SKAM undervisningsopplegg i grunnskolen for voksne innvandrere

Postet i norsk andrespråk 18. desember 2017 av Line Øien

Søndag 01:30

For halvannet år siden slo jeg på Gullruten på TV2 og kunne se at en ny tv-serie fikk flere priser. Jeg hadde så vidt hørt snakk om «Skam», og visste at det var en serie med ungdommer, laget for ungdommer. En serie jeg sikkert hadde elsket for femten år siden, tenkte jeg. Jeg skulle i alle fall ikke se den! Så feil kan man ta … I dag, en tid senere, befinner jeg meg midt i selveste #skammekroken.

Etter å ha følt meg utelatt av en del samtaler samt at jeg begynte å bli lei av hashtagger som #Williammåsvare uten å forstå hva det innebar, krøp jeg til korset. Jeg skulle se én eller to episoder, kanskje tre, bare for å se hva dette dreiet seg om. Dette var etter at både sesong 1 og 2 var ferdige på tv og alle episodene lå derfor tilgengelige på NRK nett-tv. Noen dager senere, klokka 01.30 måtte jeg spare de siste minuttene av dramaet mellom Noora og William til mandag morgen før jeg skulle dra på jobb. Jeg sto opp tidligere enn vanlig for å få med meg slutten.

 

«Skam» i grunnskolen for voksne innvandrere

Målet med dette innlegget er å vise hvordan man kan ta Skam inn i undervisningen og bruke det som en grunnmur for flere temaer i norskundervisning for andrespråklige. Jeg har høstet gode erfaringer med å bruke serien i grunnskolegrupper i voksenopplæringen, og elevene befinner seg på A1/A2-nivå (noen få er på B1). Det at serien ikke lenger spilles inn eller vises på skjermen, har ingen betydning, alt av materiell er tilgjengelig på NRKs sine nettsider. Vi bør bruke serien for alt den er verdt, la den forbli en del av en tenkt norskkanon. Serien fortjener å bli en klassiker.

 

«Vi skal vel se sesong 4 neste år?» Jentene i Skam på vei til fest. Undervisningsopplegg for grunnskole for voksne innvandrere. Foto: NRK

Som lærer i grunnskolen for voksne innvandrere, der film er et fint supplement i undervisningen, ønsket jeg å vise Skam i noen av mine norsktimer. Ikke bare for å lære bort nye ord, men også for å legge opp til samtale rundt mange viktige temaer, blant annet om det å ha respekt for og vise toleranse for ulike personer i ulike situasjoner. Å se på Skam kan også være nyttig for voksne som har barn, for å lære om hvordan ungdommer i Norge kan ha det, for eksempel på skolen.

På bakgrunn av dette introduserte jeg Skam i én av mine grupper. I starten møtte jeg en del motvilje. Mange elever var negative til konseptet, og flere sa: «Vi trenger ikke Skam.» Noen slet med å forstå hvorfor det kan være viktig å se på film i norskundervisningen. Andre mente innholdet var upassende, og at de ikke hadde godt av å se det. Men så er det nå en gang slik da, at når det er noe man har troen på, er det viktig ikke å gi opp ved første forsøk. Så jeg fortsatte. Og fortsatte. Til slutt hadde vi sett de tre første sesongene, og etter siste episode i sesong 3 spurte flere: «Vi skal vel se sesong 4 neste år?»

 

Hva er det med Skam?

Hva er det med Skam, som gjør at serien har engasjert så mange? Når man blir så hektet på noe, er det ofte en grunn til det. I mitt tilfelle var det fordi det var så tilsynelatende ekte. Jeg følte jeg måtte ta en tur i skammekroken etter mine første uttalelser om Skam. Målgruppa er ungdom, men dette var virkelig noe som engasjerte voksne også. Det er også mange ulike roller å identifisere seg med. Dersom man ikke kjenner seg igjen i Noora, kjenner man seg kanskje igjen i Vilde, William, Isak eller Sana.

 

Gjennomføring av opplegg med eksempler

Vi har pleid å se én episode i starten av en norsktime, og elevene har fått beskjed om å skrive ned vanskelige ord mens de har sett på. Dette har fungert veldig fint. Etter at vi har sett en episode, har jeg brukt mye tid på å forklare ordene i plenum, tidsbruk jeg anser som veldig verdifull. Her lærer man både vanlige norske ord, ungdomsspråk og «slang». I tillegg har elevene fått konkrete spørsmål fra episodene som de skulle besvare hjemme til torsdagen etter. Noen ganger har leksa vært at de skulle skrive handlingsreferat fra episoden. Begge tilfeller har stort sett medført at elevene

Noora og Vilde. Undervisningsopplegg om Skam for grunnskole for voksne innvandrere. Foto: NRK

Noora og Vilde. Foto: NRK

har måttet se episoden én eller flere ganger hjemme eller i studietimer, for å få med seg nok informasjon. Den tiden har de blitt eksponert for norsk i form av både lyd, tekst og skrift. Uka etter brukte vi første norsktime på å gjennomgå leksa, før vi så en nye episode, osv. Det har variert noe hvor mye tid vi har brukt på en episode, men dersom man kun bruker én time i uka, rekker man ikke mye ved siden av ordforklaring. Et tips kan være å samle inn leksa av og til, eller å utvide til to timer i uka de gangene man vil gå gjennom alle oppgaver. Erfaringsmessig er det mange ord elevene lurer på, og forklaring av ord tar tid. Siden serien tar opp så mange viktige temaer, vil også tid til diskusjon være vesentlig.

 

Rollespill og skriveoppgaver

William og Noora. Skam for grunnskolen for voksne innvandrere. Foto: NRK

William og Noora. Foto: NRK

I løpet av året videreutviklet jeg opplegget. Blant annet har vi hatt små rollespill fra øyeblikk elevene husket fra serien. Jeg har fordelt roller, og elevene har laget små scener som de har vist for klassen. Vi har også knyttet episodene til skriveoppgaver og innlæring av ulike fortellemåter/skrivehandlinger.
Eksempel på dette er: Skriv ned replikkene mellom Isak og Vilde eller skriv med indirekte tale hva Isak og Emma snakket om. På slutten av forrige skoleår hadde elevene muntlige presentasjoner, der de skulle velge én av følgende oppgaver:

1) Velg én av rollene i Skam. Lag en kort beskrivelse av denne personen. Fortell også hva du synes om denne personen, og begrunn svaret ditt. Husk adjektiv.
2) Velg to av rollene i Skam. Beskriv begge kort, og gjør en sammenligning av dem. Fortell også hvem du liker best og hvorfor. Husk adjektiv.
3) Forestill deg at du er én av personene i Skam. Fortell om en vanlig dag/livet til denne personen og gjerne et problem du har (noe som er vanskelig i livet ditt). Hvordan kan du eventuelt løse problemet?

Målet var å gi elevene noe de kunne snakke om, siden alle hadde fått et forhold til Skam. Her var det ikke bare å søke på internett etter informasjon om for eksempel en forfatter eller en litteraturhistorisk periode. Oppgaveteksten krevde at alle måtte mene noe selv, og presentasjonene ble derfor personlige. Jeg ønsket også at elevene skulle snakke løsrevet fra notater. At elevene kunne snakke fritt om temaet, var derfor det viktigste i tilbakemeldingene.
Skam har også blitt knyttet til grammatikk, for eksempel ved at elevene skulle skrive ned, fra episoden, ti adjektiv som de skulle bøye. Alt jeg har nevnt ovenfor er bare noen få eksempler, og mulighetene er mange.

 

Flere viktige temaer i Skam

Even og Isak. Undervisningsopplegg om Skam for grunnskolen for voksne innvandrere. Foto: NRK

Even og Isak. Foto: NRK

Jeg ønsker med dette innlegget å dele mine erfaringer og vise hvordan Skam kan fungere som del av norskundervisningen i grunnskolen for voksne innvandrere. I vårens eksamensoppgaver var Skam nevnt både i grunnskolen og i videregående, og dette er ikke tilfeldig. Skam representerer noe helt nytt, et konsept vi ikke er kjent med fra tidligere. Det er en serie som tar opp svært viktige temaer for ungdom: forelskelse, overgrep, mobbing, vanskelig kjærlighet, sex, vennskap, psykiske problemer, rus, homofili, religion, kultur og lignende. Ikke vet jeg hvordan jeg kunne ha forklart så mye om slike temaer til elevene mine, om jeg ikke hadde hatt Skam til å hjelpe meg på veien. En vei som har vært alt annet enn en «walk of shame».

Undervisningsopplegg til sesong 1 og 4

I lenken nedenfor har jeg tatt med et komplett opplegg til sesong 1 samt eksempler fra sesong 4.  Dersom noen ønsker å prøve dette, kan opplegget rundt den første sesongen være en slags mal. Allikevel vil jeg understreke at min måte bare er et eksempel. I tillegg kan jeg nevne at Kahoot er ypperlig til å lage repetisjonstester eller tester for å sjekke betydning av ord. Dette har vi brukt som metode for å repetere ulik kunnskap i norsktimene, og det har engasjert elevene veldig.

Oppgaver til undervisningsopplegg om Skam

Her kan dere se alle episodene av Skam

 

Skaper engasjement

Til slutt vil jeg understreke at Skam engasjerer alle. Nesten alle har en mening om Skam. Det kan være av både positiv og negativ art, men skaper engasjement.
Halvannet år etter at jeg så min første episode av Skam, befinner vi oss fremdeles i «skammekroken». En krok der ingen temaer er for flaue å snakke om, og alle spørsmål er tillatt. Kanskje er dette ekstra viktig for utenlandske elever som ikke alle har kjent på det å være ungdom i en skolesituasjon. Mange har mye å ta igjen. Jeg tror nok at vi forblir i skammekroken en periode til!

Isak og Sana diskuterer homofili. Undervisningskopplegg om Skam for grunnskolen for voksne innvandrere. Foto: NRK

Isak og Sana diskuterer homofili. Foto: NRK

 

Om forfatteren

Line Øien jobber som lektor med opprykk ved Otta Læringssenter i Sel kommune, og har vært der siden 2014. Hun er født og oppvokst på Otta og har bachelorgrad i markedsføring fra BI Nydalen, en allmennlærergrad og master i kultur- og språkfagenes didaktikk med vekt på norsk fra Høgskolen i Hedmark. Line Øien. Forfatter av undervisningsopplegg om Skam for grunnskolen for voksne innvandrere

Kommentar

  1. Kjempebra undervisningsopplegg!!! Dette tror jeg mange lærere, og ikke minst elever kan dra nytte av.

    • Hei Synnøve. Takk for hyggelig tilbakemelding – vi er glade for at du finner opplegget nyttig!
      Hilsen Hilde
      Cappelen Damm

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *