Fra høsten 2020 gjelder den nye læreplanen, fagfornyelsen, i norsk for Vg1. Nye Moment er skrevet til den nye læreplanen. Første utgave av læreverket ble nyskrevet i forbindelse med revisjonen av norskfaget i 2013, og den nye utgaven er laget ut fra de samme grunnprinsippene:
- Fagtekster som elevene kan lese og forstå når de leser alene
- Utstrakt bruk av konkrete eksempler i forklaringene av fagstoffet
- Kurs som modellerer både lese- og skriveprosesser
- God sammenheng mellom tekstene i tekstsamlingen og teoristoffet
FAGFORNYELSEN: EN LANGT MER OMFATTENDE ENDRING ENN 2013-REVISJONEN
Norske fagplaner pleier ikke å bli gamle før de erstattes eller justeres. Allerede mens 2013-revisjonen ble rullet ut, hadde det såkalte Ludvigsen-utvalget startet arbeidet med å utrede «fremtidens skole» – et arbeid som la grunnlaget for den såkalte fagfornyelsen fra og med 2020. Målet med fagfornyelsen er å slanke fagplanene for å gi plass for såkalt dybdelæring. I tillegg har det kommet inn tre tverrfaglige temaer (bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring).
NORSKFAGET I KUNNSKAPSLØFTET
For norskfaget var hovedmålet med revisjonen å få til en styrking og en mer systematisk utvikling av de grunnleggende språkferdighetene: lesing, skriving og muntlig. Videre fikk vi noen strukturelle endringer, og da særlig omleggingen fra fire til tre hovedområder, hvor sammensatte tekster gikk fra å være et eget område til en integrert del av det vide tekstbegrepet. Dessuten ble det foretatt noen justeringer for å slanke de mest ambisiøse tverrestetiske og internasjonale perspektivene.
NORSKFAGET I FAGFORNYELSEN: KONTINUITET SNARERE ENN BRUDD
Fra et norskfaglig perspektiv er det kontinuitet snarere enn brudd som preger planendringene fra 2006, via 2013, til 2020. Heller enn nye intensjoner synes både revisjonen og fagfornyelsen å tilby justeringer i stadige forsøk på å finpusse LK06. Man forsøker å finne riktig ambisjonsnivå og realistisk omfang, skape sammenheng i et fag som kan synes å sprike, sørge for kontinuitet i et fag som endrer seg gjennom årstrinnene, balanse mellom ferdighets- og kunnskapsmål, mellom ulike teksttyper, mellom redskapsfag og kulturfag.
NY UTGAVE AV MOMENT
Den nye utgaven av Moment er også mer preget av kontinuitet enn brudd. En del av tendensene i det som ville bli fremtidens norskfag, så vi allerede med Ludvigsen-utredningene i 2014 og 2015, altså mens vi jobbet med førsteutgaven. Derfor har dybdelæring vært et prinsipp for oss helt siden første utgave. Det var fra starten av skrevet, utformet og strukturert med tanke på fremtidens norskfag. I revideringen har vi derfor forsøkt å finpusse og videreutvikle førsteutgaven. Vi har styrket de grepene vi har særlig tro på, slik som detaljerte kurs og modelleringer av skrive- og leseprosesser. Slike innslag krever en del plass for å bli lesbare og forståelige, men erfaringene vår tilsier at det er verdt det. Intensjonen vår er at tekstsekvensene i Moment skal kunne leses av elevene på egenhånd, slik at de får trening i å lese faglitteratur, siden dette er en sentral del å bli studieforberedt.
INNHOLD OG STRUKTUR i MOMENT VG1, NORSK FOR STUDIEFORBEREDENDE
Del 1: Språket i bruk. I tillegg til tekstsamlingen består Moment av fire hoveddeler: Vi innleder med språket i bruk, som inneholder kapitler om kommunikasjon, retorikk og språklige virkemidler. I forhold til førsteutgaven har vi kuttet ned på innledningskapitlene for å komme så fort som mulig inn i praktisk språkbruk med tilhørende begrepsapparat. Både retorikk og språklige virkemidler har vi skilt ut i egne kapitler, siden de ikke er spesifikt knyttet til visse teksttyper eller språkhandlinger. Retorikk er mer enn å holde taler, og metaforer finnes mange andre steder enn i lyrikken.
Del 2: Demokrati og medborgerskap. Andre hoveddel tar for seg språkhandlinger som står sentralt i demokratisk medborgerskap, slik som kritisk lesing av saktekster, utforming og vurdering av argumentasjon, samt det å utforme muntlige og skriftlige tekster. Det siste gjør vi gjennom grundige kurs i å holde muntlige presentasjoner og skrive fagartikkel. I fagfornyelsen er nettopp akademisk skriving og fagartikler løftet frem. Kapitlet om kritisk lesing er helt nytt, og er vårt svar på fakta- og troverdighetsutfordringene som i så stor grad preger samtidens offentlighet. I forlengelse av dette er også argumentasjonskapitlet utvidet med en egen del om saklig argumentasjon, hvor det vises hvordan saklighet og hvorvidt argumenter er riktige og relevante kan bidra med andre perspektiv på argumentasjon enn retorikkens overtalelseskunst. Her inngår også etterrettelig bruk- og kritisk vurdering av kilder som en svært viktig del. Slik sett blir retorikk, faktasjekk og argumentasjonslære tre ulike verktøy og perspektiver på hvordan språk virker, hvordan det kan brukes og forstås.
Del 3: Kultur og litteratur. Tredje hoveddel rommer det som ofte oppfattes som norskfagets kjerne, nemlig kultur og litteratur, hvor kapitlet om skjønnlitteratur utgjør hovedbolken. Her tas leseren med på en utforsking av hva skjønnlitteratur egentlig er for noe. Hva er det som gjør at vi kalle noen tekster litterære? Er det først og fremst noe i tekstene selv, eller også noe i sammenhengen de inngår i? Og hva vil det si å lese litterært. Deretter leder dette inn på konkrete lesemåter og fagbegreper vi bruker i utforsking av og samtale om litterære tekster – og når vi etter hvert skal utforme skriftlige analyser. Det å utforske står sentralt i den nye norskplanen, og det preger fremstillingen av skjønnlitteratur i Moment. Det samme kan sies om kapitlet om kulturmøter, som nettopp legger til rette for å utforske og reflektere over hva som skjer når ulike kulturer møtes i tekster, og hvordan dette kan komme til uttrykk.
Del 4: Språket som system. Fjerde hoveddel tar for seg språket som system, og det består av ett ordinært kapittel pluss en oppslagsdel om grammatikk og rettskrivning. Kapitlet om språk i Norge tar for seg særtrekk ved norsk språk og språksituasjon, samt hvordan endringer oppstår som følge av språklige møter. Sentralt i dette bildet står både de to målformene og de samiske språkenes særtrekk, utbredelse og urspråksstatus.
GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG FAGINNHOLD KNYTTES TETT SAMMEN
Strukturen i boka knytter grunnleggende ferdigheter og faginnhold tett sammen. Man kan ikke jobbe med grunnleggende ferdigheter i et faglig vakuum, like lite som man kan lære eller problematisere fagstoffet uten å lese, skrive og samtale. Grunntanken kan formuleres så enkelt som at det å lære et fag vil si å forstå det man leser, og å kunne uttrykke det man har lært, muntlig og skriftlig. I praksis betyr dette at vi må jobbe bevisst med de grunnleggende ferdighetene i alle sammenhenger i norskfaget. Det tror vi er lettest å oppnå hvis også læreverket er strukturert på en måte som integrerer ferdighetsutvikling med fagstoffet, og det er dette som ligger til grunn for kapittelinndelingen vår. For eksempel er ikke muntlig, lesing og skriving skilt ut som egne kapitler, men er knyttet til alle typer faginnhold. Prinsippet er også utgangspunkt for alle oppgavene elevene presenteres for før, underveis og etter fagstoffet, og som veldig ofte inneholder små skrive- og samtaleøvelser. Fagfornyelsens fagovergripende temaer er også integrert i verkets hovedstruktur, gjennom vinklinger av fagstoffet, oppgaveutforminger og tekstutvalg, slik at norskfaglige emner åpner opp for tverrfaglige perspektiver snarere enn skiller dem ut som egne felt.
UTFORSKENDE, FAGLIGE TANKEPROSESSER
Et pedagogisk grunnprinsipp i Moment er at elevene skal få ta del i utforskende, faglige tankeprosesser og lære gjennom modellering. I senere års språkopplæring er konkrete lese- og skrivestrategier blitt vektlagt. Særlig har praksisen med modelltekster/mønstertekster og mer eksplisitt sjangertrening gjort seg gjeldende. Dette følger vi opp med konkrete og detaljerte eksempler i boka og på nettsidene, der vi viser elevene hvordan de kan være aktive, medskapende og kritiske lesere, bygge opp argumentasjon for å overbevise, hvordan de skriver faglige tekster, og hvordan de analyserer sammensatte tekster. I tillegg viser vi – steg for steg – hva som skjer med forståelsen hos erfarne lesere underveis i lesingen av ulike skjønnlitterære tekster. Denne delen av Moment har blitt ytterligere styrket i den reviderte utgaven, hvor vi har laget flere leseeksempler og modelltekster, samt videreutviklet kursene i tekstskaping.
Siden fagstoff, grunnleggende ferdigheter og tverrfaglige temaer er integrert i hverandre, kan Moment brukes sammenhengende gjennom skoleåret, uten at man behøver å hoppe fram og tilbake mellom kapitlene. På verkets nettsted finnes én side for elever med ekstramateriale, oppgaver og repetisjonsquiz til hvert kapittel og lydfiler av lærebokstoffet, og én for læreren, med forslag til oppgaver, læringsstier, prøver m.m. Her kan du også finne forslag til årsplaner for faget.
DYBDELÆRING
Nøkkelordet i fagfornyelsen er dybdelæring – altså det å lære noe så godt at man ser sammenhenger og kan overføre kunnskap mellom ulike områder, at man kan bruke det man lærer i stadig nye sammenhenger. Dybdelæring er altså mer enn faglig fordypning, men det er også nettopp dét. Det kan hevdes at kulturfaget, kommunikasjonsfaget, dannings- og identitetsfaget norsk alltid har siktet mot dybdelæring, siden faget ikke bare bruker språk og trener språkferdighetene, men også handler om selve språket vårt, som utgjør grunnlaget for læring og forståelse. Norsklærere vet også at den «dypeste» læringen paradoksalt nok gjerne er den som er vanskeligst å målstyre, siden den forutsetter et utall språklige erfaringer som vanskelig lar seg planlegge, isolere og kontrollere – men innebærer estetiske opplevelser som unndrar seg kriteriebasert vurdering. Uansett hvordan du som lærer velger å bruke Moment i undervisningen din, håper vi læreverket vil bidra til denne typen dybdelæring også.
Noter
(1) Se for eksempel Hertzberg, Frøydis (2010). Arbeid med grunnleggende ferdigheter, I: Eli Ottesen; Jorunn Møller (red.), Underveis, men i svært ulikt tempo. Et blikk inn i ti skoler etter tre år med Kunnskapsløftet. NIFU. ISBN 978-82-7218-713-1. Kapittel 5. s 75 – 87.
- Moment vg1 lanseres på seminar i Oslo 22. april. Påmelding og informasjon her.
- Presentasjon av læreverket finner du her.
- Ønsker du vurderingseksemplar (digitalt eller på papir)? Registrer deg her.
- Andre spørsmål? Kontakt redaktør Kirsten Kalleberg på kirsten.kalleberg@cappelendamm.no, eller markedsavdelingen i Cappelen Damm videregående: vgsinfo@cappelendamm.no
Lars August Fodstad har skrevet flere artikler om læreplaner og norskfaget, se for eksempel:
Norskfaget i framtidens skole. Dagsavisen 31. august 2015.