Russefeiring – konforme normbrudd

Postet i samfunnsfag 9. mars 2017 av Eivind Grip Fjær
Ungdomsfest: Grensesprengende eller konformt? (Istock.com/gilaxia)

For russen oppleves russefeiringa som noe helt spesielt. En grunn er at de bare kan delta en gang i livet. En annen er at de føler at de kan gjøre nesten hva som helst. Ved å anvende noen samfunnsvitenskapelige begreper for å forstå feiringa skal jeg prøve å forklare hvorfor den oppleves som så grensesprengende, hvilken rolle alkoholen spiller og hvorfor feiringa egentlig ikke er så spesiell som deltakerne tror.

En anledning til å være upassende

Mye av russefeiringa dreier seg om å bryte sosiale normer. Mange av disse normbruddene blir hvert år formalisert gjennom at russestyret lanserer årets russeknuter. Noen knuter handler om å gjøre noe overraskende og flaut som bryter med andres forventninger, som å gå en hel dag med brød på føttene i stedet for sko. Andre knuter løser opp i seksualpraksisene de fleste følger til vanlig, for eksempel ved å belønne dem som har sex i skogen. Mange russ går også ut over listen med knuter når de for eksempel stjeler skilt, plager førsteklassinger eller kommer fulle på skolen.

Nettopp fordi det er forventet at russen skal bryte normer på denne måten kan vi også snu på det og si at russen egentlig bare følger normene for russefeiringa. For det er en slags regel for russefeiringa at deltakerne skal bryte mange normer som ellers gjelder. Ta for eksempel uniformen: russen går i nesten identiske bukser og jakker, og tilhørighet til en bussgruppe, for eksempel, markeres bare med logoer og andre merker. Ungdom går ikke med slike klær til vanlig og logoene de syr på jakkene og buksene bryter med måten de ellers markerer gruppetilhørighet på. Men du kan ikke være russ uten å følge normen om å gå i en sånn uniform. Russen skiller seg altså sjelden særlig fra andre russ – de bryter med omverdenens normer, men er samtidig konforme innenfor russefeiringa. Russen ender derfor ofte opp med å bli veldig like hverandre: russelåter er upassende på akkurat den samme måten hvert år, selv om det mest originale ville vært å for eksempel synge om feminisme eller dyrevern.

Spiller alkoholen en rolle?

En del russ drikker veldig mye alkohol i løpet av feiringa. Blant den russen jeg har intervjuet var det ikke uvanlig å drikke en sekspakning nesten daglig i de tre ukene feiringa foregikk. At en del russ drikker så mye kunne tenkes å forklare hvorfor en del russ oppfører seg så upassende og av og til ulovlig.

Men denne forklaringen snur egentlig på den virkelige rekkefølgen. I Norge er det veldig strenge sosiale normer for når og hvor man kan drikke, og hvor beruset man kan være. Det er altså ikke sånn at fordi russen er så mye beruset at de bryter mange andre sosiale normer. Det er heller sånn at fordi russefeiringa er en anledning til å bryte mange normer, så bryter russen også normene som gjelder for når og hvor en kan drikke og være full. For eksempel kommer enkelte russ fulle eller i bakrus på skolen, og dette kan de etterpå fortelle som noe morsomt – en historie som bekrefter hvor dedikerte de var til feiringa. Normalt er ikke det å komme full på jobb noe man forteller om på denne måten, det er snarere et uttrykk for et alkoholproblem.

Alkohol: Hvilken rolle spiller alkohol i feiringen? (Istock.com/LeszekCzerwonka)

Noen måneder etter russefeiringa…

Om vi sammenligner russefeiringa med en annen ungdomsfest som på en del områder ligner ganske mye, kan vi finne støtte for at det ikke er alkoholen som er skyld i at russen bryter mange sosiale normer. Det er heller russefeiringa som oppfattes som en anledning til å gjøre mye man ellers ikke ville gjort, inkludert å drikke mye alkohol.

I en studie sammenlignet jeg og min veileder, Willy Pedersen, russefeiringa med fadderuka på universitetet – de to første ukene hvor nye studenter blir ønsket velkommen av andre studenter. Akkurat som på russefeiringa er det å drikke alkohol en sentral aktivitet under fadderuka, den foregår over mange dager og det er veldig mange deltakere. Men til forskjell fra russefeiringa oppfører de nye studentene seg som regel veldig likt det de ellers ville gjort, og sitter mye rundt felles bord og prater for å bli kjent med sine medstudenter.

