Hele Holbergs forfatterskap er nå på nett!

Postet i norsk 15. september 2016 av Gunnar Siverstsen
Statue av Ludvig Holberg (1684-1754) foran Det Kongelige teater i København. Copyright: iStock.

Nå er hele Holbergs forfatterskap på nettet. Alt er gratis. Ingen prøver å selge det. Derfor «annonserer» jeg den nye faglige ressursen med en artikkel.

Nettutgaven heter Ludvig Holbergs Skrifter. Den har originaltekster med nyskrevne innledninger, kommentarer og ordforklaringer. Den er forskningsbasert med tekstredegjørelse og oppdaterte referanser til Holberg-litteraturen. Med søkefunksjonen kan du lete på tvers av alle tekster. Du finner utgaven både på holbergsskrifter.no og på holbergsskrifter.dk. Velger du «Om LHS» i menyen øverst, kan du finne ut mer om det københavnsk-bergenske samarbeidsprosjektet som ligger bak. Velger du «Brukerveiledning» samme sted, får du en fin og oversiktlig forhåndsbeskrivelse av utgavens innhold og muligheter. Deretter kan du utforske utgaven. Her er et «turforslag»:

Velg «Tekster»

Velg «Tekster» i hovedmenyen. Du ser da at forfatterskapet er presentert etter genre med 36 komedier og andre teatertekster øverst. Men du kan også velge å se verkene i kronologisk rekkefølge. Da vil du se at komediene og de øvrige litterære tekstene utgjør en mindre del av ett av Nordens mest omfattende og utbredte forfatterskap i opplysningstiden. Hvis du ruller nedover listen, får du et fint overblikk hvor du ser at Holberg begynte å publisere som statsviter, rettsviter og historiker i 1711, ble avbrutt av sin poetiske raptus 1719-27, skrev deretter selvbiografi og vendte tilbake til fagprosa, fikk et nytt dikterisk gjennombrudd med romanen Niels Klim i 1741, men fortsatte like intenst sitt faglige forfatterskap samtidig som han supplerte med blant annet seks hundre og førti essays og seks nye komedier før sin død i 1754.
Det meste på listen over Holbergs verk har du aldri vært i nærheten av tidligere. Med årene har Holbergs komedier og essays utkommet i stadig tynnere utvalg. Den forrige fullstendige Holberg-utgaven, Samlede Skrifter (1913-63), er i gotisk skrift med sju tilgjengelige eksemplarer ved norske universiteter. Først nå har du muligheten for å se den nordiske opplysningstidens viktigste forfatterskap i sammenheng. Her er et eksempel:

Søk «Bergen»

Velg «Søk» i hovedmenyen og søk «Bergen», Holbergs fødeby, på tvers av hele hans Københavnske forfatterskap. Du får utrolig mange treff. Avgrens søket ved å velge «Avansert søk», deretter «Holberg-tekst» nederst. Nå får du kun forekomster av «Bergen» i Holbergs egne tekster, ikke i de som vi har skrevet om dem. Du ser at Bergen ofte er omtalt i de historiske skriftene, at han i 1737 utga et eget verk om Bergen, Den berømmelige Norske Handel-Stad Bergens Beskrivelse, og at han ellers omtaler Bergen i selvbiografien, i tre av essayene og i kapittelet om Sigbrit, Dyvekes mor, i Heltindehistorier (1745). Alle tekstene du dermed kommer til, er nå søkbare og gratis tilgjengelige i fulltekst. Gå for eksempel videre til Heltindehistorier. Du får en innholdsfortegnelse til venstre. Kapittelet om «Sigbrit og Chiossa» vises. Velg «Vis/skjul utskriftsknapper» øverst. Et skriversymbol vises ved kapittelet. Skriv ut og teksten er din!

Søk «teater»

Holbergs komedier er Nordens eldste fortsatt levende teater, slik Molières komedier er det i Frankrike. Holberg var inspirert av og sammenlignet seg med Molière. Søk sistnevnte på tvers av tekstene og finn på to sekunder alle stedene hvor Holberg omtaler sitt franske forbilde.
Søker du derimot ordet «teater», får du bare svar i våre kommentartekster. Holberg er i originaltekst og skriver: Theatrum, Theatret, Theatre eller Skueplads. Det finner du ut ved å søke «teater» likevel. For da kommer du til våre ordforklaringer til komediene (f.eks. Barselstuen), hvor du ser at Holberg selv skriver «Theatrum». For å få variantene, velger du «Holberg-Ordbok» fra hovedmenyen. Søker du der med jokertegn (Thea*) og/eller velger «Alfabetisk liste», finner du ikke bare variantene, men også ordforklaringer og eksempler på kontekster for Holbergs bruk av ordet. Herfra kan du gå tilbake til avansert søk i Holbergs tekster, hvor du kan bruke Holbergs egen stavemåte sammen med jokertegn.

