Elevene har en lovfestet rett til å medvirke i egen skolehverdag. Hvordan, og i hvilken grad, dette praktiseres, varierer fra skole til skole og fra lærer til lærer, og ofte er ikke elevenes rettigheter tilstrekkelig ivaretatt. Så hvordan få til reell medvirkning når det er opptil 30 ulike individer som skal ha innflytelse i en klasse?
Inkludering, læringsutbytte og trygt skolemiljø er rettigheter som går hånd i hånd med medvirkning. Det skal målrettet arbeid til for å oppnå, men også for å opprettholde, et godt miljø over tid.
utfordrende klassemiljø
Som nyansatt i læreryrket fikk jeg ansvar for en barneskoleklasse der det var mye å gripe fatt i. Klassen hadde hatt hyppige skifter av lærere, og timene bar preg av uro. Det var konflikter mellom elevene og høyt lydnivå. Jeg spurte ledelsen om det fantes et verktøy for å jobbe systematisk med klassemiljø, og ble introdusert for femtrinnsmetoden i SAMM (Systematisk arbeid for mestring, medvirkning og motivasjon).
Raskt forstod jeg at femtrinnsmetoden var i tråd med det vi lærte på lærerutdanningen, og tok den derfor umiddelbart i bruk. Jeg likte at den var konkret med gode eksempler og forslag til hvordan hvert trinn i metoden kan gjennomføres, samt at elevene selv har en sentral rolle i endringsarbeidet. Materialet jeg fant på SAMMs hjemmeside på det tidspunktet, var beregnet på ungdomsskolen og videregående, så jeg gjorde noen tilpasninger til mellomtrinnet, hvor jeg underviste.
elevenes sentrale rolle
SAMMs femtrinnsmetode er en praktisk tilnærming hvor det sentrale er å identifisere det hver enkelt elev og klasse er gode på, og å identifisere og finne løsninger på det som er utfordringer i skolehverdagen, og metodikken er nå tilpasset alle alderstrinn.
Da jeg startet som lærer i den ovennevnte klassen, så jeg et behov for å jobbe med klassemiljøet, og valgte derfor å ha et felles fokus på å bedre miljøet. Det var elevene selv som kom fram til hva de ønsket å jobbe med. Det fine var at vi brukte mye tid på å snakke om hva de syntes var viktig, hva de var gode på, og hva de var fornøyde med. Det var både uvant og vanskelig for mange å hente fram hva de var gode på.
Det fine var at vi brukte mye tid på å snakke om hva de syntes var viktig, hva de var gode på, og hva de var fornøyde med
systematisk metodearbeid
Slik fikk vi et positivt fokus når elevene så skulle i gang med å identifisere det som var vanskelig i klassemiljøet. Dette ble gjort individuelt og skriftlig. Før neste økt i metoden oppsummerte jeg det de hadde svart, og presenterte det for klassen. Klassen stemte over hva de skulle fokusere på videre med utgangspunkt i hva elevene hadde svart, og ble enige om konkrete forslag til hva som kunne gjøres.
Klassen kom fram til en avtale om at det ikke skulle være lov til å snakke nedsettende om noen, og at de kun skulle ha positivt fokus. Jeg minnet dem daglig om avtalen ved å bruke noen minutter på å spørre om det var noen som hadde noen erfaringer å dele. Vi evaluerte jevnlig for å se om vi måtte gjøre noen justeringer i avtalen. Inkludering var et sentralt tema i mye av metodearbeidet.
inkludering, medvirkning og motivasjon
Etter tre måneder med metodearbeid i klassen, som ble min pilotklasse med SAMM, var SAMM-øktene noe alle i klassen gledet seg til, også de elevene som i utgangspunktet hadde vært skeptiske. Klassemiljøet ble betraktelig forbedret på denne tiden. Elevene var bevisste på hvordan de kunne inkludere hverandre, og de brukte strategiene fra metodearbeidet.
Elevene og jeg som lærer hadde ofte de samme tankene om hva det var behov for å ta tak i. For det er stor forskjell på at en voksen forteller elevene at de må vise respekt for hverandre og være gode mot hverandre, og på at de selv kommer fram til at dette er noe klassen må bli bedre på. Det at elevene selv var med på å bestemme, førte til at de fikk en annen motivasjon for å jobbe med å skape en endring for seg selv og sine medelever.
Les også
Medvirkning og motivasjon i voksenopplæring og integreringsarbeid
positive resultater
Det oppsto ulike utfordringer i arbeidet med metodegjennomføringen. Noen elever syntes det var «unødvendig» fordi de mente at «det virker jo ikke uansett», eller de ville ikke skrive i bøkene. Det ble derfor nødvendig å se etter nye muligheter; blant annet lagde jeg skjema med utgangspunkt i elevrefleksjoner, der elevene kunne krysse av for ønsket fokusområde, tiltak og i etterkant for om det hadde skjedd en endring.
En av konsekvensene av metodearbeidet var at jeg inkluderte mer lek i undervisningen for ytterligere å styrke fellesskapet, og dette ble økter som elevene gledet seg til. Det er sjelden ting endrer seg drastisk over natta, men da vi i klassen sammen så på resultatene av evalueringene fra metodearbeidet, erfarte vi at det virkelig hadde skjedd en positiv endring i klassemiljøet.
samm-prosjektet
SAMM – Systematisk arbeid med mestring, medvirkning og motivasjon kommer opprinnelig fra videregående skole, og er hovedsakelig utviklet siden høsten 2017 av Gerd Martina Langeland og May Olaug Horverak. Langeland implementerte enkelte verktøy fra psykologifeltet i undervisningen, og Horverak, som da var forsker ved UiA, fattet interesse for arbeidet, og sammen videreutviklet de metoden for ytterligere bruk i skolen.
Gjennom Helsedirektoratets folkehelsesatsing Helsefremmende barnehager og skoler (HBS Agder), og med støtte fra Agder fylkeskommune og Statsforvalteren i Agder, ble SAMM-prosjektet spredd til nye kontekster. I tillegg til artikler og publikasjoner er det tidligere utgitt to bøker i prosjektet: Hvordan legge til rette for mestring, medvirkning og motivasjon i ungdomsskole og videregående skole og Mestring, medvirkning og motivasjon i voksenopplæring og integreringsarbeid.
Sammen med de to nevnte forfatterne har jeg vært med og skrive boka Inkluderende læringsmiljø – mestring, medvirkning og motivasjon i barneskolen, som er den tredje boka om femtrinnsmetoden. Ved bruk av eksempler viser vi hvordan metoden kan anvendes slik at hver enkelt elev kan oppleve å være en del av fellesskapet, delta i skolens aktiviteter og få utbytte av undervisningen.