Ti ting alle lærere i norsk andrespråk vil kjenne seg igjen i

Postet i norsk andrespråk 14. september 2015 av Karina Rose Mahan

Å være lærer i norsk som andrespråk gir både gleder og sorger, overraskelser og utfordringer. Klasser kommer og går, men noen ting gjentar seg ofte når man jobber med norsk for andrespråklige. Her er ti ting du vil kjenne deg igjen om du er NOA-lærer.

 

1. Du er ikke like flink i norsk som du trodde du var

ThinkstockPhotos-507238995Elever, spesielt i norsk andrespråk, kommer til å stille spørsmål om norsk som du aldri i verden har tenkt over før. «Hvorfor kan man si ‘hei’ når man egentlig mener ‘hadet’?» «Finnes det flest substantiv i hannkjønn, hunnkjønn eller intetkjønn?» Man blir tatt på senga hele tiden som NOA-lærer, og ofte finnes det faktisk ikke noen ordentlige svar på disse spørsmålene. Det er bare sånn det er.

 

 

 

2. Du kommer likevel alltid til å være nummer 1 i klassenFoto: Thinkstock

Noen lærere bekymrer seg for at elevene vil være bedre enn dem i faget sitt. Dette er ikke tilfellet for lærer i norsk andrespråk. Til tross for dine «manglende» norskkunnskaper, vil du likevel alltid være best i klassen. Du kommer aldri til å ha en elev som blir flinkere enn deg i norsk. Så det er litt av en boost!

 

3. Det er din feil at norsk er så kronglete

ThinkstockPhotos-520624405Når elevene blir frustrerte over norsken, er det din feil. «Hvorfor er det FEM forskjellige verbgrupper?» «Hvorfor må vi kunne forstå så mange dialekter?» Siden du er sjefen er det du som holdes ansvarlig for kompleksiteten til det norske språket. Det er ikke du som bestemmer vanskelighetsgraden av norsk grammatikk, men du kan være sikker på at elevene vil anklage nettopp deg for at det å lære norsk er så vanskelig.

 

4. Små misforståelser velter lasset

ThinkstockPhotos-104701220Som lærer vil man selvfølgelig ikke le av elevene sine. Men noen ganger blir norsken så absurd at det blir vanskelig å holde masken! På sitt andrespråk skjønner elevene av og til ikke hva de sier, og resultatene blir ganske komiske. Jeg hadde en gang en elev som fortalte meg at han «kjørte» en elefant. En annen elev som trodde at «brusetablett» betød man måtte drikke en tablett sammen med brus for å få full effekt. Av og til må man bare le som lærer, uten at det er vondt ment!

 

5. Språkøre utgjør en stor utfordring i klasserommet

ThinkstockPhotos-465984855Alle lærere utfordres av at elevene er på forskjellige nivåer. I norsk andrespråk kan forskjellene være helt ekstreme. I den ene enden av klasserommet kan man ha elever som sliter med å si «god dag», og i den andre enden har man elever som leser Ibsen. Og de kan gjerne ha begynt på norskkurs samtidig! Språkøre vil si det naturlige talentet man har eller ikke har for å lære nye språk. Det er ofte språkøret som forårsaker dette store spriket. Spørsmålet alle andrespråkslærere må stille seg er: hvordan forholde seg til alle nivåer i det samme klasserommet? Hva gjør du?

 

6. Hvordan sier man …?

ThinkstockPhotos-151341131_2Dette spørsmålet må definitivt være NOA-lærerens erkefiende. En elev mangler et ord. Deltakeren kommer enten med en veldig generell forklaring (du vet, den tingen som man alltid bruker i bilen), eller et avansert engelsk begrep som du aldri har hørt før (malignant hypothermia, hvordan sier man det på norsk?). Det forventes selvsagt ikke annet at du skal kunne klare å produsere det norske ordet på flekken. Hvilken strategi bruker du når du er i klemma?

 

7. Å være kulturpoliti

NTB_Scanpix_ta6ba9ec

Å være lærer i norsk som andrespråk innebærer sjelden bare språkopplæring. Vi må også kunne fortelle om norsk kultur, og gi retning på hva som forventes av alle oss som bor i Norge. Dette kan være særlig tøft når man har voksne elever som har vokst opp i en helt annen kultur. Jeg hadde en gang en arabisk elev som spurte meg «hva kone nummer 2 heter på norsk». En annen elev sa han håpet å aldri møte en ateist i Norge, for de var «roten til alt ondt i verden». Det er flaut og ganske vanskelig å irettesette noen som gjerne er ti år eldre enn deg. Men hvis ikke du skal forberede dem til en hverdag i Norge, hvem tar ansvaret for det da?

 

 8. Elevenes misforståelser

Noen ganger kan elever innbille seg de merkeligste ting når de ikke fullt ut forstår hva som blir sagt. Som liten lærte jeg norsk, og jeg hadde ei god, norsk venninne. Hun snakket ofte om «i fjor». «I fjor syklet vi på fjellet.» «I fjor spiste jeg epler.» Til slutt måtte jeg spørre henne: «Hvorfor er dere i fjorden hele tiden?»

Målet ditt som NOA-lærer er å kunne dømme i hvilken grad elevene skjønner hva du sier, og klargjøre dette ved hjelp av kroppsspråk og andre hjelpemidler om det ikke treffer helt.

 

9. Andre språk i dine timer

ThinkstockPhotos-486168337Til høyre hører du tysk. Til venstre hører du urdu. I pausene, i oppgaveskrivingen, hele tiden snakker folk alt annet enn norsk! Man prøver å splitte dem, men da ender de heller opp med å snakke engelsk. Fristelsen er for stor. Hvordan kan man bruke disse andre språkene som en ressurs uten at det går utover norskens plass i norsktimen? Det er en utfordring som alle NOA-lærere må ta stilling til.

 

10. Og en dag er de alle borte …

ThinkstockPhotos-104646118Du har gjerne jobbet tett med dem i årevis. Du har kjent dem fra de presterte sine første ord på norsk. Men en dag, når kurset tar slutt, reiser elevene avgårde for å finne jobb eller studere videre. Og da kan man bare gjette seg til hvordan de klarer seg i en norsk hverdag – uten deg!

 

 

 

 

 

 

Boktips:

Norsk grammatikk for læreren er aktuell for deg som underviser i norsk som andrespråk. Boka tar for seg spørsmål som ofte dukker opp i undervisningen, og den hjelper deg å formulere gode svar, lage eksempler og gi enkle regler. Grammatiske termer anbefalt av Norsk språkråd og Utdanningsrådet er brukt i boka.

 

Om forfatteren

Karina Rose Mahan er norskamerikaner og emigrerte til Norge som åtteåring. Hun har master i europeiske språk med vekt på andrespråkstilegnelse ved Universitetet i Oslo og har undervist i engelsk og norsk som andrespråk i fem år. For øyeblikket er hun PhD-stipendiat ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

Kommentar

  1. Jeg synet det er veldig bra.

Kommentarer

Legg igjen en kommentar til Hilde Haugen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *