Hvorfor blir vi imponert når kunstig intelligens mikser tusenvis av tekster sammen til én, når alle vet at den ikke kan skille sant fra usant? Aldri før har kritisk tenkning vært viktigere i klasserommet.
Men hvordan kan vi styrke dette instinktet hos elevene, slik at de kan ta selvstendige, informerte valg? Hvordan oppmuntre unge mennesker til ikke å bare følge strømmen, men spørre seg selv hvorfor de mener det de mener? Og hvor går grensen mellom sunn, kritisk tenkning og det konspiratoriske?
Historien har mange eksempler på alvorlige feil som begås fordi vi har det for travelt med å lande på et svar.
Rundt bordet hos Cappelen Damm Undervisning i Akersgata i Oslo sitter fem kolleger som hver dag arbeider for å bidra til at elevene utvikler sin kritiske tenkning i møte med verden rundt seg:
Patricia Bronte er redaktør i Cappelen Damm videregående og jobber med fagene engelsk og tysk.
Heidi Helgestad er markedsansvarlig i Cappelen Damm Utdanning, med ansvar for områdene norsk, historie og samfunnsfagene.
Kirsten Kalleberg er redaktør i Cappelen Damm videregående og jobber med fagene norsk, historie og filosofi og religion og etikk.
May Lånke er lærebokforfatter og redaksjonskonsulent i Cappelen Damm videregående og jobber med norsk og samfunnsfag.
Emilie Norshus Tvedt er redaktør i Cappelen Damm videregående og jobber med samfunnskunnskap.
Arbeider du i skolen og vil gjerne bidra til at denne samtalen blir levende også i ditt klasserom? Da anbefaler vi å bruke fem minutter sammen med disse fem:
Kirsten: Når vi skal lære ungdom kritisk tenkning, kan en god inngang være å se på hvor vanskelig dette kan være og hvor alvorlige konsekvenser det kan få når det svikter. Se på Baneheia-saken, for eksempel, der Riksadvokaten beklager etter sviktende kritisk tenkning blant en rekke involverte instanser. Eller Trygdeskandalen som ble avdekket i 2019, der det viste seg at regelverket var praktisert feil i en årrekke, og flere mennesker fikk fengselsstraff på uriktig grunnlag.
Å tenke kritisk er å være åpen
Emilie: Historien har mange eksempler på alvorlige feil som begås fordi vi har det for travelt med å lande på et fasitsvar, og ender opp med å stole blindt på andres vurderinger. Så når vi lager læremidler som skal styrke elevenes kritiske tenkning, må vi understreke at dette handler om åpenhet. Det handler om å våge å være i prosess og utforske nye tenkemåter, i stedet for å skynde oss mot en konklusjon.
Kirsten: Utfordringen er at vi ofte begår to tankefeil: Vi tar for mye hensyn til hva fellesskapet rundt oss mener, og vi legger mest vekt på informasjonen som bekrefter det vi selv antar er sant. Hvis de rundt oss sier at dette er OK, så tenker vi at det sikkert er OK. Mens vi i stedet burde spørre oss selv om dette virkelig kan stemme, er det faktisk slik – eller er det noe vi antar?
Emilie: Et eksempel på hvor lett det er å konkludere på autopilot, så vi da en vikingkriger ble funnet i en svensk gravhaug. I 150 år ble funnet presentert som en mannlig høvding, før DNA-tester viste at skjelettet var fra en kvinne. Det er jo superspennende! Men kanskje forteller denne historien oss vel så mye om holdninger og normer knyttet til kjønn i forskningsmiljøet på 1800-tallet, som det gjør om kjønnsrollene i vikingtiden? Og innebærer denne oppdagelsen at vi nå kan konkludere med at det fantes kvinnelige krigere i vikingtiden, eller er det en i overkant lettvint konklusjon for oss å lande på fordi den passer inn i verdiene og normene i vår tid? Kritisk tenkning krever at vi holder flere muligheter åpne, og ser mer kritisk på våre egne antakelser
Fella er å lete etter fasitsvaret
Patricia: Dette er en felle som det er lett å havne i når vi drøfter spørsmål i klasserommet – der elevene blir mer opptatt av at læreren skal presentere fasitsvaret, på bekostning av den utforskende samtalen. Derfor må vi etterstrebe en flatere struktur i klasserommet, en struktur der lærerens rolle er veilederen som bidrar til at elevene selv kan reflektere over temaet, framfor å få servert ferdige svar. Den prosessen er viktig for å øve opp kritisk tenkning.
May: Dette er viktig både i klasserommet og for de av oss som utvikler læremidlene. Elevene blir ofte så opptatt av å si og skrive det som er «riktig». Derfor må vi signalisere tydelig at vi ikke er ute etter ett bestemt svar, eller en bestemt måte å lese på. Det er derfor vi formulerer refleksjonsspørsmålene for å få fram at flere ulike tolkninger kan være like gyldige: «Hvordan tolker du dette? Hvordan tror du at noen med en annen bakgrunn enn din ville ha tolket dette?»
Patricia: Spørsmål som dette er en helt konkret måte å øve kritisk tenkning på, og som vi bør bruke ofte. Det å måtte se en sak fra ulike perspektiver gjør kritisk tenkning til noe mer håndgripelig. Det hjelper elevene å innse at vår egen tolkning kun er dét: Vårt eget blikk på en mangfoldig og kompleks virkelighet, som kan se annerledes ut for andre.
Kirsten: Men så har vi også et dilemma her: Hvordan skal vi skille mellom kritisk tenkning og en skeptisisme som motsetter seg å ta inn over seg sikker kunnskap om noe? Enkelte bruker jo den kritiske grunnholdningen til å være prinsipielt skeptisk til alt: «Du kan ikke stole på noen». Da er veien kort til konspirasjonene.
Skeptikere driver ikke alltid kritisk tenkning
May: Og da blir plutselig det å være klimaskeptiker like prisverdig som å drive kritisk tenkning. Det er en felle som vi ikke ønsker å gå i. Og for å unngå den, må elevene lære å skille mellom ulike typer bevis. Hvilke bevis er gyldige? Hvilken forskning skal vi stole på? Dette kan være en krevende grenseoppgang.
Kirsten: En del av dette problemet handler jo om at mange ikke forstår grunnleggende sannsynlighetsregning. Når forskere presenterer ulike scenarier, befinner disse seg på en skala fra en bitteliten sjanse for at noe vil kunne skje – til en svært overveiende sannsynlighet for at noe vil skje. En viktig del av kritisk tenkning er å ta dette med i våre egne vurderinger. Når flere tusen forskere legger fram publiserte studier med dokumentasjon på at temperaturøkningen på kloden er dramatisk og menneskeskapt, bør det veie tyngre enn hva enkeltpersoner måtte mene om spørsmålet.
May: Her handler kritisk tenkning også om konsekvensanalyse, slik jeg ser det: Om vi skulle ta feil i et stort og krevende spørsmål, hva er de mulige konsekvensene av det standpunktet vi kommer fram til? For å holde oss til samme eksempel: Hva er verst mulig utfall av å avvise forskningen som viser at vi har en menneskeskapt klimaforandring? Og hva er det verste som kan skje om vi i motsatt tilfelle følger rådene fra FNs klimapanel?
Klassen trenger en god ytringskultur
Patricia: Men hva gjør du da som lærer når elever har med seg klimaskeptiske teorier og argumenter inn i klasserommet, som bygger på svake kilder? Det er jo viktig at klasserommet er et trygt sted å dele sine synspunkter, også de kontroversielle. Her trenger vi ikke bare evnen til kritisk tenkning, men også en kultur i klasserommet der elevene er trygge på at læreren kan takle og håndtere ulike synspunkter på en god måte. Det å bygge en god ytringskultur i klassen, krever at du som lærer kjenner elevene dine godt – og at de har tillit til deg.
