Ja, vi elsker det å tenke! Tanker om tekst og tenking i skolens litteraturarbeid

Postet i pedagogikk 11. mai 2017 av Atle Skaftun

Å lese godt er et sentralt mål i litteraturfaget og i litteraturundervisningen. Litterære tekster byr gjerne på litt motstand – de er ikke laget for å formulere eksplisitt et synspunkt eller en mening. Det å arbeide med og bearbeide denne formen for motstand er en sentral del av den litterære erfaringen, og av det å arbeide faglig med litteratur. I litteraturundervisningen er det viktig at elevene får oppleve at tekstene har dører og innganger, som er tilgjengelige for dem, og at det ikke er forbeholdt de få å få noe ut av litterære tekster. Tekstene må åpnes slik at vi kan gå inn i dem og se oss rundt. Og vi må strekke oss mot det vi ikke helt forstår.

Bjørnsons dikt ”Ja, vi elsker”, og da spesielt første strofen, er en klassisk tekst som blir samtidslitteratur hver 17. mai, og og hver gang norske menn og kvinner vinner medaljer i internasjonale idrettskonkurranser. Jeg har også prøvd ut en enkel prosedyre i egen undervisning med lærerstudenter, der vi g...

Rektors håndtering av konflikter, krenkelser og mobbing i skolen.

Postet i pedagogikk 26. august 2015 av Bodil J. Houg

Det er skolestart for tusenvis av skolebarn. De fleste har gledet seg, men mange har gruet seg og kanskje fryktet gjensynet med elever og lærere. Elevene må gå på skolen. De kan ikke velge bort skolen fordi de krenkes eller mobbes. Når en elev er krenket, er det ikke først og fremst utredninger, lovverk eller politiske grep som gjør forskjellen – det er rektors praktiske håndtering av situasjonen. Mobbe- og krenkelsesdebatten dreier seg i for stor grad om krenkelseskategorier og hva som er og ikke er krenkende eller mobbende atferd.

Veilederen til opplæringsloven kapittel 9a peker på at bestemmelsen i § 9a-3 som omhandler mistanke eller kunnskap om krenkelse, «handler om mer enn mobbing. Mobbing, vold, rasisme og diskriminering er bare eksempler på «krenkjande ord eller handlingar». Loven gjelder også andre former for krenkende ord ell...

Vygotskij, barna og den lange læringsreisen

Postet i pedagogikk 17. april 2015 av Astrid Manger (oversetter og foreleser/fagveileder)

Læreplanen og Rammeplanen er en garanti og et løfte til barna, skriver Leif Strandberg i boken som nå er her i norsk oversettelse: Vygotskij, barna og den lange læringsreisen.

Strandbergs nye bok om Vygotskij og om barns liv og læring i barnehage- og skole/SFO er et spennende gjenhør med en svært tydelig forfatter. Salvador Rivas, pedagog i Ruseløkka barnehage, uttrykte det slik etter å ha lest boken: «Denne boken er så teoretisk forankret og likevel så praktisk beskrevet at vi n...

En liten fugl krasjet i vinduet vårt:

Postet i pedagogikk 26. februar 2015 av Mirjam Harkestad Olsen

En liten fugl krasjet i vinduet vårt. I det ene øyeblikket var den full av overmot. I det neste lå den nede for telling. Det tok tid før den var på vingene igjen.

Det hender jeg undres om det er slik det er å «møte veggen». Full av iver. Brenner av arbeidslyst. Så en dag er alt svart. Var det ikke slik med Bondevik? Den ene dagen ble han valgt til statsminister. Den neste dagen var han sykemeldt. Sånn omtrent. Han hadde fått en depressiv reaksjon. Bondevik bidro ...

Evnerike elever – enhetsskolens glemte barn

Postet i pedagogikk 28. november 2014 av Kari Kolberg

Den 28. oktober var vi mange som deltok på Cappelen Damm Akademisk’ frokostmøte med tema ”Evnerike elever”. En rufsete høstmorgen var vi samlet for å lytte og lære om det som er kalt ”enhetsskolens glemte barn”, og jeg ser av både Krumelurebloggen.no og andre aktiviteter rundtom at det er et stadig stigende sug etter informasjon om denne elevgruppa. Er vi i ferd med å komme ut av skyggenes dal?

Stor stillhet skaper skygger I 1968 ga professor Arnold Hofset ut boken ”Evnerike barn i grunnskolen”, basert på et datamateriale på ca. 2000 elever i grunnskolen i Bærum. En ny utgave kom i 1970. Allerede den gang pekte han på at ”Elever med evner betydelig over gjennomsn...