Å forske med kunsten
Hvordan forsker man med kunsten? Dette spørsmålet danner utgangspunktet for det siste temanummeret av «Journal for Research in Arts and Sports Education».
Temanummeret «Å forske med kunsten» er todelt og utgjør til sammen 16 fagfellevurderte artikler, en fagartikkel og en leder som alle er publisert åpent tilgjengelig via NOASP. Redaktørene for temanummeret er Tone Pernille Østern og Mari-Ann Letnes.
Journal of Research in Arts and Sports Education er et fagfellevurdert tidsskrift med fokus innen kunstfag, idrettsfag og kroppsøving på et bredt utdanningsfelt.
KUNSTNERISK FORSKNING
– Karakteristisk for kunstnerisk forskning er at forskningsspørsmålene utforskes i kunstnerisk praksis. Kunstnerisk forskning er likevel ikke identisk med det å skape kunst, men handler isteden om å ta for seg problemområder og forskningsspørsmål som undersøkes gjennom eller i kunst, forteller redaktørene.
Et eksempel på denne typen forskning er hvordan koreograf-forsker Tone Pernille Østern, dramaturg-forsker Lise Hovik, danser-koreograf Live Strugstad og musiker-komponist Luis Della Mea i en tre uker lang kunstnerisk forsknings- og produksjonsprosess jobbet aktivt med å la med stå sentralt. Å gjøre noe med materialer, å skape med hverandre og å velge virkemidler med de bevegelser som oppstår. Resultatet var babyforestillingen BABY BODY, og artikkelen «Med-koreografi og med-dramaturgi som diffraksjon».
Flere av artiklene i temanummeret består av lignende kunstneriske forskningsprosesser, blant annet bidragene til Tanja Orning, Njål Ølnes, Rasmus Ölme, Hannah Maj Kaihovirta og Katrine Heggstad.
«Karakteristisk for kunstnerisk forskning er at forskningsspørsmålene utforskes i kunstnerisk praksis»
«En viktig oppgave for kunstnerforskere er ikke å unngå skriften, men isteden å bøye, tøye og temme skriftspråket i en mer kunstnerisk retning»
VIL TEMME SKRIFTSPRÅKET
Forskningen som ligger til grunn for temanummeret er i følge redaktørene til dels post-kvalitativ, som betyr forskning preget av men ikke alene dominert av at funnene formidles via tekst. Redaktørene fremhever at skriftspråket og tekst ikke er en fiende til kunsten, men snarere en venn som gir muligheter. Men også begrensninger. Noe går tapt i oversettelsen fra en kunstform til teksten, men noe kan vinnes også:
– En viktig oppgave for kunstner/forskere er ikke å unngå skriften, men isteden å bøye, tøye og temme skriftspråket i en mer kunstnerisk retning, bidra til ny begrepsutvikling og ulike multimodale måter å tenke skriftspråk på, forteller redaktørene.
PRAKSIS-LEDET FORSKNING
Sentralt i kunstnerisk forskning er likevel at den er praksis-ledet, ikke problem-ledet. Det innebærer at forskningsspørsmålene vokser fram fra utforskning i kunstnerisk praksis og sjelden gjennom en på forhånd klart definert problemstilling. Språket, inkludert skriftspråket, vokser dermed også fram fra kunstnerisk praksis og de oppdagelser som gjøres der, forklarer Østern og Letnes.
VIL UNNGÅ PRIVATISERING AV METODER
Redaktørene fremhever i lederartikkelen «Et temanummer som undersøker hva det innebærer å forske med kunsten» at kunstforskerrollen innebærer både frihet og ansvar. Både ved at kunsten gir frihet til å utforske, samtidig som forskningen innebærer et ansvar for å kritisk undersøke den konteksten og tradisjonen en selv er en del av. Redaktørene og forfatterne ønsker med temanummeret å stimulere til utvikling av det å forske med kunsten – et felt som har kommet for å bli, for å bidra, og for å endre forståelser av forskning og kunnskapsproduksjon.
Østern og Letnes poengterer at en viktig motivasjon for temanummeret er å motvirke «privatisering av metoder» og isteden dele erfaringer og kunnskap om metodologi med alle som driver med og er interessert i det å forske med kunsten.