For Abid Raja var nettopp klasserommet og medelevene på videregående den første arenaen hvor han møtte konstruktiv motbør.
Kirsten: Her må vi som voksne være gode eksempler ved å innrømme at vi selv tar feil i ulike spørsmål, og vise at det ikke er noen skam å endre syn etterhvert som man lærer mer. Og formidle eksempler på alle slags situasjoner der dette skjer som vi kan komme på. Det tror jeg er en viktig praksis.
Heidi: For Abid Raja var jo nettopp klasserommet og medelevene på videregående den første arenaen hvor han møtte konstruktiv motbør for de konservative holdningene han hadde vokst opp med, noe han er glad for i dag. Det var viktig for ham å få motargumenter, slik at han kunne utvikle seg og etterhvert endre syn. Jeg ser dette som et godt eksempel på hvor viktig det er å ha et trygt miljø for meningsbryting i klasserommet.
Vi diskuterer ikke for å vinne diskusjonen
Emilie: Ja, de som skal lære unge kritisk tenkning må vise at dette ikke handler om å unngå å ta feil, men å være åpen for andre svar enn våre egne. Hvorfor diskuterer vi? For å vinne diskusjonen, eller for å bli litt klokere? Og at det går an å stå inne for prosessen frem mot, og grunnlaget til en konklusjon, selv om konklusjonen i seg selv viste seg å være feil. Hvis man streber mot å alltid kunne stå inne for den kritiske prosessen frem til en konklusjon, så er det også lettere å tåle at man tok feil i ettertid.
May: Ofte er det slik at vi spør eleven: Hva mener du? Og når man lander på hva man mener, så er det ofte slik at man får følelsen av å være i mål. Som om du nå har fått et standpunkt du må forsvare. Men det er jo ikke et mål for den som er opptatt av kritisk tenkning.
Kirsten: Helt klart: Målet må jo være at du skal være åpen for å komme fram til et enda bedre svar, etter hvert som du lærer nye ting. Det er derfor vi er her.
KILDER:
Fosaas, Jonas og Thea N. Dahl: Vi går en tung høst i møte. Advokatbladet. 23.09.2022. https://www.advokatbladet.no/rettssikkerhet-rettssikkerhetskonferansen-2022/vi-gar-en-tung-host-i-mote/183753
Jahr, Bjørn Olav. Prosessen mot Viggo Kristiansen. Pitch Forlag, 2021
Kahneman, Daniel: Thinking, Fast and Slow. Farrar, Strauss & Giroux, 2011
Lenz, Claudia: Demokrati og medborgerskap i skolen. Fagbokforlaget, 2021, se kapittel 7: Kritisk tekning – demokratilæringens bærebjelke og kapittel 9: “Hvordan kan vi jobbe med demokrati og medborgerskap i skolen»
Raja, Abid: Min skyld. En historie om frigjøring. Cappelen Damm, 2021 (se s 72-78 i kapittelet En sjanse til. Foss videregående, Oslo, 1992-1995)
Rachlew, Asbjørn, Geir-Egil Løken og Svein Tore Bergestuen: Den profesjonelle samtalen. Universitetsforlaget, 2020
Riksadvokaten: «Riksadvokaten ber om frifinnelse for Viggo Kristiansen». 21.10.2022. https://www.riksadvokaten.no/document/riksadvokaten-ber-om-frifinnelse-for-viggo-kristiansen/
Om Trygdeskandalen: https://www.nrk.no/norge/trygdeskandalen_-dette-er-dommerne-som-sa-stopp-1.14762994
https://dagensperspektiv.no/2019/hvorfor-oppdaget-ikke-mediene-nav-skandalen
https://www.aftenposten.no/norge/i/aweJbO/den-foerste-korrekte-eoes-kjennelsen-kom-i-trygderettens-i-juni-2017-de-neste-maanedene-konkluderte-flere-dommer-svaert-ulikt