Velg en komedie

Velg en av Holbergs 32 komedier, for eksempel Erasmus Montanus. Du kommer til originalutgavens tittelblad, men til venstre vises innholdet akt for akt, og du kan velge hvor du vil begynne å lese. Du kan også raskt søke innenfor komedien, for eksempel «Nille» (hvor opptrer eller omtales hun?) eller «rund» (hvor omtales jordens form?).
I venstre marg av tekstbildet vises sidetallet i originalutgaven etter en «A». Klikk på sidetallet, så har du, side for side til høyre for teksten du leser, en faksimile av førsteutgaven fra 1731!
Eller velg «Kommentarer». Da får du sideløpende historiske opplysninger og ordforklaringer. Klikker du «Vis kommentarer» øverst til venstre, vises i tillegg stjernetegn i selve teksten ved alle ord og avsnitt som vi har forklart eller kommentert. Holbergs komedier har aldri før vært så grundig kommentert og forklart. Forklaringene forutsetter en leser som tilsvarer dagens elever i videregående skole. De er utarbeidet i samarbeid mellom lærere og forskere. Mangler det likevel noe, er det lett å lære eleven å slå opp i Holberg-ordboken på samme nettside.
Velg «Om teksten» øverst. Alle Holbergs komedier har fått handlingsreferater og nyskrevne, forskningsbaserte innledninger. Dessuten får du en generell introduksjon til Holbergs teater og komedieskrivning og til den klassiske komedietradisjonen i artikkelen «Om Holbergs komedier». Du finner den under «Ressurser» i hovedmenyen.
Der avslutter vi turen rundt i utgaven i denne omgangen.

Det Kongelige Bibliotek i København. Bildet er fra 2011. Copyright: iStock.

Det Kongelige Bibliotek i København. Bildet er fra 2011. Copyright: iStock.

Konsekvenser for skoleutgavene – og undervisningen?

I Norsklæreren nr. 3, 2001 skrev jeg en artikkel med tittelen «Hva skal vi med skoleutgavene?» hvor jeg utfordret Landslaget for norskundervisning (LNU) til å stille spørsmål ved kvaliteten på de læremidlene som organisasjonen setter navnet sitt på. Ett av eksemplene mine var skoleutgaven fra 1991 av Jeppe paa Bierget og Den Stundesløse, som fortsetter å utkomme i nye opplag også etter at jeg skrev artikkelen. Som «originaltekst» har forlaget der påtvunget LNU en modernisering av «Jeppe på Bjerget» fra en dansk populærutgave fra 1950-årene. De tre første ordene i teksten som norske elever leser, er dermed «Jeg tror næppe», mens Holberg i 1723 skrev «Jeg troer neppe», som er nærmere moderne norsk. I etterordet til den samme komedien får elevene vite at den kan analyseres etter et klassisk komposisjonsmønster med eksposisjon, knute, klimaks, omslag og løsning. Dette er like pedagogisk som å vise et kart over Afrika når man underviser om Sør-Amerika. I innledningen til den samme komedien i Ludvig Holbergs Skrifter vil du blant annet med Holbergs egne ord få vite hvorfor akkurat denne komedien ikke følger en klassisk komposisjon.
Med den nye nettutgaven av Holbergs verker er originaltekstene digitalisert og fritt tilgjengelige. Hvis man ønsker det, kan man herfra, uten hensyn til forlagskalkyler og på en bedre faglig begrunnet måte, modernisere Holberg for nye lesere eller tilskuere. I Danmark er landets fremste filologer allerede i gang med modernisering av samtlige komedier på dette grunnlaget.
Men hvordan best bruke vi Ludvig Holbergs Skrifter i norsk sammenheng? Dette er en vitenskapelig utgave, men det er ingen «hundreårsutgave» som tre-fire nye generasjoner må leve med uforandret. Nå etter at den er ferdig, får utgaven en redaksjon som skal utnytte det elektroniske formatet til kontinuerlig oppdatering i forhold til ny forskning og brukernes behov. Hvis det for eksempel er behov for kommentarer på norsk eller modernisering på norsk av enkelte verk, kan slike ressurser bli til en del av utgaven i samarbeid med redaksjonen. Men ett viktig problem er dermed ikke løst. Siden sist jeg skrev i Norsklæreren har det blitt vanlig at elevene søker kunnskap andre steder enn i skoleutgavene og lærebøkene.

Hva finner elevene når de søker på nettet?

Søk «Jeppe paa Bierget» på nettet. Du finner ikke Ludvig Holbergs Skrifter. Du finner heller ikke skoleutgavene. Du finner Wikipedia-artikler, stoff fra teateroppsetninger og ikke minst masse elevtekster som låner fra og lenker til hverandre. Søkemotoren sørger for at du ikke finner fordypning. Du finner det du visste fra før, noen ganger nesten ukjennelig som etter en «hviskelek».

Den nye faglige ressursen som du her har fått en bruksanvisning til, trenger derfor en lenke fra en oppdatert, kvalitetsvurdert, fritt tilgjengelig og forlagsuavhengig oversikt over faglige nettressurser i norskfaget. Kanskje Landslaget for norskundervisning på sin side trenger et «skriftstyre» for faglige nettressurser?

 

Undertegnede har vært styremedlem for og bidragsyter til Ludvig Holbergs Skrifter på dansk side, hvor hovedansvaret var lagt for den skjønnlitterære delen av forfatterskapet. Artikkelen er også sendt til Norsklæreren og kommer i en litt annerledes versjon på trykk der i løpet av 2016. Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Norsklæreren. 

Om forfatteren

Gunnar Siverstsen er forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) i Oslo. Doktorgrad på avhandlingen Kilden til Jeppe paa Bierget (Aarhus Universitetsforlag 2010). Styre- og redaksjonsmedlem på dansk side i nettutgaven Ludvig Holbergs Skrifter, som utgis i samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Det Danske Sprog- og Litteraturselskab.      

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Anbefalte innlegg