Hvordan skal Ida lære å skrive fagartikkel?

Postet i norsk 5. september 2016 av Liv Guneriussen
Copyright: iStock

Hva slags tilbakemeldinger kan læreren gi for å hjelpe Ida å skrive en god fagartikkel? Ida er elev i programfaget Politikk og menneskerettigheter.

Hun har fått i oppgave å skrive en drøftende tekst om høyrepopulistiske partier i Europa.

Mange eksamensoppgaver i Politikk og menneskerettigheter forutsetter at eleven skriver en lengre sammenhengende tekst. Den grunnleggende ferdigheten å kunne uttrykke seg skriftlig i faget innebærer at elevene skal kunne framstille tekster presist, strukturert og selvstendig. Det vil si å drøfte samfunnsfaglige tema der momentene kommer i naturlig rekkefølge og blir vurdert i forhold til hverandre. Det betyr også å bearbeide og trekke sammen tekster for å skaffe seg oversikt.

Nå er det Ida som skal lære seg akkurat dette. Med Idas skriveprosess i fokus ønsker jeg å si noe om de utfordringene læreren står overfor når elever skal få tilbakemeldinger på fagartikler. Det er nemlig ikke så lett for Ida å lære seg å drøfte på en ryddig og grei måte. Det er ikke så lett å lære det bort heller.

Fra forskningen vet vi at tilbakemeldinger som gir best resultater, er tilbakemeldinger som er konkrete, som peker på både styrker og svakheter, som involverer egenvurdering fra elevens side og som oppmuntrer til bearbeiding av teksten. Tilbakemeldingene må kunne brukes – både av læreren og eleven – til å utvikle elevenes kompetanse. Men hvordan går man egentlig fram? Hvordan legger man opp undervisningen og hvordan skal tilbakemeldingen formidles? Hva kjennetegner en tilbakemelding som fungerer? Eksemplet er hentet fra programfaget Politikk og menneskerettigheter, men jeg håper at mine erfaringer kanskje også kan overføres til andre fag.

Tilbakemeldingen som en del av skriveprosessen

Vi vet at det er flere suksessfaktorer som ligger til grunn for at Ida skal få økt sin skrivekompetanse. For det første må hun kjenne til målet med det hun skal gjøre. Hun må forstå hensikten med artikkelen hun skal skrive, og skriveprosessen må settes inn i en faglig kontekst. Temaet høyrepopulisme kan være interessant å studere ut fra mange ulike faglige perspektiver, men hvilke aspekter ved høyrepopulisme er det som er relevant i faget politikk og menneskerettigheter? Hva skiller dette perspektivet fra et sosiologisk perspektiv?

Det er også svært viktig at læreren gir en god beskrivelse av hva slags type tekst det er Ida skal skrive. Det vil være enklere for Ida å lære seg å skrive en drøftende tekst dersom hun kan forholde seg til klare sjangerkrav. Kriteriene for sjangeren fagartikkel blir en ramme som Ida kan jobbe innenfor, og gjennom sjangeren blir det enklere for henne å lære seg å drøfte og å tilegne seg ulike strategier for å strukturere argumenter og avsnitt. I eksamensveiledningen for politikk og menneskerettigheter oppgis det en enkel mal for fagartikkel som viser hvordan teksten kan disponeres.

Gjennom å vise Ida en modelltekst kan hun reflektere rundt de valgene hun skal ta når hun skal utforme sin egen tekst. En modelltekst kan være alt fra artikkel i et statsvitenskapelig tidsskrift til en masteroppgave. Det mest hensiktsmessige kan imidlertid være å vise Ida en elevtekst som er skrevet med et språk som er enkelt å forstå. Her kan man bruke elevtekster fra egen undervisning, eller man kan vise eksempler på tidligere eksamensbesvarelser. Målet med å vise henne en modelltekst er at Ida skal reflektere rundt hvordan hun skal bygge opp sin egen fagartikkel. Hvordan har hun tenkt å innlede og hvordan skal hun avslutte? Dreier det seg om å fortelle, å beskrive, eller å argumentere? Skal det være underoverskrifter eller ikke? Når Ida reflekterer rundt og vurderer en annens tekst, blir hun mer bevisst på hvilke kvalitetskrav som stilles når hun selv skal skrive.

Læreren må stimulere Ida til å utvikle egne skrivestrategier så vel som evnen til kritisk og analytisk tenkning. Det å komponere en god sammenhengende argumenterende tekst krever evne til abstrahering og generalisering som man ikke ”har”, men som må trenes opp. Et særlig krevende trekk ved god argumentasjon er evnen til å balansere pro- og kontra-argumenter. En annen utfordring er den hierarkiske tekststrukturen (Flyum & Hertzberg, 2011). Det finnes mange øvelser man kan gjøre sammen med elevene for å trene opp deres evne til å drøfte.

