Rektors håndtering av konflikter, krenkelser og mobbing i skolen.

Postet i pedagogikk 26. august 2015 av Bodil J. Houg
Boken En for alle henvender seg til pedagoger og styrere, lærere og rektorer, og andre ansatte i barnehage, skole og SFO, spesialskole og videregående skole.

Det er skolestart for tusenvis av skolebarn. De fleste har gledet seg, men mange har gruet seg og kanskje fryktet gjensynet med elever og lærere. Elevene må gå på skolen. De kan ikke velge bort skolen fordi de krenkes eller mobbes. Når en elev er krenket, er det ikke først og fremst utredninger, lovverk eller politiske grep som gjør forskjellen – det er rektors praktiske håndtering av situasjonen. Mobbe- og krenkelsesdebatten dreier seg i for stor grad om krenkelseskategorier og hva som er og ikke er krenkende eller mobbende atferd.

Veilederen til opplæringsloven kapittel 9a peker på at bestemmelsen i § 9a-3 som omhandler mistanke eller kunnskap om krenkelse, «handler om mer enn mobbing. Mobbing, vold, rasisme og diskriminering er bare eksempler på «krenkjande ord eller handlingar». Loven gjelder også andre former for krenkende ord eller handlinger, slik som negative, enkeltstående utsagn om en persons utseende, klær, tro, dialekt osv.»

Symptomer på dårlige læringsmiljøer

Krenkelser, rasisme, plaging, mobbing eller diskriminering i skolen, er symptomer på dårlige læringsmiljøer. Det er dette som må adresseres. Det er ikke krenkelseskategorien, krenkelsenes varighet eller hyppighet, som har betydning for skolens håndtering og løsning av situasjonen. Det som har betydning er at skolens ansatte vet hva en krenket elev kjennetegnes av – hvordan elever som ikke har det bra ser ut, oppleves og oppfører seg. En gitt krenkelsessituasjon kan defineres av en forsker som mobbing, av Likestillings- og diskrimineringsombudet som diskriminering, og av en elev og dennes foreldre som plaging/vondt. Det vi vet er at alle saker, som faller inn under § 9a-3 – elevenes psykososiale miljø, involverer minst to parter, som begge skal følges opp. Vi kan og bør håndtere slike saker uavhengig av krenkelseskategori. Når elever møter hverandre sammen med foreldrene og skoleledelsen, skal dette være en trygg arena for å snakke om opplevelsen av hendelsene og for å løse situasjonen. Vi mener det er en uheldig praksis at mobber og mobbeoffer ikke skal møtes, i lys av at disse elevene uansett møtes hver dag på skolen uten foreldre.

Forholdet mellom skole og hjem

Forholdet mellom skole eller hjem settes på prøve når en elevs krenkelsesopplevelse veies mot hensynet til de andre elevene, lærerne og skolen. Situasjonen blir dessverre i blant at elever og foreldre opplever at de ikke når frem med sine bekymringer. Forholdet mellom skole og hjem er asymmetrisk: skolen har kompetansen, opplæringsmandatet og en hel skolekultur å lene seg mot. En krenket elev og dennes foreldre kan føle seg små og avmektige. Ingen av partene ønsker konflikt, men den ene parten er i en slik kontekst mer sårbar og krenkbar enn den andre. Ansvaret for å komme den andre i møte, for å gjenopprette et tillitsfullt skole-hjem-forhold og for å løse situasjonen i henhold til lovverket, ligger og vil alltid ligge hos rektor.

Rollemodell

Rektor er rollemodell for de ansatte, elever og foreldre. Det rektor sier og gjør legges merke til, kopieres og responderes på. Dette betyr at rektor må være bevisst sitt språk, sine relasjoner og handlinger.
Elever og foreldre skal kunne bruke de ordene de selv opplever gir mening, som mobbing, rasisme, trakassering, plaging eller mobbeoffer. Rektor trenger ikke bruke slike ord for å anerkjenne elevers og foreldres opplevelse og for å løse situasjonen.
Det er ikke enkeltvedtaket, ordene på papiret eller klageordningen som løser situasjonen. Det mest effektive er etter vår erfaring å ta de involverte elevene og deres foreldre inn til et møte, for å stanse krenkende samhandling, gjenopprette tilliten og relasjonene – rett og slett skvære opp, som det het i gamle dager. De involverte elevene skal tross alt være elever ved samme skole også i morgen. Videre tiltak tjener til å trygge og stabilisere den nye situasjonen som blir etablert.

Vi har savnet søkelys på rektors praksis og skjønnsmessige vurderinger i saker vedrørende elevenes psykososiale miljø, og fokus på hva rektor kan, skal og bør gjøre. Vår bok er et bidrag.

Katti Anker Teisberg, Bodil J. Houg og Jostein Alberti-Espenes – En for alle – hvordan håndtere konflikt, krenkelse og mobbing i skolen? Cappelen Damm Akademisk, 2015.

Boka er tiltenkt ledere i skolen og alle andre som engasjerer seg i elevenes psykososiale miljø. Den er skrevet med utgangspunkt i tre roller: mobbeombud, rektor og rådgiver i skolenes støtteapparat.

Boka er tiltenkt ledere i skolen og alle andre som engasjerer seg i elevenes psykososiale miljø. Den er skrevet med utgangspunkt i tre roller: mobbeombud, rektor og rådgiver i skolenes støtteapparat.

Om forfatteren

Bodil J. Houg er landets første mobbeombud, ansatt i Buskerud fylkeskommune. Hun har jobbet 20 år i privat og offentlig skole, 13 av disse som skoleleder.
Jostein Alberti-Espenes er fagbokforfatter og har femten års fartstid fra skolesektoren, ni som lærer og sosiallærer og seks som rådgiver for skolene i Skedsmo kommune.

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *