Språk som biologi: Chomsky og den medfødte språkevnen

Postet i pedagogikk 6. november 2017 av Terje Lohndal
I godt over 60 år har Noam Chomsky bidratt med innflytelsesrike og omstridte bidrag til forståelse av den menneskelige språkevnen. (Foto: flickr/Andrew Rusk)

Mange tenkere har befattet seg med å studere menneskets språklige evne. At språket er et sentralt trekk ved det som har med mennesket å gjøre, er uomtvistelig. Hva språk egentlig er, derimot, har vært gjenstand for uendelige debatter og stridigheter i århundrer.

I år har den første norske oversettelsen av Noam Chomskys språkvitenskapelige og språkfilosofiske arbeider kommet ut i serien «Cappelens upopulære skrifter». Boken inneholder også en introduksjon av undertegnede. Den engelske tittelen er Cartesian Linguistics, og på norsk har den blitt hetende Det medfødte språket, noe som kanskje bedre fanger det sentrale innholdet i boken: Deler av den kunnskap vi har om språket er ledd i vår biologiske utrustning som mennesker. Bokens første utgave ble gitt ut i 1966, og leseren kan spørre seg om hvorfor det i 2017 utgis en oversettelse på norsk?

Hvorfor Chomsky er viktig
Noam Chomsky ble født i 1928 og har hele sitt yrkesaktive liv arbeidet ved MIT i Boston i USA. Der har han vært professor i språkvitenskap og publisert en enorm mengde bøker og faglige artikler. For dette arbeidet fikk han i 1988 Kyoto-prisen i grunnleggende vitenskap – humaniora og samfunnsvitenskapens svar på nobelprisen. Chomsky har også hatt et eget liv som politisk aktivist og kritiker av særlig amerikansk utenrikspolitikk. I sitt 88ende år er Chomsky en aktiv foredragsholder og skriver jevnlig både lingvistiske og politiske tekster, selv om hovedvekten de siste årene utvilsomt har vært rettet mot den politiske virksomheten.

I godt over 60 år har Chomsky bidratt med innflytelsesrike og omstridte bidrag til forståelse av den menneskelige språkevnen. Gjennom hele perioden har de tekniske språklige analysene endret seg dramatisk, mens de mer overordnete filosofiske perspektivene i stor grad har bestått. Boken Det medfødte språket gir en unik inngangsport for enhver som ønsker å forstå de overordnede perspektivene og noen av deres røtter i den europeiske idéhistorien. Chomskys mål er ikke å være historisk utfyllende, for det er han ikke, men å tegne noen linjer mellom fortiden og hans egne tanker. I denne boken blir også de språkfilosofiske perspektivene knyttet sammen med de tekniske analysene på en måte som ofte blir antatt implisitt i mange senere arbeider.

Det medfødte språket
En av Chomskys sentrale tanker er at språkevnen vår er medfødt. Det betyr at vi har en biologisk evne til å lære språk som er unik: Å lære språk er ikke som å lære andre ting. Medfødte evner er ikke noe særegent verken for mennesker eller andre dyr, men vår evne til å lære språk kan ikke forklares ved hjelp av andre kognitive mekanismer. Mange vil mene at denne påstanden vil være Chomskys varige arv, ikke de spesifikke tekniske analysene, men argumentene for at ulike sider ved naturlige språks grammatikk er medfødt. Boken Det medfødte språket tegner opp bakgrunnen for dette.

Det finnes en lang rekke argumenter for hvorfor et barn ikke vil kunne lære et språk utelukkende basert på de impulsene det omgis av før og etter fødselen. Disse blir ofte heftig diskutert i fagmiljøene, selv om forskere gjerne ser på ulike empiriske områder som ikke nødvendigvis belyser det samme fenomenet.

Motargumenter
Et motargument som har fått mye oppmerksomhet de siste årene, er fra språket pirahã, brukt av 3-400 mennesker i Amazonas. Utsagnet Lise hørte at Einar kom for sent til møtet inneholder leddsetningen at Einar kom for sent til møtet. Chomsky og mange andre har, på grunnlag av en rekke empiriske argumenter, hevdet at språklige regler er definert ut fra hierarkiske strukturer, og at denne strukturavhengigheten er medfødt. Språkforskeren og antropologen Daniel Everett har derimot kontroversielt hevdet at pirahã ikke har slike hierarkiske strukturer som inkluderer leddsetninger. Everett mener at mangelen på slike strukturer i pirahã falsifiserer Chomskys tilnærming til språk og hypotesen om at hierarki er medfødt.

Imidlertid er det ikke slik at alle språk vil manifestere alle trekk, slik det ikke er gitt at alle språk har leddsetninger. I en artikkel i Samtiden 3-4/16 hevder lingvisten Rolf Theil at dette er en hypotese som ikke kan falsifiseres. Dette er en liten misforståelse da Chomskys påstand innebærer at grammatiske regler er hierarkisk definert. Naturligvis er det eksempler som her også kan diskuteres, men dersom man skulle falsifisere Chomskys perspektiv på hierarkiske strukturer, måtte det være å finne for eksempel det motsatte av mange norske dialekter som alltid har verbet på andre plass. Dersom man fant et språk som systematisk hadde verbet på nest siste plass, ville man ha et språk som ikke passer med Chomskys hypotese. Et slikt språk har man ikke kommet over så langt.

Chomsky i dagens forskning
De siste 10-15 årene har Chomsky argumentert for at de medfødte egenskapene bør være så få som overhodet mulig. Her er det mulig å si at han kommer andre teoretiske retninger i møte, retninger som har hevdet at det ikke er noe unikt biologisk ved språk. Dette burde legge et godt grunnlag for mer dialog og interaksjon.

Chomsky har aldri vært opptatt av språkets sosiale og samfunnsmessige sider, han har ofte argumentert mot at dette gir den «sanne» innsikten i språkets egentlige natur. Mange av dagens forskere som bruker Chomsky, er nok mer opptatt av at språket er dualistisk: Det har både en mental/psykologisk side, og en funksjon som sosialt verktøy. Ulike forskere studerer ulike sider ved språket, noe som bidrar til å skape en mer helhetlig forståelse av språk generelt. Uenighetene er mange, og det er bra for å flytte forståelsen vår av språk fremover. Gitt Chomskys innflytelse er det nyttig at det nå endelig finnes en originaltekst av hans tanker på norsk, tanker som garantert fortsatt vil stimulere til debatt og faglig engasjement i mange år fremover.

 

Om forfatteren

Terje Lohndal er professor i engelsk språkvitenskap ved NTNU i Trondheim og professor II ved UiT Norges arktiske universitet.

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *