Postet i norsk 16. januar 2014 av Kirsten Kalleberg

I desember 2013 kom Håndbok for ferske lærere ut på Universitetsforlaget. Vi har intervjuet forfatterne Ruth K. Moe og Harald Ødegaard, som begge er lærere på Engebråten skole i Oslo. Ruth har utviklet grammatikk-kortstokken  LES som trener ordklasser og setningskonstruksjon. Harald var med som norsklærer i dokumentarserien «Klasse 10B» som ble vist på NRK i 2010 og han er kjent for Peer Gynt-stuntet i  Kunnskapsdepartementets kampanje Gode lærere gjør faget levende! i 2012. For tiden er han også lærebokforfatter på norskverket Fabel. Håndbok for ferske lærere  – som anbefales varmt – inneholder en rekke kapitler som er personlige og humoristiske i formen samtidig som boka er spekket med konkret og nyttig informasjon. Her kan man lese om å lede en klasse, jobbe med utfordrende elever, planlegge og lede et foreldremøte, ikke bli overmannet av vurderingsarbeid og rettebunker – og man får en forståelig og klar introduksjon til skolen som organisasjon.  Boka inneholder også en ordliste over skolens stammespråk. Forfatterne underviser i norsk og samfunnskunnskap, men boka passer for alle ferske lærere. Den mer erfarne lærer vil kunne glede seg over essayistiske tilstandsrapporter fra skolehverdagen. Les mer om boka og se innholdsfortegnelse og et utdrag fra kapittelet om klasseledelse her.

Ruth og Harald med HåndbokaHva satte dere på ideen til å lage denne boka?

Harald: Vi har jobbet som lærere i mange år, og i løpet av den tiden har vi sett mange frustrerte unge lærere i møtet med det berømmelige praksissjokket. Våre erfaringer med studenter og unge kollegaer er at de ofte brenner inne med mange ubesvarte spørsmål knyttet til den praktiske hverdagen. Mange kvier seg for å be om råd og hjelp når de møter nye utfordringer de er i tvil om hvordan de skal løse. Mange uttrykker også at de opplever at det finnes lite relevant litteratur knyttet til praksis og lærerhverdagen. Derfor tenkte vi; hvorfor ikke dele vår erfaring med unge lærere på vei inn i skolesystemet? Hvis vår erfaring kan bidra til å gjøre hverdagen for ferske lærere litt enklere, så er vel ingenting bedre enn det? Derfor en enkel håndbok, overlevelsesguide, for å unngå noen av de feilene og fellene som kan møte nyutdannede lærere. Ruth: Ja, etter å ha sett og snakket med flere flotte nyutdannete lærere i årenes løp, som gikk gjennom den samme tunge prosessen -uten at skolesystemet per i dag har en formalisert og fullgod måte å ivareta dem på – kom ønsket om å gi de nye informasjon og en klapp på skulderen, i bokform.

Hvorfor trenger ferske lærere en håndbok?

Harald: Fordi arbeidsfeltet er så enormt, og fordi du allerede første arbeidsdag blir kastet ut i en hverdag spekket med mange ulike arbeidsoppgaver som du må ta tak i med en gang. Her er det ikke noen myk innføringsperiode. Plutselig står du der, alene i klasserommet, med en haug med ulike unger som alle krever sitt. Når det skrives håndbøker for nyskilte og folk som er opptatt av stabling av ved, så fortjener også ferske lærere en håndbok som kan gi dem noen tips i hverdagen. Vi tenkte at en bok som kan gi noen praktiske tips i en hektisk lærerhverdag kanskje kunne være til hjelp, slik at man på egenhånd kanskje kan finne ut av hvordan man skal løse og prioritere utfordringene som står i kø den første tiden.

Er det annerledes å være fersk lærer enn å være ny på en annen arbeidsplass?

