Øv språklige strukturer med «Lappemetoden»

Postet i norsk andrespråk 6. april 2016 av Johanne L. Jåtun

«Lappemetoden» øker bevisstheten på språklige strukturer hos elever i norsk andrespråk. Elevene får trent både muntlige ferdigheter, lytting, grammatikk, strukturer, syntaks og språklig bevissthet uten bruk av skrift. Det eneste elevene trenger er lapper. Siden skriving og lesing ikke er en del av aktiviteten, har alle elevene i klassen like stort utbytte av den muntlige treninga. Læreren kan også enkelt tilpasse metoden etter nivået i NOA- klassen.

Hovedprinsippet er at hver lapp representerer ett ord. Av utstyr trenges kun mange oppklippede hvite lapper uten tekst (del et A4 ark i 8 like store deler) og en boks til å oppbevare dem i. Eventuelt farget papir til lapper i flere farger.

Noen eksempler på gjennomføring:

 

1) Innledende øvelsehvite_lapper

Vi starter med kun hvite lapper for å innarbeide prinsippet om at én lapp representerer ett ord. Samtidig bevisstgjør vi ordene som byggeklosser i språket.

Del ut 25–30 hvite lapper til hver elev.
Lærer sier en setning mens elevene lytter. (Eksempel: Jeg leser en bok.) Gjenta om nødvendig. Elevene skal så legge ut én lapp for hvert ord mens de gjentar setningen. Det blir som en diktat, men de skal ikke skrive, bare legge lapper. Læreren ber én og én gjenta setningen mens de peker på lappene.

 

Så får elevene en ny setning med samme struktur, men med nytt verb. Elevene legger ut nye lapper under forrige setning. Noen elever gjentar setningen mens de peker på lappene sine. Alle de andre følger med på sine egne lapper og teller. Elevene vil da selv oppdage om de har lagt riktig antall lapper og kan eventuelt rette opp. Gjenta noen ganger med nye setninger og nye verb til alle har lært prinsippet.

Som en variasjon kan man ha hele klassen stående i klasserommet, og når læreren legger en setning på gulvet, går elevene ved siden av lappene mens de gjentar setningen i kor. Ett skritt for hvert ord.

 

2) Verb på riktig plasslapper_4_hvit_groenn

Gi elevene knallgrønne lapper. Si at det er verb. Setningene skal være i presens. Instruksjon fra lærer: «Grønn skal være på plass nummer to. Grønn er ordet kjøper. Lag setning med kjøper.»

Elevene lager setninger og legger ut lappene. De sier så setningen til læreren eller en samarbeidselev mens de peker på lappene. De må nå huske at lapp nummer to er grønn og at det er ordet «kjøper».

Gi elevene nye verb. De lager setninger og legger ned lappene under forrige setning. Hver gang de har lagt ut setninger, går læreren rundt, elevene gjentar setningene sine. Snart vil mønsteret i setningen tre tydelig fram. Dersom det passer for gruppa, kan man i etterkant skrive opp verbene på en grønn plakat.

 

 

3) Subjekt i setningenlapper_5_gul_groenn_hvit

Neste skritt er å dele ut lysegule lapper som skal erstatte subjektet i setningen. Nivået i gruppa avgjør hva man kaller det, men ofte er den lysegule lappen navnet på en person eller et pronomen.

 

 

lapper_14) «Ikke» på riktig plass

La vanlige verbsetninger med lysegule, hvite og grønne lapper ligge på bordet. Del ut røde lapper. Instruksjon: «Rød skal være på plass nummer tre. Rød er ordet ikke. Lag setning med ikke

Eleven plasserer den røde lappen inn i verbsetningene sine og gjentar setningen. Én setning om gangen.

Eksempel:                           Ny setning:

Jeg leser en bok.                    Jeg leser ikke en bok.

Han skriver på data.             Han skriver ikke på data.

