Forskerne bak fersk bok spør om ny teknologi har endret hvordan vi engasjerer og organiserer oss.
Open Access-antologien Fra kollektiv til konnektiv handling? Nye former for samfunnsengasjement og kollektiv handling i Norge består av ti fagfellevurderte kapitler om ulike former for kollektiv handling, forstått her som at en gruppe mennesker samarbeider for å nå felles mål. De ulike kapitlene tar for seg denne typen engasjement, både gjennom at mennesker møtes fysisk og i sosiale medier.
Hva får folk til å handle kollektivt?
Samfunnsengasjement og særlig frivillig arbeid blir i vår del av verden sett på som essensielt for demokratiet. I utgangspunktet kan det være vanskelig å forstå grunnene til at mennesker handler kollektivt. Hvorfor bruke tid, penger og innsats når det ofte ikke er så mye å tjene på det for den enkelte? Ifølge medredaktør for boken og forsker ved Rokkansenteret, Ivar Eimhjellen, handler det for dem som deltar ofte om motivasjon og interesse og sosiale nettverk. For det er nesten like viktig at noen faktisk spør deg om du vil bidra som den indre motivasjonen:
– Over halvparten av alle frivillige bidrag kommer i stand fordi noen spør, ofte gjennom såkalt svake sosiale bånd, bekjente og mer perifere venner. Dette så vi også under flyktningsituasjonen i 2015. Seks av ti som hadde bidratt ble spurt direkte om å bidra, forteller Eimhjellen.
Konnektiv handling
Forfatterne av belyser gjennom ti fagfellevurderte kapitler hvordan betingelsene for kollektiv handling og samfunnsengasjement har endret seg i Norge. Tradisjonelt har samfunnsengasjement vært knyttet til frivillighet og sosiale bevegelser. Basert på surveydata, casestudier og dybdeintervjuer undersøker forfatterne hvordan ulike former for samfunnsengasjement i Norge nå påvirkes av samfunnsendringsprosesser. Spørsmålet, som også stilles i tittelen på boken, er om vi nå beveger oss bort fra kollektiv til såkalt konnektiv handling:
– Konnektiv handling dreier seg om den innvirkningen som globalisering, individualisering og digitalisering har hatt på hvordan mennesker engasjerer seg kollektivt i dag. Vi er mer opptatt av selvrealisering og egenidentitet enn før. Vi er også mer påvirket av hva som skjer utenfor Norge og digitale medier påvirker måtene vi kommuniserer og organiserer på, fremhever Eimhjellen.
De samme prosessene påvirker dermed hvordan vi engasjerer oss sosialt og politisk. Hypotesen er her at disse prosessene har endret den grunnleggende logikken bak kollektiv handling.
Vi er mer opptatt av selvrealisering og egenidentitet enn før. Vi er mer påvirket av hva som skjer utenfor Norge og digitale medier påvirker måtene vi kommuniserer og organiserer på
engasjement i sosiale medier får oppmerksomheten
Tittelen på boken inneholder riktignok et spørsmålstegn. Gamle tradisjoner, strukturer og kulturer endrer seg ikke over natta, selv om vi kanskje får inntrykk av det når vi leser om folkeaksjoner på Facebook:
– Vi ser nok her at endringsprosessene modifiseres og tilpasses det norske. For eksempel er organisasjonene fortsatt de viktigste strukturene for organisering av kollektiv handling i dag, selv om nye engasjementsformer i sosiale medier får mye oppmerksomhet. Vi mener derfor det vil være feil å påstå at de større prosessene har endret på de grunnleggende logikkene og forutsetningene for kollektiv handling i Norge, understreker Eimhjellen.
«Fra kollektiv til konnektiv handling? Nye former for samfunnsengasjement og kollektiv handling i Norge» består av ti fagfellevurderte kapitler, skrevet av en rekke forskere på feltet. Bernard Enjolras og Ivar Eimhjellen er redaktører for boken.
Utgivelsen er et resultat av et femårig forskningsprosjekt ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Redaktørene fremhever at en åpent tilgjengelig bok om temaet, skrevet på norsk, kan bidra til større spredning av den kunnskapen som finnes om norsk samfunnsengasjement og frivillighet har endret seg.