Tips!

Skrivesenteret har utarbeidet en film som viser et helhetlig undervisningsopplegg som gir lærere kunnskap og ideer til hvordan de kan arbeide for å utvikle elevenes skrivestrategier i de ulike fasene av skriveprosessen. http://www.skrivesenteret.no/ressurser/skrivestrategier-pa-ungdomstrinnet.

Den skriftlige tilbakemeldingen

Når Ida har levert et førsteutkast, må læreren identifisere kvaliteter (sterke og svake sider) ved teksten og gi innspill til hvordan hun kan utvikle fagartikkelen. Lærerens tilbakemelding er med på å forme Idas forståelse av fagligheten og strukturen på teksten.  For at hun skal lære mest mulig av tilbakemeldingen, er det viktig at den blir gitt mens Ida står i skriveprosessen. Det er viktig for motivasjonen at hun får mulighet til å bruke tilbakemeldingene til å forbedre fagartikkelen sin. Dersom tilbakemeldingen kommer for seint i prosessen, kan den virke mot sin hensikt.

I en tilbakemelding til en fagartikkel bør følgende tre elementer inngå:

  • Kommentarer i teksten som påpeker styrker og svakheter ved form og innhold.
  • Kjennetegn på måloppnåelse – hvordan eleven ligger an i forhold til de målsetningene og kriteriene vi har satt for fagartikkelen.
  • Framovermelding som gir eleven strategier for å forbedre teksten og dermed komme videre i skriveprosessen.

Nå skal vi se på hvilke skriftlige tilbakemeldinger Ida fikk på førsteutkastet sitt. Ida har selv formulert en problemstilling for artikkelen sin, og figur 1 viser Idas førsteutkast til innledning. Læreren har brukt merknadsverktøyet i Word for å markere tilbakemeldingene i teksten. Forskning viser at konkrete tilbakemeldinger i teksten slik som dette, gir mye større effekt enn mer generelle tilbakemeldinger.

Eksempel på førsteutkast og skriftlige tilbakemeldinger på Idas innledning til fagartikkel om temaet høyrepopulisme i Europa.

 

I tillegg får Ida en tilbakemelding på hvordan hun ligger an i forhold til de målene og kriteriene vi har satt for fagartikkelen. Ved å vise tilbake til vurderingskriteriene for oppgaven, viser læreren Ida hva som skal til for å utvikle teksten til et høyere faglig nivå. Ida har selv en ambisjon om at artikkelen til slutt skal bli vurdert til karakteren 5. Ved å vise henne et skjema som vist i figur 2, kan læreren forklare Ida hvilke kvaliteter ved teksten som må utvikles for at Ida skal nå målet sitt.  Å vurdere sin egen tekst handler om at Ida vet hva hun har fått til, sett opp mot målene som er satt for oppgaven. Når hun vurderer sin egen skriveprosess blir hun bevisst på at det skjer en faglig progresjon.

Eksempel på tilbakemelding med utgangspunkt i kjennetegn på måloppnåelse – hvordan eleven ligger an i forhold til de målsetningene og kriteriene som var satt for oppgaven.

Eksempel på tilbakemelding med utgangspunkt i kjennetegn på måloppnåelse – hvordan eleven ligger an i forhold til de målsetningene og kriteriene som var satt for oppgaven.

Nå er kvalitetene i Idas tekst identifisert. Neste steg for læreren er å gi henne noen konkrete tips til hvordan hun kan jobbe videre. Dette kalles for framovermelding. Ida må utfordres på hvilken strategi hun velger i det videre arbeidet. Hvor skal hun finne mer relevant informasjon om høyrepopulisme? Kanskje hun skal avgrense oppgaven og konsentrere seg om høyrepopulisme i ett eller kanskje to land?  I så fall, hvilke land bør hun velge? Hvordan skal hun gå fram for å få en mer presis problemstilling og innledning? Figur 3 er en fremstilling av den skriftlige framovermeldingen Ida fikk på førsteutkastet sitt.

Eksempel på framovermelding som er ment å gi eleven strategier for å forbedre teksten og dermed komme videre i skriveprossessen.

Eksempel på framovermelding som er ment å gi eleven strategier for å forbedre teksten og dermed komme videre i skriveprossessen.

