Lurer du på hva som vil skje med det du etterlater deg når du dør? Hvordan oppretter du testament, og hva kan du bestemme i et testament? Kan du bestemme hvem av barna dine som skal overta familiehytta?
Arveoppgjør angår alle og handler om store verdier
Hvert år dør det i overkant av 40 000 mennesker i Norge. Disse arvelaterne etterlater seg til sammen verdier for flere titalls milliarder kroner. Mange arveoppgjør går greit, men ofte setter arveoppgjørene familiesamholdet på prøve. Det kan være uenighet om hvem som skal overta familieklenodier eller hytta som alle sterke barndomsminner knyttet til. Det kan også være tilfeller hvor arvelateren har opprettet testament og hvor det er uenighet om testamentet er gyldig eller om hvordan det skal tolkes.
Konflikter kan oppstå, men kan også unngås
Konflikter oppstår ofte fordi det ikke har vært noen kommunikasjon mellom de involverte i forkant av dødsfallet. Arvelateren kan ha ment at de etterlatte ikke har noe med fordelingen å gjøre. Noen ganger kan årsaken også være den naturlige motviljen mange har om å ta opp spørsmål som kretser rundt ens egen død. Arvingene vil ofte ha unnlatt å bringe spørsmålet på tale av frykt for å virke påtrengende eller grådige. For å unngå konflikter, kan det være nyttig å snakke gjennom spørsmålene om arv i familien. Det kan også være en god idé å rådføre seg med en advokat. I tillegg til de rent arverettslige spørsmålene kan et arveoppgjør også reise andre rettslige spørsmål om for eksempel av skatterettslig, selskapsrettslig eller odelsrettslig karakter.
Ny arvelov beholder grunntrekkene i eldre arverett
En ny arvelov trådte i kraft 1. januar 2021. Den nye loven viderefører i store trekk den gamle arveloven fra 1972. Hvis man ikke har opprettet testament, fordeles arven mellom de som er de nærmeste arvingene etter loven. I første rekke kommer arvelaterens barn og fjernere etterkommere, de såkalte livsarvingene. Hvis man ikke har barn, vil foreldrene eller foreldrenes etterkommere (søsken, nevøer og nieser etc.) arve. Hvis man heller ikke har foreldre i live eller det er etterkommere etter foreldrene, er det besteforeldrene og deres etterkommere som arver. Fjernere etterkommere etter besteforeldrene enn deres barnebarn (arvelaterens fettere og kusiner) har ikke arverett etter loven.
Hvis avdøde var gift eller samboer med barn, vil også ektefellen eller samboeren arve. Ektefeller og samboere har også på visse vilkår rett til uskifte. At man sitter i uskifte innebærer at arveoppgjøret utsettes, vanligvis til den lengstlevende ektefellen eller samboerens død.
I utgangspunktet kan arvelateren bestemme i testament hvem som skal arve og hvor mye hver enkelt arving skal arve. Hvis arvelateren har ektefelle eller samboer, kreves det imidlertid at ektefelle n eller samboeren blir kjent med et testament som begrenser deres arverett for at testamentet skal være bindende for dem. Ektefellen har dessuten en beskyttelse mot å bli gjort helt arveløs. Arvelaterens barn (livsarvingene) er også beskyttet mot å bli gjort arveløse ved at en del av arvelaterens formue er pliktdelsarv, som er forbeholdt livsarvingene, og som ikke ensidig kan fratas dem ved testament.
Reglene om opprettelse av testament innebærer at testament må gjøres i bestemte former. Testamentet må gjøres skriftlig, det skal være to vitner og det skal være underskrevet. Dessuten kan ikke hvem som helst være vitner. Vitnene må være over 18 år. De kan heller ikke være nærstående til den eller de som er arvinger etter testamentet.
Endringer med ny arvelov
Det er mange mindre endringer og forenklinger i den nye arveloven sammenlignet med de lovene som den erstatter. Noen endringer har imidlertid stor praktisk betydning. Reglene om pliktdel er endret på noen vesentlige punkter. I utgangspunktet utgjør pliktdelsarven to tredeler av dødsboet. Størrelsen på pliktdelsarven er nå knyttet opp mot folketrygdens grunnbeløp. Hvert barn eller her linje av etterkommere har aldri krav på mer enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp som pliktdelsarv. Med dagens grunnbeløp på 106 399 kroner, utgjør dette nesten 1,6 millioner kroner. Arvelatere med store formuer kan testamentere fritt over resten dersom hvert barns linje får et slikt beløp. Arvelateren kan også bestemme at livsarvingene skal få arven i kontanter. Det betyr at arvelateren kan testamentere fritt over gjenstander i dødsboet så fremt livsarvingene får det de har krav på som pliktdelsarv i kontanter.
En annen viktig endring knytter seg til arveforskudd. Hvis arvelateren gir forskudd på arv til en av sine barn slik at arveforskuddet skal trekkes fra ved den senere fordelingen av arven, må bestemmelsen om at arven skal gå i fradrag (avkortes) være fastsatt senest da gaven gis. Dette er en viktig endring fra den gamle loven hvor slike påbud kunne komme lenge etter at gaven var gitt.