Dersom elevgruppa er moden for det, kan du si at rød lapp også er andre adverbialer som kanskje, likevel, alltid, aldri. Man tar da utgangspunkt i ikke-setningen og ber elevene bytte ikke med kanskje, likevel, alltid eller aldri. Man kan også arbeide med inversjon.

 

5) Innøving av inversjon med tidsadverbial i setningenlapper_6_trerader_oransje

Del ut grønne, lysegule, oransje og hvite lapper. Si at oransje er tid. Læreren sier og elevene legger setninger med tidsadverbial bak i setningen.

Eksempler:

Hun spiser frokost klokka sju.

Hun pusser tennene etterpå.

Hun tar bussen hver morgen.

 

Så kan deltakerne lage setning der tidsadverbialet skal stå først: lapper_7_oransje_groenn

Eksempler:

Klokka sju står hun opp.

Etterpå pusser hun tennene.

Hver morgen tar hun bussen.

 

 

 

6) Stavelser lapper_med_steiner

I alfa-klassen har vi jobbet med stavelser med lapper og steiner. Elevene har da først lagt ut en lapp for hvert ord, og deretter lagt steiner som representer stavelsene oppå hver lapp.

Eksempel:
Jeg kommer fra Afghanistan.

 

7) Dialoger

Vi kan også bruke lappemetoden som støtte i dialoger. Når vi for eksempel trener på å ringe til skole eller jobb for å melde fravær, eller øver på hva man kan si hos legen, lager vi til lapper med bilde av de personene som deltar i dialogen. Ved siden av «personlappene» legger man så ut lapper som representerer setningene i dialogen.

Fargekart

Dersom elevene møter lappemetoden i ulikeklasser og med flere lærere, kan det være greit å lage en liste med fargekoder for de ulike setningsleddene. Da møter elevene de samme fargene og slipper å lære seg et nytt system for hver gang.

  • Lysegul = subjekt/pronomen
  • Lysegrønn, lang = hjelpeverb/modalverb
  • Knallgrønn = vanlig verb
  • Blå = substantiv
  • Gul, lang = artikkel
  • Rød = ikke
  • Svart, liten strek = komma
  • Rosa = adjektiv
  • Hvit = andre ord
  • Oransje = tidsadverbial

På alfanivå, har vi bare brukt hvit, grønn, gul og rød lapp, som selvfølgelig innføres trinnvis og gradvis. Det er mer enn nok.

Elevene får garantert et forhold til grammatikk og plassering av ord i setninger. De husker godt at verb er grønn og det er nummer to, eller at «personer» (pronomen) er gul, og ikke minst den røde «ikke».

Jeg har ofte sett at elever som er svake skriftlig, mestrer setningene veldig godt når vi jobber med lappemetoden, ja til og med noen ganger bedre enn dem som er sterke skriftlig.

En lærer med en klasse på høyere nivå trodde ikke at denne metoden for å øke språklige strukturer ville slå helt an hos elevene, men ville forsøke likevel. Hun innførte fargekoder på alt av ord, tegnsetting og setningsledd og fikk veldig god respons på at det var en lærerik og bevisstgjørende øvelse.

Lappemetoden er en variant av en metode vi fikk presentert av noen lærere i Wien, da vi var med i et Grundtvigprosjekt om «literacy» i perioden 2013–2015.

 

Om forfatteren

Johanne L. Jåtun er lærer ved Voksenopplæringssenteret i Ålesund.

Kommentar

  1. Grethe Bjørdal

    Utrolig spennende og visuell tilnærming til språkstruktur. Fargelydmetoden tror jeg ligner litt på tankegangen i form av fargekoder på de ulike språklydene. Dette vil jeg prøve!

  2. Anne Knutsson

    På en skal til 10 : ) kan det være riktig riktig at jeg har sett metoden i første klasse med legobrikke i stedet for papir. Kjempoplegg i alle fall. Takk for god ide

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *