Språk som biologi: Chomsky og den medfødte språkevnen

Postet i pedagogikk 6. november 2017 av Terje Lohndal

Mange tenkere har befattet seg med å studere menneskets språklige evne. At språket er et sentralt trekk ved det som har med mennesket å gjøre, er uomtvistelig. Hva språk egentlig er, derimot, har vært gjenstand for uendelige debatter og stridigheter i århundrer.

I år har d...

Klarer språkvitere å ha to tanker i hodet samtidig?

Postet i pedagogikk 23. oktober 2017 av Stian Hårstad, Terje Lohndal og Brit Mæhlum

Språket er det særtrekket som klarest skiller oss mennesker fra de andre medlemmene i dyreriket. Til forskjell fra alle andre arter kan vi bruke språket til å tenke, til å argumentere, til å gjøre narr, til å uttrykke hatefulle ytringer og til bevisst eller ubevisst å posisjonere oss sosialt. Språket er med oss fra fødselen og er på samme tid en essensiell del av vår psykososiale utvikling. På grunn av kompleksiteten i denne menneskelige særegenskapen har studiet av språk de siste to hundre årene vært preget av sterke faglige motsetninger.

To ytterligheter Den ene ytterligheten hevder at språket primært er et naturfenomen med iboende strukturer og lovmessigheter som bør studeres på linje med andre naturobjekter. Vi kaller gjerne denne retningen for formell lingvistikk. Den andre ytterligheten insisterer på at språket primæ...

Ja, vi elsker det å tenke! Tanker om tekst og tenking i skolens litteraturarbeid

Postet i pedagogikk 11. mai 2017 av Atle Skaftun

Å lese godt er et sentralt mål i litteraturfaget og i litteraturundervisningen. Litterære tekster byr gjerne på litt motstand – de er ikke laget for å formulere eksplisitt et synspunkt eller en mening. Det å arbeide med og bearbeide denne formen for motstand er en sentral del av den litterære erfaringen, og av det å arbeide faglig med litteratur. I litteraturundervisningen er det viktig at elevene får oppleve at tekstene har dører og innganger, som er tilgjengelige for dem, og at det ikke er forbeholdt de få å få noe ut av litterære tekster. Tekstene må åpnes slik at vi kan gå inn i dem og se oss rundt. Og vi må strekke oss mot det vi ikke helt forstår.

Bjørnsons dikt ”Ja, vi elsker”, og da spesielt første strofen, er en klassisk tekst som blir samtidslitteratur hver 17. mai, og og hver gang norske menn og kvinner vinner medaljer i internasjonale idrettskonkurranser. Jeg har også prøvd ut en enkel prosedyre i egen undervisning med lærerstudenter, der vi g...

Noen tanker om norskdebatten og fagspråk

Postet i pedagogikk 15. mars 2017 av Camilla Kolstad Danielsen

Den nyeste runden i debatten om norskfaget begynte med språket i en lærebok for ungdomsskolen. Litteraturkritiker Knut Hoem mente at språket var akademisk tåkete og at begreper som «lesestrategier» tok plassen til det som burde være kjernen i faget, nemlig skjønnlitteraturen. Kritikken av norskfagets innhold og arbeidsmåter har blitt debattert av andre, men kritikken av fagspråk har i liten grad blitt kommentert.

Er det sant at fagbegreper tapper språket for livskraft? Hoem syntes læreboka var skrevet i et tørt, abstrakt språk som fjerner elevene fra gleden ved faget. Under den TV-overførte debatten om norskfaget på Parkteateret 1. mars harselerte komiker Linda Eide over «kompetanseheving» og «kom...

Foreldresamarbeid i barnehagen gjelder barnet

Postet i pedagogikk 6. mars 2017 av

Barnehagen er en særdeles viktig samfunnsinstitusjon. Nesten 300 000 barn er i barnehagen daglig. Tusenvis av foreldre er avhengige av barnehagen som omsorgsinstitusjon for barna deres mens de arbeider utenfor hjemmet. Hvordan barna har det i barnehagen, opptar dem. Det viser foreldreundersøkelser og henvendelsene som det nasjonale Foreldreutvalget for barnehagen (FUB) får hvert år.

Barnehagens ansatte og foreldrene har et felles engasjement omkring barnas hverdagsliv i barnehagen. Det gjelder også hva dagene fylles med. Barnehagens ansatte møter foreldre hver dag når de bringer og henter barnet. Disse daglige, uformelle møtene er av stor betydning. Hva vet foreldrene om barnas liv...

Dysleksivennlige skoler

Postet i pedagogikk 1. desember 2016 av Jørgen Frost

I et blogginnlegg fra SV i februar, annonserte man: «– Det er et viktig signal når et samlet Storting stiller seg bak kravet om at alle skoler må tilpasses behovene til elever med lese-, skrive- og mattevansker. Men det trengs en tidsplan for å nå målet. Det er mye som gjenstår før alle elever få

r den tilretteleggingen de trenger, men nå har Stortinget gitt klar beskjed om at dette arbeidet må prioriteres. Og det fortjener disse barna, sier SVs Karin Andersen, som fremmet forslaget.» Barneombud Anne Lindboes redegjørelse onsdag 16. november i Aftenposten om mangelfull opplæring for elever med ...

Digitalitet og sentrale kompetanser for framtiden

Postet i pedagogikk 30. september 2016 av kjersti

Livsmestring er et av flere tverrfaglige tema som er viktig for framtidens skole, sier Ludvigsen-utvalget, og temaet er også  løftet fram i melding til Stortinget nr. 19 Tid for lek og læring – Bedre innhold i barnehagen. Barbro Hardersen, forfatteren av boken A

pp'legøyer og app'estreker? Profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen, mener det er en åpenbar sammenheng mellom livsmestring og digital kompetanse i barnehagen. – Om vi skal hjelpe barn i barnehagene til å mestre livet, er det ikke tilstrekkelig bare å snakke om at IKT eller teknologi må tas i bruk i...

«Mange gutter sakter akterut fra skolestart»

Postet i pedagogikk 30. august 2016 av Carl Fredrik Dons

«Mange gutter sakter akterut fra skolestart» er tittelen på en overskrift i avisen Tidens krav 22. august 2016. Avisen refererer til en undersøkelse Høgskolen i Hedmark har gjennomført i Kristiansand kommune i 2013 og 2015. Funnene i undersøkelsen viser at det er spesielt i fagene n

orsk og engelsk guttene er dårligere. I en kommentar til disse funnene i samme avisartikkel uttaler kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at vi ikke kan gi slipp på noen barn før de har lært de helt grunnleggende tingene, som å lese og skrive. Krevende Men det å ikke gi slipp på å lære barn grunnleggende ferdighete...

Rektors håndtering av konflikter, krenkelser og mobbing i skolen.

Postet i pedagogikk 26. august 2015 av Bodil J. Houg

Det er skolestart for tusenvis av skolebarn. De fleste har gledet seg, men mange har gruet seg og kanskje fryktet gjensynet med elever og lærere. Elevene må gå på skolen. De kan ikke velge bort skolen fordi de krenkes eller mobbes. Når en elev er krenket, er det ikke først og fremst utredninger, lovverk eller politiske grep som gjør forskjellen – det er rektors praktiske håndtering av situasjonen. Mobbe- og krenkelsesdebatten dreier seg i for stor grad om krenkelseskategorier og hva som er og ikke er krenkende eller mobbende atferd.

Veilederen til opplæringsloven kapittel 9a peker på at bestemmelsen i § 9a-3 som omhandler mistanke eller kunnskap om krenkelse, «handler om mer enn mobbing. Mobbing, vold, rasisme og diskriminering er bare eksempler på «krenkjande ord eller handlingar». Loven gjelder også andre former for krenkende ord ell...

Fremtidens skole begynner nå

Postet i pedagogikk 17. august 2015 av Ann Sørum Michaelsen

Det har aldri vært mer spennende å undervise! Jeg begynte som lærer i 1993, og har vært med på både Reform 94 og Kunnskapsløftet.

Når jeg nå tar fatt på et nytt skoleår, kunne jeg ikke tenke meg å gå tilbake til lærerrollen slik jeg opplevde den på 1990-tallet. En av grunnene til dette er den digitale revolusjonen. På skolen min, Sandvika videregående skole, har alle elevene egen bærbar pc, og undervisningen er tilpasset et miljø der 30 elev...