Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk er et fagfellevurdert tidsskrift med bidrag fra en rekke nordiske forskere om pedagogiske problemstillinger. Blant de sist publiserte artiklene finner vi blant annet forskningsartikler om temaer som bruk av skjønnlitteratur i fremmedspråkopplæringen, hva såkalt evidensbasert praksis innebærer for pedagogikken og hvordan lærere forstår begrepene mangfold og flerkulturalitet.
«HUN ER IKKE SÅ FLINK TIL Å DELE»
Det å lære seg å dele er en viktig del av læringen i barnehagen. Førsteamanuensis ved Dronning Maud Minne Høgskole, Karianne Franck, viser i artikkelen «Hun er ikke så flink til å dele». En alternativ tilnærming til sosiale normer om deling i barnehagen» kompleksiteten og paradoksene som kan oppstå knyttet til deling.
Basert på feltarbeid og intervjuer med barnehageledere i fire ulike avdelinger fant Franck ulik praksis på hva som skal og bør deles og ikke. I dukkehuset ble barna oppfordret til å dele, mens dukkevognen gjerne var forbeholdt den som fant den først. Frukten som ble delt ut under lunsjen skulle deles, men ikke matpakke-maten. Franck fremhever viktigheten av det materielle i barnehagen som viktig for å forstå dette finmaskede systemet av normer og regler. Hun setter med artikkelen søkelyset på et tema som gjerne tas for gitt og er tilsynelatende uproblematisk.
PEDAGOGIKKENS KRAFT
I artikkelen «Pedagogikkfagets kraft for lærerstudenter i profesjonsutdanningen» undersøker Truls Tangen, Anders Aasgard Madsen og Audhild Løhre hva pedagogikkfaget betyr for studenter på første året av lærerutdanningen. Ved å studere såkalte refleksjonsnotater, tekster som studentene skriver selv om hva de tenker om lærerrollen etter et år med studier, fant forfatterne at studentene hadde en gryende læreridentitet. Ved å erkjenne at læreryrket er preget av både faglige og sosiale forpliktelser forteller studentene at de er mer motivert for yrket enn før de begynte.
Forfatterne peker også på at bruken av pedagogikkfaget som grunnlag for å takle de mellommenneskelige utfordringene de senere vil møte i lærerhverdagen kan sies å bidra til å motvirke en form for instrumentell rasjonalitet som kan sies å prege utdanningssystemet.
Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk er et fagfellevurdert tidsskrift med bidrag fra en rekke nordiske forskere. Tidsskriftets redaktører er Maria Øksnes, Einar Sundsdal, Lars Løvlie og Vegard Kvam. Alle artiklene er publisert av Cappelen Damm Akademisk/NOASP under Open Access-lisens og kan lastes ned og leses helt fritt.
VIL NÅ BREDT UT
– De tekstene vi publiserer– enten det er artikler, essays, kronikker eller bokmeldinger– har det til felles at de dreier seg om pedagogiske problemstillinger. Mennesker har til alle tider handlet og tenkt pedagogisk, poengterer en av redaktørene for tidsskriftet, Einar Sundsdal. Den voksne generasjonen har alltid oppdratt den yngre generasjonen, og slik vi forstår det hører pedagogiske spørsmål til kulturen og samfunnet vi lever i, og til den stadig pågående samtalen om samfunnet og kulturens reproduksjon og fornying, for å låne en formulering fra John Dewey.
– Mennesker har til alle tider tenkt og handlet pedagogisk
– Fra og med i fjor har vi en økonomisk støtte der vi ikke avhenger av publiseringsavgift fra forfattere. Det gjør at vi nå har muligheten til å invitere inn tekster som ofte anses å falle utenfor de vitenskapelige sjangerkrav i langt større grad enn tidligere. Det er vi glade for! Vi er også glade for å kunne fortelle at vi nå åpner for å få tilsendt kronikker og bokmeldinger, og er spente på hvordan responsen blir på det, forteller Sundsdal.
Utvide den vitenskapelige sjangeren
Det foregår nå en diskusjon internasjonalt om den vitenskapelige sjanger, og en økende bevissthet om sjangerproblematikk også i Norden, forklarer Sundsdal. Flere tidsskrifter og redaktører tar til ordet for en bredere og mer nyansert forståelse for hvordan man kan skrive innenfor vitenskapene og ulike epistemiske tradisjoner. Denne diskusjonen vil vi gjerne være med på. Vi ønsker oss artikler som på reflektert måte utvider den akademiske skrivemåten og utfordrer de rammene som av og til kan bli for trange for viktig kunnskapsutvikling.
Slike artikler stiller også nye krav til fagfellene og den vitenskapelige samtalen. Det er et tankekors at flere skriftstykker og essays som har vært av avgjørende betydning for utvikling av pedagogisk forskning og praksis i Norden etter andre verdenskrig i dag ville hatt vansker med å finne publiseringskanaler fordi de ikke er skrevet i samsvar med den nå etablerte normen for en vitenskapelig artikkel, avslutter Sundsdal.