Lærere kan ikke opphavsrett!

Postet i norsk 5. januar 2017 av Kjetil Nordengen
Delekultur: Hvordan skal læreren formidle åndsverkloven til en generasjon som har vokst opp med ctrl+c/ctrl+v ? (iStock.com/Willbrasil21)

Hvordan kan lærere formidle kunnskap om opphavsrett til en generasjon flasket opp på Popcorn Time og delekultur? Elevforlaget er et nytt undervisningsopplegg som kanskje kan hjelpe deg på veien.

Poenget med påstanden over er selvfølgelig ikke at lærere har spesielt dårlig kunnskap om opphavsrett. Tittelen er bare brukt for å få oppmerksomheten din rettet mot en lengre tekst om opphavsrett. Antakeligvis kan lærere mer om temaet enn de fleste. Men en viktig forskjell er at lærere i tillegg skal formidle denne kunnskapen til en generasjon flasket opp på Popcorn Time, delekultur og ctrl+c/ctrl+v.

Om du ikke hopper i taket av begeistring når du møter på begrepet opphavsrett i læreplanene, om det er som kompetansemål i norsk eller som grunnleggende digitale ferdigheter i mange andre fag, så er du ikke alene. Og om du er litt usikker på hva som er lov i hvilke sammenhenger og hvordan du skal formidle dette stoffet til elevene på en meningsfull måte, er ikke det så rart.

For det er gode grunner til å hevde at opphavsretten er et ekstra vrient emne i skolen. Kopinor-avtalen sørger for at reglene er mindre strenge innenfor klasserommets fire vegger, eller på læringsplattformen enn ved offentlig publisering. Og det er kanskje heller ikke så ofte elevene får øvd seg på nettopp offentlig publisering. Som regel skal arbeidet bare leveres til læreren, og det å forholde seg til korrekt kildehenvisninger og å unngå plagiering eller annen form for tyveri av åndsverk, kan fort bli noe elevene gjør bare fordi læreren har sagt det, men uten å forstå hvorfor.

Opphavsrett på 1-2-3

Opphavsretten, nedfelt i åndsverksloven, skal sikre at folk kan leve av å skrive bøker eller avisartikler, fotografere, lage musikk eller drive med andre former for kunst og skapende virksomhet. Det er den rettigheten som opphavspersonen – den som skaper noe – har til det hen har skapt.

I den digitale skolehverdagen er det enklere enn noensinne å kopiere bilder og tekst til bruk i egne publikasjoner. Men opphavsretten sier at det har du ikke lov til, uten å be om tillatelse fra opphavspersonen. I mange tilfeller må du også betale for å bruke andres verk. Med verk eller åndsverk, menes for eksempel tekst, bilder, musikk, video og andre kunstverk.

Sitatretten er et unntak fra åndsverksloven som gjør at du har lov til å sitere deler av andre verk. For eksempel er det helt ok å gjengi korte utdrag fra en roman dersom du skal publisere en bokomtale. Men utdraget kan ikke være for langt, og det må være relevant for det du skriver i din tekst. Bilder kan også «siteres», men da skal som regel hele bildet gjengis. I slike tilfeller er det relevansen av det brukte bildet som avgjør. For eksempel er det greit å bruke et bilde noen andre har opphavsrett til dersom det er selve bildet som diskuteres, men det er ikke greit å bruke det til pynt. Uansett skal du alltid oppgi kilden, enten det gjelder tekst eller bilde.

«Men hva om jeg vil at det jeg har laget skal deles?» innvender du kanskje. Det er selvfølgelig helt greit det også. Da kan du for eksempel bruke Creative Commons-lisensering. Da gir du på forhånd potensielle brukere samtykke til at verket ditt kan brukes, og hvordan det kan brukes. Delekultur er helt supert, men det må være opp til opphavspersonen selv å avgjøre vilkårene for delingen. Hvis en bonde velger å spandere juleribbe på hele nabolaget, er det helt topp. Men ingen ville syntes det var greit å spasere rett inn i fjøset og ta med seg en gris fordi man har lyst på bacon til frokost.

«Kopinor-bobla»

Kopinor-avtalen er en avtale mellom skoleeierne og rettighetshavere, representert ved KS og Kopinor, som gir deg som lærer utvidet rett til å bruke andres åndsverk i skolen. Med noen enkle begrensninger sørger den for at du som lærer kan kopiere fra bøker, aviser og tidsskrifter i tillegg til å bruke innhold fra internett. Du kan kopierer inntil 15 prosent av en bok, et helt kapittel eller en novelle, og avisartikler på nett og papir i sin helhet.

Dette kan du fordi skoleeierne betaler et vederlag, som Kopinor fordeler videre til sine medlemsorganisasjoner, som representerer opphavspersonene. Du slipper altså å spore opp hver enkelt rettighetshaver for å be om tillatelse. Men husk at avtalen kun gjelder for internt bruk i undervisningen. Og du må fortsatt respektere de ideelle rettighetene: navngi alltid opphavspersonen, og husk at du ikke kan endre på verket eller gjengi det på en krenkende måte. For eksempel kan du ikke bruke et musikkstykke noen har laget, i en propagandafilm for nynazisme, eller på andre måter som opphavspersonen ikke kan stå inne for.

Når man publiserer noe ute i den virkelige verden, utenfor «Kopinor-boblas» skjermende og behagelige atmosfære, kan brudd på opphavsretten få alvorlige konsekvenser: som ved 17. mai-tider i år da flere idrettslag brukte et bilde av det norske flagget uten å spørre om lov, og fotografen løste det ved å ettersende et krav på 5000 kroner for bruk av bildet. Det kan til og med straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder.

Ungdom bryr seg ikke

Du husker kanskje en reklamefilm for noen år siden, som sammenlignet piratkopiering med det å stjele en bil. Den var dramatisk og moralistisk, og det er uklart om den hadde noen særlig effekt på unge nedlastere. Men den har et gyldig poeng: selv om digitale ting ikke er fysiske ting, kan det være noen andre eier dem. Det er nok enklere å forstå om en bil du må bryte deg inn i, tjuvkoble og kjøre av sted med, enn om en Hollywood-film du laster ned ved hjelp av et par tastetrykk.

En undersøkelse fra 2016, utført av EUIPO (et EU-organ for åndsverk) viser at én av fire unge i Europa innrømmer å laste ned digitalt innhold ulovlig. De gjør det fordi det er billig eller gratis, og mange av dem mener de ikke engang gjør noe galt.

Tidligere undersøkelser har også vist at ungdommen ikke er veldig mottakelig for argumenter om at artister taper penger på ulovlig nedlastning eller at piratkopiering er tyveri, og de viser «liten forståelse for hvordan immaterielle rettigheter bidrar til kreativitet, arbeidsplasser og økonomisk vekst». Disse undersøkelsene er gjengitt i en artikkel på nettstedet velgekte.no, en opplysningsside om piratkopiering fra Patentstyret, Kulturdepartementet og Tolletaten.

Så hvordan skal man undervise i dette stoffet på en måte som gjør at elevenes engasjement våkner?

Å lage sitt eget åndsverk

Elevforlaget er et nytt gratis undervisningsopplegg som være en hjelper på veien. Det er utviklet av Forleggerforeningen i samarbeid med undervisningsforlagene, og støttet av Kopinor. Målet med prosjektet er å spre kunnskap om opphavsrett og publisering, og samtidig gi lærere og elever et opplegg som gir pedagogisk utbytte på en litt annerledes måte.

Her lager elevene sin egen ebok som kan publiseres offentlig i Elevforlagets bokhylle. Underveis får elevene veiledning trinn-for-trinn, og på relevante tidspunkter i prosessen blir de minnet på viktigheten av å oppgi sine kilder og hvordan de kan respektere opphavsretten. Før de skal publisere, kan lærerne gi dem en «redaktøreksamen», knyttet opp mot opphavsrett, personvern og kildekritikk, som skal bestås før de får publisere boka. En av grunnideene bak Elevforlaget, er at når elever bruker tid og energi på å lage og publisere sitt eget åndsverk, blir det kanskje lettere forstå verdien av andres.

Lærer ved å praktisere

Tilbakemeldingene vi har fått fra de som bruker opplegget så langt, tyder på at denne måten å lære om opphavsrett på har noe for seg. To lærere på Rælingen videregående skole ville lage bok med Elevforlaget fordi de tenkte at elevene «ville få konkret erfaring med kildebruk, kildeføring og opphavsrett» og at de «ville yte ekstra på grunn av at tekstene deres, kanskje for første gang, får autentiske lesere utenfor klasserommet». Konklusjonen etter bokutgivelse, var at elevene «ble veldig oppmerksomme på opphavsrett, noe de aller fleste ikke hadde vært bevisst på tidligere», og dessuten at «tekstene oppleves som ekte og levende, ikke bare er noe en lærer skal sette karakter på». Du kan lese hele intervjuet med de to lærerne her.

Egen bok: Påbyggklassen på Rælingen vgs. på boklansering for egen bok.

Egen bok: Påbyggklassen på Rælingen vgs. på boklansering for egen bok.

Da jeg besøkte klassen deres i vår, fortalte noen av elevene at de hadde ringt lokalavisen og fått tillatelse til å bruke et bilde de fant i nettavisa. Andre fortalte at de uten problemer fant bilder med Creative Commons-lisenser eller bilder som er falt i det fri (det vil si at det er 70 år siden opphavspersonen døde) ved hjelp av innstillinger i Google-søk eller ved å lete seg fram på nettsteder som Unsplash eller Pixabay. I boka deres, som kan leses i Elevforlagets bokhylle, kan du se hvor grundige elevene har vært med bildehenvisninger, og de har også en omfattende kildeliste bakerst i boka.

Videre lesing

Hvis du vil finne ut mer, kan du gå til Elevforlagets nettsider, eller Elevforlagets Facebookside.

Om forfatteren

Kjetil Nordengen jobber i Forleggerforeningen som prosjektleder for Elevforlaget.    

Kommentar

  1. Noen kommentarer på innholdet:

    Nettstedet elevforlaget.no har ikke markert sidene med hvilke bruksbetingelser som gjelder for sidene (CC eller C?), verken i klartekst eller i sidenes maskinlesbare metadata. Mange av illustrasjonsfotoene er ikke fotografnavn gjemt bort på annen side. Hvem har opphavsrett eller eve. gitt åpen lisens til designet eller designtemplatet på sidene?
    For et nettsted som handler om opphavsrett er det vel noe en kan forvente?

    • Hei Harald,

      jeg legger meg såkalt flat og ser at merkingen er for dårlig. Alle bildene som har mangelfull merking, er enten bilder vi har kjøpt rettighetene til eller CC0, og dette var oppgitt på siden «Om Elevforlaget». Jeg ser imidlertid at denne merkingen er for utydelig, og jobber med å gjøre dette bedre nå. Du har helt rett i at dette er et minstemål på hva man burde forvente.

      Når det gjelder manglende merking av sidene, skyldtes det en teknisk sak i Squarespace-plattformen, som jeg håper jeg har funnet en tilfredsstillende løsning på. Nå er det vel strengt tatt slik at opphavsretten gjelder uavhengig av om innholdet er eksplisitt merket med C, men du har helt rett i at dette bør komme tydeligere fram.

      Jeg setter stor pris på din skjerpende tilbakemelding og lover å gjøre dette bedre. Du må gjerne i framtiden ta kontakt direkte med meg via nettsidene for å være sikker på at feilene blir rettet opp.

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.