Elevers historiebevissthet er et sentralt læringsmål i historiefaget. Det er ikke nok å utvikle kunnskaper og ferdigheter i historie. Elevene må også bevisstgjøres på hvordan vi oppfatter forholdet mellom fortid, nåtid og fremtid, og hvordan vi bruker historie.
Historie som redskap for livsmestring og samfunnsdeltakelse i skolen
Historie er ikke bare et fag, men en måte å mestre livet og delta i samfunnet på. For å forstå og finne ut hva vi skal gjøre i samtiden ser vi til historie, enten det er snakk om en økonomisk krise, forverring av klima, sosial ulikhet, fattigdom, terrorisme eller krig. Eksempelvis har historien om krakket på New York-børsen i 1929 vært viktig for håndteringen av seinere økonomiske kriser. Da koronapandemien kom, så vi til tidligere pandemier for å finne ut hvordan vi skulle forstå og håndtere den.
Historie gir oss fellesskap og identitet, for eksempel som nordmann, homofil, kvinne eller tilhørende en bestemt samfunnsklasse – ved for eksempel å vise hvordan den aktuelle gruppen har blitt undertrykket og/eller gjort heltemodige ting og vært viktig for samfunnet. Vi fortier historie som er ubehagelig eller splittende, som for eksempel behandlingen av romfolk i Norge. Noen ganger blir det en for tung bør å bære og kan føre til et oppgjør, som da daværende statsminister Erna Solberg ba om unnskyldning for den rasistiske ekskluderingspolitikken romfolket ble utsatt for. At noen tagger eller tar til orde for å fjerne statuer av Winston Churchill og Ludvig Holberg fordi de oppfatter dem som symboler på rasisme og undertrykkelse, er også illustrerende.
Les også
Hva er historisk empati?
Historie skaper sammenheng og retning
Særlig når samtiden virker kaotisk og truende og fremtiden usikker, er historie viktig for oss for å skape sammenheng og retning i livet. Ukraina-krigen har ført til økt interesse for ukrainsk historie. Krigen settes i sammenheng med alt fra første verdenskrig til andre verdenskrig, den kalde krigen, russisk historie og Nürnberg-prosessene. Koronapandemien har blitt sammenlignet med alt fra tidligere pandemier til samholdet og dugnaden under okkupasjonstiden og fremveksten av velferdsstaten. På samme måte som rasjonalisering og logikk, er historie en måte å kommunisere med seg selv og andre på. Men det er ingen automatikk i at lærdommene eller fellesskapet som historiebruken innebærer, fungerer bra for deg eller samfunnet.
Myndiggjørende historiebevissthet
Hvis vi er bevisst at historie ikke er gitte fakta om fortiden utenfor oss, men menneskeskapte fortellinger som brukes av oss alle til ulike formål, kan vi i større grad ta kontroll over hvordan vi påvirkes og selv påvirker med historie istedenfor å ubevisst formes av andre. Istedenfor at noen velger for oss, tar vi valgene selv. Dette er forskjellen på umyndig- og myndiggjøring.
En slik historiebevissthet er imidlertid ikke medfødt, men må læres.
Historiefaget i skolen
Skolen har historisk vektlagt elevenes kunnskaper og ferdigheter i å produsere historie ved hjelp av kildekritikk. Ideen er at hvis elevene lærer å tenke som en historiker, oppfylles skolens formål om at elevene lærer både å mestre livet sitt og å delta i samfunnet. Dette er det som sagt ingen automatikk i. Elevene må eksplisitt bruke historie til nettopp å mestre og delta. For å bli en god bilsjåfør er det ikke nok med kunnskaper og ferdigheter. Man må også få erfaring med å bruke bilen aktivt til ulike formål. Det samme er tilfellet med historie.
Fagfornyelsens kjerneelementer
Fagfornyelsen er den første læreplanen som tar dette på alvor ved å formulere historiebevissthet som et av fire kjerneelement – det viktigste elevene skal lære. Læreplanens kompetansemål for både grunn- og videregående skole peker på at elevene skal bevisstgjøres historie som konstruksjon og hvordan den brukes. De skal «forstå seg selv som historieskapt og historieskapende med fortid, nåtid og fremtid.»
Les også
Hvordan gjøre historiebruk til en ferdighet?
Modell til bruk i klasserommet
Det betyr ikke at det bare er å fortelle elevene eller la dem lese om hvordan historie fungerer som redskap for livsmestring og samfunnsdeltagelse. Elevene lærer ikke ved å få overlevert kunnskap, men ved å aktiv konstruere den selv, jf. et konstruktivistisk syn på læring. Elevene husker gjerne overlevert kunnskap til neste prøve, men den blir ikke en integrert del av elevens liv. Den forandrer verken eleven eller samfunnet.
Læreren kan tilrettelegge for utvikling av historiebevissthet ved å la elevene finne eksempler på og undersøke historiebruk, samt selv bruke historie formålsrettet ved å ta stilling til en rekke spørsmål (HHM-modellen):
Eksempler på undervisningsopplegg
Det er nok av eksempler å ta av, enten det er debattinnlegg, intervjuer, taler, memer, videoer (f.eks. reklamer), sanger, minnesmerker, museumsutstillinger eller ritualer.
Elevene kan for eksempel undersøke Toros TV-reklame for Bergensk fiskesuppe som viser den som en naturlig del av matlaging fra 1960-tallet til i dag. Deretter kan de selv lage forslag til reklame. Kan for eksempel historie brukes til å selge biler, båter, hus, mobiltelefoner eller mat? Hvilken historie kan fungere? 1814, vikingtiden, den industrielle revolusjonen, fremveksten av nazismen, andre verdenskrig eller fremveksten av velferdsstaten?
Å bruke historie som redskap for livsmestring og samfunnsdeltagelse forutsetter kunnskaper og ferdigheter. Hvis du for eksempel aldri har hørt om nazismen og Hitler, blir det vanskelig for deg å forstå historiebruken eller selv bruke denne historien. Siden historie prøver å si noe om virkeligheten, forutsetter det å bruke historie som redskap at du klarer å skille mellom rett og galt, bra og dårlig. Du kan for eksempel undersøke hva faghistorien sier om historien som brukes, og eventuelt granske kildene til historien som brukes og om historiebruken er i samsvar med universelle moral. Slik blir kunnskaper og ferdigheter i historie relevante og interessante.
For å bevisstgjøres egen historiebruk og historiebevissthet kan elevene for eksempel få noen eksempler på historier, som Grunnloven fra 1814, andre verdenskrig, velferdsstatens fremvekst, vikingtiden og middelalderen, og deretter svare på følgende:
- Ranger historiene etter hvor mye du har hørt om dem.
- Hvilke oppfatninger har du om de forskjellige historiene?
- Hvor har du oppfatningene dine fra?
- Hvilken historie vil du si er viktigst å huske eller kjenne til? Hvorfor?
- Tenk deg at du skal skrive lærebok om denne historien. Du kan selvsagt ikke ta med alt. Hva vil du inkludere, og hva vil du eventuelt ekskludere?
22. juli
Dette betyr ikke at bare elevene utvikler historiebevissthet vil de forandre livet sitt og verden til det bedre. Det er nok av eksempler på at historie brukes til å ekskludere og skape skillelinjer mellom «oss» og «de andre», å demonisere, utøve rasisme og legitimere krig og terror, samt kommunisere dogmatiske lærdommer og urimelige krav.
Et av de tydeligste eksemplene i nyere tid er 22. juli-terroristen. For ham ble massedrap på medlemmer av Arbeiderpartiet et naturlig forsvar mot den økende multikulturalismen som de stod for, som i terroristens historiebevissthet var i ferd med å gjøre nordmenn (Norges urfolk) til en minoritet i eget land for første gang på 12 000 år.
Men hvis elevene utvikler historiebevissthet, vil de bevisstgjøres at historiebruken de møter, ikke er en gjengivelse, men en konstruksjon av virkeligheten som er mer nyansert, og at det derfor finnes alternativer. Da blir det vanskeligere for noen å fremme slike verdier og handlinger som 22. juli-terroristen gjorde, fordi de lettere blir avslørt.
I
boka Historiebevissthet og historiebruk i skolen viser Ketil Knutsen hvordan en kan utvikle elevenes historiebevissthet ved å la dem bruke historie som et redskap for livsmestring og samfunnsdeltakelse. Boka inneholder en rekke eksempler på undervisningsopplegg og viser hvordan læreren kan utvikle egen undervisning og vurdere elevenes historiebevissthet.