Språket er det særtrekket som klarest skiller oss mennesker fra de andre medlemmene i dyreriket. Til forskjell fra alle andre arter kan vi bruke språket til å tenke, til å argumentere, til å gjøre narr, til å uttrykke hatefulle ytringer og til bevisst eller ubevisst å posisjonere oss sosialt. Språket er med oss fra fødselen og er på samme tid en essensiell del av vår psykososiale utvikling. På grunn av kompleksiteten i denne menneskelige særegenskapen har studiet av språk de siste to hundre årene vært preget av sterke faglige motsetninger.
TO YTTERLIGHETER
Den ene ytterligheten hevder at språket primært er et naturfenomen med iboende strukturer og lovmessigheter som bør studeres på linje med andre naturobjekter. Vi kaller gjerne denne retningen for formell lingvistikk. Den andre ytterligheten insisterer på at språket primært må studeres som et kulturprodukt som ikke kan løsrives fra sosial samhandling. Grovt sett kan vi kalle denne tilnærmingen for sosiolingvistisk. Mellom disse ulike posisjonene har det gjennom historien vært lite dialog. Dermed har det ofte forblitt slik at de fleste lingvistiske studier forholder seg til teori og metode innenfor ett begrenset felt. Slik har det vært i tiår etter tiår; språkforskere holder seg stort sett til dem som likner mest på dem selv, faglig sett.
I en viss forstand kan man si at språkvitenskapen er velsignet som får utforske selve kroneksempelet på hvordan kultur og natur er forbundet. Men i realiteten opplever nok mange lingvister selv at dette er en kronisk feide beheftet med vedvarende kjekling og uforsonlighet. Forfatterne av denne teksten har lenge vært frustrert over den manglende interaksjonen og forståelsen på tvers av faglige skillelinjer. Derfor har vi skrevet boka Innganger til språkvitenskap. Teori, metode og faghistorie.
EN TREDJE VEI
I denne boka velger vi en tredje vei, ved å se på språk som både natur og kultur. Vi drøfter teoretiske og metodiske aspekter ved formell lingvistikk og sosiolingvistikk – også sett i forhold til hverandre. Et viktig mål er å gjøre rede for de grunnleggende vitenskapsteoretiske og historiske strømningene som disse to retningene hviler på. Derfor gir boka også en ganske grundig innføring i allmenn vitenskapshistorie. Gjennom å se formell lingvistikk og sosiolingvistikk i lys av faghistorien blir det også mulig å få fram hvordan metodiske og teoretiske forhold springer ut av ulike forutsetninger.
Målet vårt er på ingen måte at alle språkforskere skal bli enige i alle faglige spørsmål, eller at alle språkvitenskapelige disipliner nå skal smelte sammen til ett forent hele. Vi trenger forskere som fordyper seg innenfor det paradigmet eller den retningen de selv ønsker å utforske. Likevel har vi et lønnlig håp om at en bok som denne kan bidra til å øke bevisstheten og forståelsen på tvers av ulike tilnærminger, og slik øke vår kunnskap om språket som fenomen i verden. På grunn av språkets særegne karakter er det nødvendig med et bredt spekter av teoretiske og metodiske verktøy for å komme til bunns i alle dets hemmeligheter.