Den viktige dialogen

I følge Utdanningsdirektoratet viser forskningen at så mye som 1/3 av tilbakemeldinger som blir gitt, ikke har læringsfremmende effekt. For å kvalitetssikre at de skriftlige tilbakemeldingene fungerer, er det helt avgjørende med en faglig dialogisk samtale mellom Ida og læreren.  I samtalen tar både læreren og Ida utgangspunkt i Idas egen tekst som også er et uttrykk for hennes forståelse av både det faglige innholdet så vel som hennes forståelse for sjangeren og metoden. Gjennom veiledning viser læreren veien fram mot den ferdige fagartikkelen med utgangspunkt i Idas egen forståelse og ferdigheter. Ida og læreren går gjennom kommentarene i teksten, og gjennom samtalen blir Idas manglende forståelse og eventuelle misoppfatninger klargjort. Da Ida leste den skriftlige tilbakemeldingen, forsto hun ikke hva læreren mente med at mellomoverskriftene må være mer presise eller at innledningen må være mer konkret. I samtalen fikk læreren mulighet til å forklare dette inngående. I samtalen blir det også anledning til å diskutere veien videre. Hvordan tenker Ida at hun vil gå fram nå hun skal gjøre om på innledningen. Har hun forstått lærerens framovermelding?

Den muntlige samtalen er en tidkrevende måte å gi tilbakemelding på. Men den fungerer, og den kan være en nyttig investering. I dialog med læreren utvikler Ida sitt vurderingsspråk. Neste gang læreren skal gi Ida en tilbakemelding på en tekst, vil hun kanskje forstå hva læreren mener med at en formulering er upresis eller at en problemstilling er aktuell eller at et argument er lite relevant. Dette vurderingsspråket hever også kvaliteten tilbakemeldingene elevene gir til hverandre både på muntlige presentasjoner, i samskrivingsprosesser og når de skal gi tilbakemelding på hverandres tekster. Kvaliteten på læringsfellesskapet øker samtidig som Ida og de andre elevene blir bedre til å skrive fagartikler. Og det er jo det som er målet med tilbakemeldingene.

En tilbakemelding på en fagartikkel bør bestå av 1) kjennetegn på måloppnåelse ut fra kriterier og mål som er satt for artikkelen, 2)kommentarer i teksten som påpeker styrker og svakheter ved form og innhold og 3) en framovermelding som gir eleven strategier for å forbedre teksten og komme videre i skriveprosessen. For å kvalitetssikre at skriftlige tilbakemeldingene fungerer, er det helt avgjørende med en faglig dialogisk samtale mellom lærer og elev.

En tilbakemelding på en fagartikkel bør bestå av 1) kjennetegn på måloppnåelse ut fra kriterier og mål som er satt for artikkelen, 2)kommentarer i teksten som påpeker styrker og svakheter ved form og innhold og 3) en framovermelding som gir eleven strategier for å forbedre teksten og komme videre i skriveprosessen. For å kvalitetssikre at skriftlige tilbakemeldingene fungerer, er det helt avgjørende med en faglig dialogisk samtale mellom lærer og elev.

Kilder

Flyum, K., & Hertzberg, F. (2011). Skriv i alle fag! Argumentasjon og kildebruk i videregående skole. Oslo: Universitetsforlaget.

Hertzberg, F. (2011). Oppskrift for god skriving. Hentet fra utdanningsforskning.no: http://utdanningsforskning.no/artikler/oppskrift-for-god-skriving/

Hertzberg, F. (2006). Skrivekompetanse på tvers av fag. I E. Elstad, & A. Turmo, Læringsstrategier. Søkelys på lærernes praksis. (ss. 111-127). Oslo: Universitetsforlaget.

Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning (2016). Skrivestrategier på ungdomstrinnet. Hentet fra skrivesenteret.no: http://www.skrivesenteret.no/ressurser/skrivestrategier-pa-ungdomstrinnet/

Utdanningsdirektoratet (2016). Involvering av læringer og elever. Hentet fra udir.no:

http://www.udir.no/laring-og-trivsel/vurdering/underveisvurdering/involvering/

Utdanningsdirektoratet (Produsent), & Gamlem, S. M. (Regissør). (2016). Tilbakemeldinger for elevers læring og utvikling [Film]. http://www.udir.no/laring-og-trivsel/vurdering/filmer/Foredrag/praksis-i-skolen/videoforedrag-siv-m.-gamlem—tilbakemeldinger-for-elevers-laring-og-utvikling

Om forfatteren

Liv Guneriussen er statsviter og arbeider til daglig som lektor ved Elvebakken videregående skole. Hun har undervisningserfaring fra samfunnsfag, tysk, mediefag og programfaget politikk og menneskerettigheter. Guneriussen har vært med i et nasjonalt skrivenettverk i regi av Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning, og er opptatt av å jobbe systematisk med skriving av fagtekster på fagets premisser.

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.