Undervisning i norsk utenrikspolitikk

Postet i samfunnsfag 3. januar 2017 av Eva Kosberg
For eller imot US Marines i Trøndelag?: Målet er å få til faglig diskusjon i klassen. Bildet er fra NATO-øvelsen Cold Response i Trøndelag 2016. (Sgt. 1st Class Crista Mack/Wikimedia Commons)

Norsk utenrikspolitikk kan være et vanskelig tema for elevene i Politikk og menneskerettigheter. Men nå lå det et dagsaktuelt tema og ventet på oss: Regjeringen har åpnet for at 300 US Marines skal utstasjoneres fast på Værnes i Nord-Trøndelag.

På forhånd hadde jeg gått gjennom  mål, virkemidler og påvirkningsfaktorer i utenrikspolitikken med elevene, ut fra kapittel 18 i Cappelen Damms læreverk Politikk og makt. Vi hadde også lest flere artikler om norsk utenrikspolitikk, og behandlet norsk medlemskap i NATO.

Med så pass mye tung materie i forarbeidet, hadde jeg lyst til å få til et litt spenstig opplegg, i tillegg til at jeg ville få elevene til å diskutere. Min erfaring er at dette gir et bedre utgangspunkt også for skriftlig drøfting. I tillegg er det et mål at flere skal få delta i klassediskusjonen, enn de som alltid rekker opp hånda og stiller spørsmål underveis i en vanlig gjennomgang.

Forberedelser

Vi startet introduksjonen til temaet med et klipp fra Nytt på nytt. Nei, jeg er ikke fan av programmet, men de oppsummerer tematikken på en oversiktlig og forhåpentligvis litt morsom måte. Klippet finner dere her: https://tv.nrk.no/serie/nytt-paa-nytt/MUHH30003016/28-10-2016#t=1m39s Etter at vi hadde sett det, oppsummerte jeg kjapt på tavla. Samtidig minnet jeg elevene om hva som er sentrale interesser for Norge: Godt forhold til stormaktene, en stabil verdensorden, og nordområdene. Deretter begynte elevene å jobbe selv.

Elevene mine sitter i seks faste samarbeidsgrupper, som jeg bytter omtrent en gang i måneden. Jeg delte inn slik at tre av gruppene arbeidet ut i fra at de skulle argumentere mot stasjoneringen av amerikanske soldater i Norge, mens tre av gruppene arbeidet ut i fra at de skulle argumentere for dette. Alle gruppene arbeidet altså hver for seg, også de som forberedte det samme. Til dette arbeidet fikk de 30 minutter. I denne tiden gjorde de følgende:

  • Opprettet samskrivingsdokument (for eksempel via www.samskrive.ndla.no)
  • Fordelte utdelte artikler mellom seg. Her hadde jeg på forhånd funnet fire artikler/kronikker til hvert hovedsynspunkt
  • Leste artiklene målrettet for å finne argumenter for sine standpunkter
  • Diskuterte argumentene og knytte dem til fagbegreper, som indre/ytre suverenitet, makt, allianse, bipolaritet, terrorisme, nytt sikkerhetsbegrep og så videre.

    Finne argumenter: Juni, Markus, Bettina, Kristian, Simen og Aleksandra (Rosenvilde vgs.) diskuterer

Et hemmelig pedagogisk våpen

Etter at omtrent halvparten av forberedelsestiden var gått, la jeg mitt beste pedagogiske virkemiddel opp på fremviseren: Bomb countdown. Dette er en digital nedtellingsklokke, som visualiserer for elevene hvor mye tid som er igjen før de skal være ferdige. På nettsiden www.online-stopwatch.com finnes nedtellingsverktøy i mange ulike varianter – og for oss som er litt dramatiske, fungerer bomben fint. Dette er også for å legge press på elevene. Når de ser at tiden tikker ned, får de også følelsen av at «noe skjer» når tiden stopper, og de blir dermed mer effektive med å komme i mål på den tiden de skal.

Debattrunder

Da forberedelsestiden var ferdig, var det på tide å organisere klasserommet. Vi lagde tre «debattposter» i klasserommet, med to bord satt sammen på langs ved hver post. Deretter plasserte jeg de tre gruppene som hadde ansvar for mot-argumentene på hver sin post, ut mot veggen. De tre gruppene som skulle argumentere for ble satt inn mot midten av klasserommet, sånn at de satt ovenfor hver sin gruppe med motargumenter. Så fikk elevene beskjed om at skulle ha en tominutters debatt om saken. Jeg pekte ut hvem som skulle starte debatten ved hver debattpost, og ga beskjed om at det kun var lov å ha to argumenter fra den ene siden om gangen, før den andre siden måtte svare. Deretter stilte jeg inn nedtellingsbomben, og lot den gå i to minutter mens elevene diskuterte. Etter to minutter er det gjerne veldig vanskelig å stoppe debatten, men nå skulle elevene rotere. Det betyr at alle gruppene som sitter inn mot midten i klasserommet flytter en debattpost i klokkens retning, sånn at alle får en ny debattpartnergruppe. Deretter gjentas prosedyren: En elev får ansvar for å starte debatten, kun to innlegg per gruppe på rad, og to minutter debatt. Dette gjorde vi også en siste gang, slik at alle gruppene fikk debattere mot hverandre.

En god debattsekvens er dog aldri fullstendig uten at elevene må anvende også motpartens argumenter. Etter debattrundene, lot jeg dermed elevene samle seg i smågruppene igjen, med følgende beskjed: Om fem minutter skal dere ut i ny debatt, men nå skal dere argumentere for motsatt synspunkt! Bruk forberedelsestiden til å oppsummere og fordele de argumentene som dere nå har hørt at de andre har brukt. Etter fem minutter (selvfølgelig med bomben i bakgrunnen) skulle de gå tilbake til debattpostene, og så kjørte vi samme debattform som over, bare med motsatte argumenter: To minutters debatt, maks to innlegg på rad per debattlag. Dette gjorde vi i kun to runder, men her kan man variere ut i fra hvor godt elevene nå har blitt kjent med argumentene.

Å argumentere ut fra egne synspunkter

Etter at elevene nå hadde diskutert problematikken grundig og i mange runder, var det fint å løfte diskusjonen opp på fullt klassenivå. Min erfaring er at det er lettere å få flere elever til å delta i plenum om de har fått prøvd å bruke argumentene på forhånd – da vet de hva de skal si, og de vet hvilke motargumenter som kommer. Vi arrangerte dermed klasserommet igjen, slik at elevene satt mot hverandre i de to store hovedgruppene. Så debatterte vi samme problemstilling i full klasse. Her hadde jeg nå muligheten til å stille oppfølgingsspørsmål, og til å utdype og justere argumentasjonen der det var nødvendig. Utover i diskusjonen fikk noen av elevene også bytte hovedgruppe, slik at de fikk argumentere for sine (personlige) syn, i stedet for å bruke de posisjonene som de hadde fått pålagt av meg. Det er også en fin måte å få frem litt bredde i debatten. I utgangspunktet er det viktigste her at elevene lærer seg hvordan man argumenterer ut i fra de fagbegrepene og teoretiske utgangspunktene man har innenfor faget. Men vel så viktig blir det jo å også koble deres personlige meninger på disse, slik at de ser at de kan argumentere for sine synspunkter på en faglig måte, og ikke bare ut fra hva de føler eller tror.

Her var timen over for vår del, men en slik type opplegg kan gjerne bygges videre, for eksempel ved at elevene går til hver sin pult, hvor de kan presskrive alt de kan om tematikken i 10-15 minutter. Eventuelt kan man også sortere ut argumentene på tavla, og bruke dem som utgangspunkt for å skrive en drøftende fagartikkel.

Om forfatteren

Eva Kosberg er lektor med mastergrad i statsvitenskap. Hun har jobbet i videregående skole siden 2008, og underviser i fagene samfunnsfag, politikk og menneskerettigheter, norsk og tysk. Eva driver bloggen "Skoletanker".

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *