Øv til Norskprøven!

Postet i norsk andrespråk 19. april 2016 av Gro Smørdal

I april er det tid for oppmelding til Norskprøven, som avvikles over hele landet siste uka i mai og første uka i juni. I undervisningen gjelder det å øve systematisk på ferdighetene som de voksne elevene i norsk som andrespråk blir prøvd i på eksamen, nemlig snakke, samtale, skrive, lese og lytte.

Jeg underviser på Norskprøvekurs for voksne spor 2/3 og i en spor 1-klasse, der vi har fokus på å trene på digitale ferdigheter. Etter at Norskprøven ble digitalisert, har vi et ansvar for at elevene våre får den treningen de trenger for å kunne ta prøven! «Teach to the test» er ikke bare lov, det er absolutt nødvendig for mange av elevene!

Hvilken Norskprøve skal elevene ta?norsklab_skjermdump_forside

I spor 2/3 -klassen jeg underviser i, skal de aller fleste ta A2–B1-prøven. I spor 1-klassen skal elevene ta A1–A2 -prøven. Til undervisningen forbereder jeg derfor oppgaver fra prøvene, både muntlig og skriftlig. På hjemmesidene til VOX ligger det eksempelprøver til bruk i undervisningen og for privatister. Eksempelprøvene var utgangspunktet for arbeidet med den nye øvingsressursen Norsklab, der jeg er medforfatter. Akkurat som i eksempelprøvene klikkes det på nivået til den aktuelle prøven, A1–A2, A2–B1 eller B1–B2.

Snakke/samtale

Noen voksenopplæringssentre praktiserer en muntlig «prøve før prøven», der aktuelle kandidater blir meldt opp av sin lærer til skolens administrasjon og i neste omgang får en prøveeksamen med en annen kandidat, eksaminator og sensor. Dermed får elevene trening i prøven og en realitetsorientering om sitt nivå. Men det er også fullt mulig å øve på muntlig eksamen i klassen!  Jeg pleier å vise eksempel-DVD-en (VOX 2014) som en inspirasjon før vi setter i gang med øvingen.

  • Elevstyrt stasjon med samtale: Elevene deles inn i grupper på to–tre personer. De får et lite oppgavehefte med samtaleoppgaver stiftet sammen etter hverandre. (Alternativt: kronologisk på et ark). Hver samtaleoppgave skal vare i sju minutter. Lærer setter på alarm.
    • Eksempler på oppgaver: Snakk sammen om:
      A1–A2: Hvordan lærer dere norsk? Hva ser dere på TV? Fortell om en god venn.
      A2–B1: Hvordan bruker dere internett i hverdagen? Hvem skal ta vare på eldre mennesker i samfunnet?
      B1–B2: Hvordan tror dere verden vil være i neste generasjon? Er det yrker som passer bedre for kvinner enn menn, og motsatt.

 

  • Lærerstyrt stasjon med individuell oppgave: Hver gang alarmen ringer, henter lærer en elev fra gruppene som får snakke med lærer. Pass på at det alltid er to igjen i gruppa.
    • Eksempler på oppgaver:
      A1–A2: Fortelle om bilder. Hva du vil gjøre når du er ferdig med Norskprøven?
      A2–B1: Fortell om arbeidsoppgavene i et yrke du kjenner. Hva syns du om skoleuniform?
      B1–B2: Hva kan du gjøre for å få jobb i Norge? Er det nødvendig med hjemmelekser for elevene?
      Aktive timer med effektivt spenningsmoment, alarmen går! Spennende å rive av oppgaven og se den nye etterpå.

 

Skrive

Å bli kjent med tastaturet, å skrive og å lagre som er en møysommelig prosess for mange elever, særlig for de med lite skolegang fra hjemlandet. I spor 1-klassen snakker vi alltid om bilder og temaer før vi starter skrivingen. Deretter skriver vi en tekst i fellesskap. Dette blir en modelltekst for elevene som de får utskrift av. De svakeste kan skrive avskrift.De andre kan prøve å skrive om teksten med personlige detaljer. På A2–B1-kurset har vi jevnlige skriveprøver som skal være så lik den skriftlige delprøven på Norskprøven som mulig. I forkant har vi øvd på å beskrive bilder og å starte med: På dette bildet ser jeg… Vi har øvd på å fortelle: Fortell hvordan det er å bo i Norge om vinteren. Vi har øvd på å begrunne: Skriv en e-post til idrettslaget om at det er for dyrt å delta på fritidsaktiviteter.

Øving på tidsbruk er ekstra viktig. «Bruk 20–30 minutter på hver oppgave», sier jeg til elevene. «Ikke bruk for lang tid på å beskrive bildet! Husk antall ord – minst 80!» Skriveoppgavene fra Norsklab kan brukes som prøve og skrives ut etterpå, slik at læreren kan rette dem. Der kommer også antall ord opp. Den eneste funksjonen de må forholde seg til i tillegg til tastaturet, er «lagre».

Skjermdump fra skriveoppgave, Norsklab

Lytte og lese

illustrasjonsfoto_blogg_norskproeven1

Foto: iStock

Tradisjonelle, lærerstyrte lytteøvelser i fellesskap fra læreverk og gamle norskprøver i papirformat fungerer godt i klassen. Nyheter og TV-program på Internett også. Men etter at Norskprøven ble digitalisert, er det beste om elevene får sitte med hver sin PC og øve på å lytte. Det kan være til lærebøkenes nettsteder, eksempeltestene og Norsklab. Dette gjelder også lesing. Det oppleves svært motiverende for elevene å jobbe i øvedelen i Norsklab og å få umiddelbar tilbakemelding. Etter en individuell økt på PC, fungerer det godt å gjøre noen lytte–lese -oppgaver i fellesskap på den digitale tavla. Da har jeg på forhånd tatt en runde i klassen mens de jobber og notert meg hvilke oppgaver som er vanskelige for dem. Hvilke dialoger er vanskelige? Hvilke ord betyr omtrent det samme som …?

Tips til læringsstrategier er også nyttig: Les spørsmålene først! Da er det lettere å finne svarene i teksten.

 

Lykke til med øvingen!

Om forfatteren

Gro Smørdal har jobbet som lærer ved Karmøy voksenopplæringssenter siden 2002 og som undervisningsinspektør fra 2007. Gro har hatt ansvar for utviklingsarbeid på nivåene A1-B2 både for ansatte og elever ved skolen. Hun underviser på norskprøve-kurs, der elever får trening i alle språkferdighetene som gjør dem rustet til prøven.

Kommentar

  1. Hei Læerer Gro,
    Jeg leter etter ressurser som kan være til hjelp i skrive oppgaver på B1 nivå. Jeg mangler kompetanse og kunnskaper fordi jeg har ikke gått på vanlig klasse undervisning.
    Takk

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *