Skaterne i kapitlet om utenforskap ble oppfattet som et uønsket, forstyrrende element i bybildet, men valgte i likhet med rånerne å ta opp kampen om bygatene (Foto: M M from Switzerland via Wikimedia Commons)
Ny Open Access-bok om barn og unge i byen
Barn og unges hverdagsliv er tett knyttet til deres fysiske omgivelser. Forfatterne av Barn og unge. By, sted og sosiomaterialitet utforsker hvordan disse omgivelsene både muliggjør og hindrer utfoldelse.
I hvilken grad er det fysiske miljøet åpent og inkluderende for barn og unge? Hvem deltar, og hvordan deltar de? Slike spørsmål danner utgangspunktet for antologien, redigert av Sissel Seim og Oddrun Sæter. Temaene dreier seg rundt forholdet mellom barn og unge og deres fysiske omgivelser i byområder, kjøpesentre eller institusjoner som barnehager og skoler.
Barn og unge. By, sted og sosiomaterialitet er åpent tilgjengelig og alle kapitlene kan lastes ned i fire formater fra NOASP.
BARN OG UNGE: Hør redaktørene fortelle om boken.
Det å føle seg utenfor bidrar til å forsterke forskjeller og sosiale skillelinjer. Kunnskap om utenforskap kan bidra til å fremme det motsatte, nemlig inkludering.
UTENFORSKAP I SKIBYGDA HEMSEDAL
I kapitlet Strategier for stedstilhørighet blant ungdom i byer og tettsteder i endring tar Marit Ekne Ruud for seg følelsen av å være utenfor på eget oppvekststed, og hvilke strategier ungdom har for å finne tilhørighet til hjemstedet. Kapitlet bygger på stedsanalyser fra Jessheim, Holmlia og skibygda Hemsedal.
– I Hemsedal ble ikke ungdommene inkludert i de fremtidige planene for utviklingen av stedet. Det var først og fremst turistene som skulle ivaretas, de dominerte også stedet store deler av året og dette bidro til å gjøre stedets ungdom usynlige, forteller Ruud.
HOLMLIA SOM LEVEKÅRSUTSATT OMRÅDE
Ungdommene i Hemsedal gjorde motstand ved å «råne» med traktorer i hovedgaten. For ungdommene på Holmlia betyr utenforskap å være minoritetsungdom som føler seg utenfor på skolen og fritiden, og de opplever å være en del av fortellingen om et såkalt levekårsutsatt område. Å delta på danse- og aktivitetsskole ble en løsning for mange av dem. Disse aktivitetene gjorde at de følte de seg stolte av å være fra Holmlia.
Hør kapittelforfatter Marit Ekne Ruud fortelle om hvilke grep Holmlia-ungdommene tok for å igjen bli stolte av hjemstedet sitt.
Det fysiske miljøet har en sterk pedagogisk innflytelse på barnet og barnets muligheter for lek, kreativitet, selvstendig utforskning og læring med andre barn.
JESSHEIM-UNGDOMMEN TOK OPP KAMPEN
På Jessheim møtte Ruud ungdom som heller ikke passet inn på stedet de kommer fra. «Rånerne» opplevde at andre ungdommer mente at de gjorde Jessheim til et «harry» sted, og skaterne ble oppfattet som bråkete. Begge gruppene tok opp kampen om bruk av gater og plasser i sentrum når kommunen ville fjerne dem til fordel for gående og handlende.
– Det å føle seg utenfor bidrar til å forsterke forskjeller og sosiale skillelinjer. Kunnskap om utenforskap kan bidra til å fremme det motsatte, nemlig inkludering, fremhever Ruud.
PEDAGOGIKK OG ARKITEKTUR
Hvordan de fysiske omgivelsene i barnehager påvirker barna er temaet for to av kapitlene i boken. I Materialitet, kropp og pedagogikk. Samspillende aktører i barnehagens rom utforsker Aslaug Andreassen Becher og Randi Evenstad for første gang i Norge de ulike stegene fra planlegging til implementering og sammenhenger mellom pedagogisk innhold, arkitektur og fysisk miljø i nye barnehagebygg over en periode på tre år. De undersøker også hvilke muligheter og utfordringer personalet møter på i de nye byggene.
MILJØET SOM EN AKTIV MEDSPILLER
– Det fysiske miljøet har en sterk pedagogisk innflytelse på barnet og barnets muligheter for lek, kreativitet, selvstendig utforskning og læring med andre barn, forklarer Becher og Evenstad. De forteller videre at det tas lite hensyn til at det fysiske miljøet er en aktiv medspiller i det som foregår i barnehagen. Miljøet kan være en pedagogisk støtte for den visjonen eller målene personalet har for det pedagogiske innholdet, men det kan også hemme barnas muligheter for lek, utforsking og samspill.
– Det tar tid og krever kompetanse for å kunne oppdage å anvende det fysiske miljøet på hensiktsmessige måter slik at bygning, rom, innredning og materiell spiller på lag. Disse perspektivene er underkommunisert i både utdanning og forskning på barnehagefeltet, forklarer Becher og Evenstad.
Det fysiske miljøet har en sterk pedagogisk innflytelse på barnet og barnets muligheter for lek, kreativitet, selvstendig utforskning og læring med andre barn. (Foto: Marianne Suhrke)
Barn og unge. By, sted og sosiomaterialitet er åpent tilgjengelig og alle kapitlene kan fritt lastes ned i fire formater fra NOASP.
DRAMATISK LEK
Bruk av barnehagerommet i dramatisk lek er temaet for kapitlet Når det fiktive stedet møter det fysiske rommet – rommets betydning for dramatisk lek av Anne Greve og Knut Olav Kristensen. Dramatisk lek handler om å utfordre det som er virkelig gjennom å omforme objekter og det fysiske rommet. Et blått teppe kan brukes til å lage et basseng som ungene kan «bade» i og en bilbane kan bli til et basseng fullt av krokodiller.
FYSISKE OG KUNNSKAPSMESSIGE HINDRE
Det er nettopp dette samspillet mellom de fysiske omgivelsene, noen utvalgte objekter og den dramatiske leken som er viktig å utforske, hevder kapittelforfatterne. De møter både fysiske og kunnskapsmessige hindre i utforskningen av samspillet. Enkelte av rommene i de fire barnehagene de studerte er for trange for denne typen lek. I tillegg kan mangelfull kunnskap om denne type lek og de fysiske miljøene bli en hindring. Barnehageansatte som er vant til å ha kontroll, må kunne tørre å slippe litt taket for at barna skal utfolde seg gjennom dramatisk lek, skriver Greve og Kristensen.
Hør kapittelforfatterne Anne Greve og Knut Olav Kristensen fortelle om dramatisk lek.
Barn og unge. By, sted og sosiomaterialitet er åpent tilgjengelig og alle kapitlene kan fritt lastes ned i fire formater fra NOASP.