Ruth: Vanskelig å uttale seg om, ettersom jeg aldri har jobbet for eksempel som byråkrat i staten eller skiftarbeider i Nordsjøen; hvert yrke har nok sine utfordringer når en er ny. Jeg har likevel lyst til å poengtere noe som jeg tror utenforstående ikke helt forstår; som lærer har du minst to jobber samtidig. Du skal være faglig oppdatert og lage gode planer pedagogisk, sosialt (for eksempel gruppeinndeling og samarbeidspartnere) og faglig for undervisningsøktene, og dette i seg selv er tidkrevende og omfattende arbeid. I tillegg skal du stå på «scenen» og holde tretti levende mennesker i ånde mange timer i uken, noe som kan være nokså krevende mentalt. Du kan ikke tusle inn i klasserommet om morgenen, sette deg ned med en kopp kaffe og ta dagen som den kommer; du må være «på» fra første øyeblikk. En programleder i TV som skal underholde publikum i tre kvarter en gang i uka har et helt team i ryggen. I klasserommet er du alene, og du har et krevende og kritisk «publikum». Harald: Jeg har ikke noen erfaring med andre arbeidsplasser, men jeg tror likevel at det å være ny som lærer kan være noe mer krevende enn det å være ny i mange andre yrker. Vi har et fortettet arbeidsår, og alle arbeidsoppgaver skal utføres i løpet av et kortere tidsrom enn i andre yrker. Kvelder og helger går ofte med til arbeid, og det kan nok oppleves som ekstra slitsomt. Der andre yrker ofte har en «myk» overgang eller tilpasset innføringsperiode, tilbyr læreryrket en oppstart preget av «rett i virkeligheten.» Første skoledag gjøres det ikke forskjell på den erfarne og den uerfarne lærer. Da er det rett i klasserommet, og de samme krav stilles til deg om du kommer rett fra lærerstudier eller om du har 30 års erfaring.

Hvordan var det da dere selv begynte som lærere?

Harald: Jeg husker veldig godt mitt første år som lærer. Jeg gikk rundt med en nagende mindreverdighetsfølelse, for jeg opplevde at alle mine kollegaer hadde 100% kontroll på alle arbeidsoppgaver. I tillegg følte jeg meg stadig på etterskudd. Jeg synes det var flaut å spørre om råd, for jeg tenkte som så at de andre hadde nok med sitt, og i tillegg var jeg overbevist om at det var forventet at jeg skulle klare meg på egenhånd. Jeg hadde jo lærerutdanning, så da tenkte jeg at alle rundt meg forventet at jeg mestret arbeidsoppgavene mine uten mye assistanse. Derfor lærte jeg meg noen teknikker som gjorde at jeg i smug snek meg til tips og råd fra mine erfarne kollegaer. I samtaler kunne jeg for eksempel kamuflere spørsmål knyttet til min egen arbeidssituasjon som mer generell undring og refleksjon over hverdagen til en lærer. «Hva synes dere om læreren i Moss som ble sykemeldt på grunn av alt rettearbeidet?» På den måten skaffet jeg meg mye informasjon som kunne hjelpe meg i min egen arbeidshverdag. Jeg var en ærgjerrig ung mann som var opptatt av å vise at jeg dugde i jobben min. Nå i ettertid skjønner jeg jo at min samtalestrategi sannsynligvis ble gjennomskuet av alle, men jeg tror nok mange tyr til slike metoder for å ikke avsløre følelsen av egen utilstrekkelighet. Det som var drivkraften min i de periodene hvor arbeidsbyrden var ekstra tung, var nok dette ønsket om å vise at jeg dugde som lærer. Det skal også sies at jeg ble veldig godt tatt vare på av to meget gode kollegaer som jeg jobbet i team med, nemlig Sidsel Biering og Jorunn Baukhol. Uten disse to flotte, tålmodige og kloke damene hadde jeg nok ikke klart meg like godt som jeg gjorde. Ruth: Jeg hadde egentlig planlagt å gå videre med spesialpedagogikk, men måtte ta PPU for å kunne gå videre til 2. avdeling. I løpet av de to praksisperiodene i skolen det året, gikk det et slags lys opp for meg; jeg kjente at skolen var et sted jeg følte meg hjemme. Jeg hadde Harald som praksisveileder, og vil takke blant annet ham for at møtet med skolen ble så positivt. De første årene jobbet jeg som spesiallærer i en klasse, og dette var en fin måte å starte på. I løpet av disse årene lærte jeg masse om skole og undervisning uten å ha kontaktlæreransvar og undervisning i hel klasse. Da jeg etter tre år ble kontaktlærer for en åttende klasse, hadde jeg i det minste god peiling på hvordan rutinene på skolen var, slik at jeg kunne fokusere på arbeidet med klassen. Slik ble overgangen fra studier til yrkesliv i skolen kanskje litt mykere for meg enn den er for en som går rett fra studiene og inn i en kontaktlærerjobb. Likevel var det mer enn nok å holde styr på, og mange nok utfordringer de første årene. Selv om jeg opplevde å lære mye løpet av studiene, følte jeg at der var det var mye mest fokus på hva jeg skulle gi elevene – ikke så mye på hva elevene kom til å tilføre i en undervisningssituasjon, og dette var det mest utfordrende for mitt vedkommende de første årene. Du kan planlegge hva du ønsker å gi elevene, og hvordan du vil gjøre det, men du kan ikke planlegge alt hva de kommer til å tilføre i løpet av en økt.

Hvor lenge er man fersk? Når blir det bedre?

Harald: Etter å ha vært igjennom det første året har man lært mye. Da vil de fleste rutiner og arbeidsoppgaver være på plass. Jeg vil påstå at man allerede i sesong to har opparbeidet seg en del erfaring og pondus som vil gjøre det enklere å prioritere og planlegge arbeidsoppgavene på en slik måte at skolehverdagen oppleves enklere. Ruth: Jeg vil si at man kan være fersk en god stund. Siden man sjelden underviser det samme trinnet år etter år etter år, vil både faglig innhold og aldersgruppen man forholder seg til vær forskjellig første gangen man følger en klasse gjennom fem eller tre år. Når du setter i gang med for eksempel en åttende klasse for andre gang, tror jeg følelsen av å være fersk avtar. Jeg tror også at personlige egenskaper og erfaring vil ha en betydning for hvordan en opplever den første tiden i skolen; noen glir lett inn, mens andre kanskje trenger mer tid på å finne sin «lærerstil».

Hvordan vil dere karakterisere boka deres?Håndbok for ferske lærere omslag.indd

Ruth: Vi ønsket aldri å skrive en bok om skole og undervisning slik det ideelt sett burde være. Vi ville fortelle om skolen slik vi faktisk opplever den, og slik vi vet mange andre lærere opplever den. Bildet vårt av skolen blir dermed ikke alltid like pent som det visse teoretikere og foredragsholdere tegner. Harald: Ja, og vi var også veldig tydelige på at vi ikke ville skrive en bok fylt med teori og forskningsresultater, for disse bøkene finnes allerede. Skulle vi skrive, så skulle det være en erfaringsbasert håndbok. Innholdet skulle tydelig signalisere at boka var skrevet av lærere som fortsatt er i yrket. Derfor kan sikkert noen og enhver stusse over ett og annet i boka, men det er nå en gang slik vi har overlevd og mestret hverdagen vår som lærer. Og hvis våre tips og erfaringer kan være til hjelp, så er vi fornøyde.

Har dere gjort samme type feil som elevene deres i skriveprosessen?

Harald: Å ja, mange ganger. Av og til glemmer jeg hvilken retning jeg egentlig skal når jeg skriver, og så blir det en kjempejobb i ettertid å stramme inn og komme meg på sporet igjen. Ruth: Det er fort gjort å skrive seg avgårde, opp i et hjørne og vekk fra temaet. Jeg har for eksempel sterke oppfatninger om mye av det som skjer i skolen, og har noen ganger måttet tøyle meg selv, og bli minnet på hvem jeg skriver for og hva jeg skriver om – og stryke i vei. Selv om jeg kunne tenkt meg å skrive boka «Hva er galt med norsk skole?» var det jo ikke denne boka vi skrev nå…

Har skriveundervisningen deres blitt påvirket av erfaringene dere har gjort med å skrive bok?