Under fadderuka ble selv det å være synlig beruset oppfattet som et slags normbrudd. Når noen studenter ble veldig pratsomme eller kastet opp (noe som skjer ofte under russefeiringa) så ble dette oppfattet som så spesielt at det ble pratet om i mange dager etterpå, og den som var blitt så full fikk gjerne «fylleangst» (ble veldig flau).

Departies

Ved å sammenligne med fadderuka kan vi altså se at normbruddene som russen deltar i er kontekstuelt bestemt. Men sammenligner vi med andre ungdomsfester, også i utlandet, kan vi se at det finnes mange fester som har likhetstrekk med russefeiringa. For eksempel drar mange unge nordeuropeere som nattelivsturister til Ibiza eller Sunny Beach, nordamerikanske collegestudenter drar til Mexico på Spring Break og det finnes utallige musikkfestivaler som varer over mange dager og med store festivalcamps. På flere måter bryter deltakerne i slike feiringer med både hverdagen og med de vanlige måtene de fester på, som helgefylla. Sammen med en dansk kollega, Sébastien Tutenges, har jeg derfor kalt denne typen ungdomsfest «departies», som er en sammentrekning av de engelske ordene «departure» og «party».

Departies foregår på steder som deltakerne oppfatter som bortgjemte. I en klubb på Ibiza eller i en russebuss er det ikke foreldre, lærere eller arbeidsgivere som kan observere og irettesette deg. Deltakere på disse festene nevner ofte en variant av slagordet «What happens in Vegas, stays in Vegas». Dette er en viktig grunn til at slike fester blir til en anledning til å gjøre mye man ellers ikke ville gjort – deltakerne befinner seg på et sted hvor de føler seg bortgjemt og fri. Ofte hører det myter til stedsnavnene: mange får straks assosiasjoner til ville fester om noen nevner Roskilde eller Tryvann.

Tid er også noe annet under departies. Dette er langvarige fester, over flere dager og gjerne flere uker. Men de er også avgrenset i tid: pakketuren til Middelhavet varer kanskje i to uker, og russefeiringa varer sjelden mer enn tre. Denne avgrensningen gir deltakerne en følelse av at det er nå eller aldri, de må bryte normene nå som de har sjansen. En del danske menn på vei hjem fra Ibiza oppgir for eksempel at de kjøpte sex for første gang mens de var der, andre prøver hardere stoffer for første gang. Noen slike aktiviteter er risikable, som å hoppe fra en balkong ned i et svømmebasseng. For russen er det å ha sex i skogen på Tryvann er en slik nå-eller-aldri-erfaring.

Deltakere på departies har også en egen stil som bryter med den de ellers ville assosiert seg med. For russen er denne veldig tydelig, med egne klær, egen musikk og egne kjøretøy. For nattelivsturister er det ofte en stil assosiert mer med strandliv, med klubbmusikk og gjerne så lite klær som mulig. Også rusmidler, som cannabis eller MDMA, kan være assosiert med stilen til en bestemt feiring.

Konforme normbrudd

Russen kan altså oppleve feiringa som helt spesiell fordi de deltar bare en gang i livet, over noen uker, og de får «lov» til å gjøre mye de ellers ikke ville gjort. Den er altså en spesiell erfaring i livet til den enkelte russ. Men mens de deltar, ligner de veldig mye på hverandre: de har den samme stilen og bryter mange av de samme sosiale normene. På denne måten er de konforme. Samtidig ligner russefeiringa på mange andre ungdomsfester som finner sted andre steder i verden. At russen selv føler at feiringa deres er spesiell betyr altså ikke at den er det, sett utenfra.

Kilder

Fjær, E. G. & Pedersen, W. (2015). Drinking and moral order: drunken comportment revisited. Addiction Research & Theory, 23(6), 449-458.

Fjær, E. G., Pedersen, W. & Sandberg, S. (2016). Party on wheels: mobile party spaces in the Norwegian high school graduation celebration. The British Journal of Sociology, 67(2), 328-347.

Fjær, E. G. & Tutenges, S. (2017). Departies: conceptualizing extended youth parties. Journal of Youth Studies, 20(2), 200-215.

 

Om forfatteren

Eivind Grip Fjær (f. 1983) er stipendiat i sosiologi ved Universitetet i Oslo og forsker på ungdomsfester. Han har blant annet skrevet artikler om russebusser, fylleangst og om i hvilke situasjoner det er akseptert å være beruset.  

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Anbefalte innlegg