Når jeg gå ute på gaten, ser jeg at folk veksler blikk og hvisker. Jeg tror de tenker «oi, det der er jo skikkelig rart» eller «Gud, så teit» og sånt.
Jeg tror det går rykter, men de fleste forteller aldri meg noe, for her jeg bor, er vi veldig innesluttet. Noen roper kanskje en bemerkning. Det er litt skummelt.
Moren min sier at for hver negative kommentar jeg får, trenger jeg ti positive for å veie opp. Da kan du tenke deg hvor lang tid det tar for meg å bli bra, for jeg har blitt mobbet helt siden barneskolen. Jeg ble deprimert, og etter hvert veldig syk. Jeg utviklet en spiseforstyrrelse. Da jeg var 14 år gammel, ble jeg innlagt på sykehus for første gang. Jeg døde nesten den sommeren. Jeg har tenkt at jeg ikke duger til noe eller fortjener noe godt. At jeg er underlegen og alltid i veien – selv på fødselsdagen min.
Det som løfter meg opp fra alt som er vanskelig, er søte ting: kjoler, kosebamser, leker, sukkertøy, kattunger og søte nyselyder – alt som er godt og nusselig, som skaper en fuzzy feeling inni meg og gjør at jeg bare vil klemme noen. Være glad. Jeg er som Peter Pan, som ikke vil bli voksen og kjedelig.
Se Josephines video på Aftenposten TV.
«Foreldrene mine kommer aldri til å bidra med noe som helst»
Hun følte seg verdiløs, ble deprimert, og fikk en spiseforstyrrelse som nesten kostet henne livet. Hun har få venner i Vesterålen og sitter ofte på det rosa jenterommet og skriver brev til venninnene hun har møtt på nett, som deler lidenskapen for alt som er søtt og rosa.
Fra ungdommen lar dagens ungdom selv få komme til orde gjennom ekte historier og fantastiske fotografier. Boka tar samtidig pulsen på samfunnet vårt slik det er her og nå. Bak perfekte fasader leves ekte liv – morsomme, spennende og spontane, men også langsomme, vanskelige og uforutsigbare.
Fra ungdommen portretterer en generasjon som har opplevd den høyeste materielle velstand noensinne, levd under de beste levekårsundersøkelser. Men også en generasjon som har de høyeste statistikker med psykiske problemer og diagnoser gjennom tidene. Den 22.7 ble også uskylden borte, kanskje for alltid.
24 ungdommer forteller sin historie og portretteres.