Det nye tidsskriftet «Forskning og Forandring» søker å demme opp for kløften mellom akademia og ulike praksisfelter i den nordiske velferdsstaten.
I tidsskriftets første lederartikkel kan vi lese at det nye tidsskriftet vil publisere artikler som diskuterer forskningens samfunnsmessige bidrag.
– Det nye tidsskriftet vil ta for seg alle former for forskning som handler om både forskning og praksis i ulike profesjoner. Dette er forskning som har en ambisjon om å forandre praksis gjennom forskning, forteller medredaktør for det første nummeret, Ditte Maria Børglum Tofteng, dosent ved Københavns Professionshøjskole.
Skal forskning kun kartlegge og undersøke de ulike praksisfeltene, eller også forandre dem? Hvordan kan slik endring gjennomføres? Slike spørsmål utgjør utgangspunktet for artiklene i det nye tidsskriftet.
Forskning og Forandring er et fagfellevurdert tidsskrift. Redaktør er Martin Bayer, nestleder ved Institut for Pædagoguddannelse ved Københavns Professionshøjskole. Tidsskriftet har i i tillegg et redaktørteam fra ulike høgskoler og universiteter i Norge, Sverige og Danmark. Artiklene er på svensk, dansk og norsk og engelsk.
Redaktørene fremhever at de er særlig opptatt av å demme opp for den avstanden som eksisterer mellom akademia og ulike praksisfelt i samfunnet for øvrig. Spesielt innenfor ulike velferdsyrker og i organisasjoner.
De bruker begrepet «forandringsskapende forskning» for å betegne de ulike typene forskning tidsskriftet skal løfte frem, fra aksjonsforskning til feministisk forskning. Felles er fokuset på hvordan forskning kan bidra til å løse samfunnsmessige problemer vi alle står overfor.
PASIENTER I SENTRUM
Temaene i det første nummeret favner bredt. Hvordan sykepleiere kan kommunisere og jobbe med de pårørende på en mer systematisk måte uten å glemme pasienten i prosessen er temaet for artikkelen «Kommunikation mellem pårørende og sygeplejersker på en hospitalsafdeling» av Camilla Bernild, Anne Liveng og Dorthe Overgaard.
AKSJONSFORSKNING
Charlotte Bech Lau og Lise Sattrup bruker på sin side aksjonsforskning til å vise hvordan barn bedre kan delta i undervisningen på et kunstmuseum i sin artikkel «Perspektivskift som nye demokratiske begyndelser». Aksjonsforskning handler om hvordan forskeren ikke bare kan studere praksis innen et bestemt felt, men også endre det.
MOTVILJE MOT ENDRING
Tony Burner skriver om hvorfor endringer i hvordan lærere jobber med å forbedre undervisningen er så vanskelig. I artikkelen «Why is educational change so difficult and how can we make it more effective?» fremhever Burner blant annet at vi må erkjenne at all endring er vanskelig, og viktigheten av å stole på lærernes kompetanse. Eksempler på slik endring kjenner vi blant annet fra utbredelsen av PISA-tester og målstyring i skolen.
FORSKERENS ANSVAR
Betydningen av kunnskap om forholdet mellom forskeren og praktikeren ble særlig tydelig etter annen verdenskrig. Redaktørene skriver at blant annet atombomben og rasehygiene fastslo en gang for alle at forskning verken er nøytral eller uskyldig.
Mindre dramatisk er behovet for sammenheng mellom teori og praksis i for eksempel yrkeslærerutdanningen i Norge. Denne typen praktikerforskning kan føre til både ny kunnskap og ønskelige endringer for de som jobber innenfor profesjonen, fremhever redaktørene.
NORDISK SAMARBEID
Forskning og Forandring er et nordisk tidsskrift med både redaktører og bidragsytere fra de nordiske landene. Artiklene publiseres på de skandinaviske språkene og engelsk.
– På tvers av de nordiske landene er det nå mye fokus på forskning som handler om velferdsprofesjonene. Dette er forskning som er praksisforankret og som søker å støtte opp om og utvikle disse profesjonenes arbeid i samarbeid med praktikerne, forklarer medredaktør Tofteng.
Hun fremhever at de nordiske landene er så like på mange områder, noe som gjør det lettere å sammenligne resultatene:
– Gjennom å utveksle erfaringer med våre nordiske naboer kan vi også styrke den praksisforankrede forskningen, avslutter Tofteng.
Forskning og Forandring er et fagfellevurdert tidsskrift med bidrag fra en rekke nordiske forskere. Alle artiklene er publisert av Cappelen Damm Akademisk/NOASP under Open Access-lisens og kan lastes ned og leses helt fritt.