Ruth: Jeg har blitt minnet på hvor viktig det er å være tydelig i sin bestilling av en tekst, og presis i sin tilbakemelding. Dette er utfordrende og tidkrevende arbeid. Jeg vet ikke om jeg alltid får det til selv, men jeg kommer til å fortsette å anstrenge meg og bruke mye tid på denne delen jobben overfor elevene mine. Harald: Jeg har nok blitt mer bevisst på hvor viktig det er å planlegge tekstene man skal skrive godt på forhånd. Derfor bruker jeg nok mer tid med elevene nå enn jeg gjorde før med gode førskrivingsaktiviteter. Jeg bruker mer tid med elevene i selve planleggingsfasen, slik at de forstår, ser og opplever hvor viktig det er at de planlegger hele teksten før de setter i gang med selve utskrivingen. Elevene må få et bevisst forhold til skriving som en prosess, og da er det en del ting de må tenke igjennom før de begynner å skrive.  Hva er formålet med teksten? Hvem skriver jeg for? Hva slags språkbruk er hensiktsmessig å bruke i sammenheng med tekstens formål og mottakere? Elevene må forstå at en god plan ofte utgjør forskjellen mellom en god og dårlig tekst.

Hvordan kan man ta imot nyutdannede lærere på en bedre måte enn i dag?

Harald: Noe som har kommet tydeligere fram under arbeidet med boka, er det udiskutable behovet for en type kvalifisert oppfølging av de nyansatte det første året. Mange skoler er i ferd med å etablere ulike veilednings- eller mentorordninger for å ivareta de nyansatte, noe som er bra. Nå må man sørge for at dette blir en forpliktende ordning på alle skoler, slik at det er noen erfarne lærere med veiledningskompetanse som har veiledning av nyansatte som en del av stillingen sin. I tillegg burde også nyutdannede det første arbeidsåret bare fylle opp 80% av stillingen sin med planlagte arbeidsoppgaver. De resterende 20% brukes da til refleksjon over egen praksis med blant annet veileder, hvordan fungerte denne timen, hva gikk galt, hva gikk bra, hvorfor gikk det som det gikk osv. I tillegg er det slik at mange nyutdannede av mangel på erfaring bruker lenger tid på arbeidsoppgavene det første arbeidsåret, og da vil ofte en 100% stilling i praksis tilsvare en stilling på 120%-130%. La dem få nedslag i stillingen sin slik at de føler mestring rundt arbeidsoppgavene. Dette koster penger, men slike tiltak burde kanskje Norge ta seg råd til, all den tid det ropes om mangel på kvalifiserte lærere og bekymring for lærerflukt? Ruth: Det er viktig å formidle til nye lærere at det ikke nødvendigvis er noe dårlig tegn hvis man synes den første tiden er tøff. Noen ganger kan det virke som om det er de beste og mest samvittighetsfulle som opplever den første tiden som tyngst, og dette er folk som skolen trenger, og burde ta vare på.

Helt til slutt: hvis dere kan gi fem råd til nye lærere –  hva ville de være?

Harald og Ruth:

  • Tør å bruke kollegaene dine, spør om råd
  • Vær deg selv
  • Stol på magefølelsen din
  • Husk at en økt er ikke nødvendigvis er mislykket selv om du ikke fikk fulgt planen din til punkt og prikke. Så lenge du behandler elevene skikkelig, og er godt forberedt faglig, kan mye annet tilgis
  • Vær tålmodig, Rom ble ikke bygd på en dag

Om forfatteren

Kirsten Kalleberg er redaktør for norskfaget for videregående og programfagene kommunikasjon og kultur og historie og filosofi. Ansvarlig for norskverket Moment. Hovedfag i litteraturvitenskap fra UiO, med nordisk, filosofi og psykologi i fagkretsen. Har jobbet på Rosenvilde videregående skole, som sensor i norsk for The International Baccalaureate Organization og lærer på UiOs internasjonale sommerskole. Tidligere skriftstyreleder i Landslaget for norskundervisning.

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.