Elevene skal være mer utforskende i det nye norskfaget i fagfornyelsen. Det betyr at de skal være på oppdagelsesferd når de leser og utforsker tekster og ikke bare komme fram til et på forhånd definert «riktig» svar. Du får høre mer om dette og andre temaer i den nye læreplanen – og hvordan dette er løst i nye Moment. Les mer om nye Moment til norsk studieforberedende og fagfornyelsen her.
I studio møter du to av forfatterne: Lars August Fodstad og May Lånke sammen med redaktør Kirsten Kalleberg.
I den nye læreplanen brukes verbet ‘å utforske’ mye. Overordna del har en egen del om utforsking: (1.4: Skaperglede, engasjement og utforskertrang). Utforsking knyttes også eksplisitt til dybdelæring, for eksempel i formuleringer som denne: «Evnen til å stille spørsmål, utforske og eksperimentere er viktig for dybdelæring» (s. 6).
I norsklæreplanen nevnes å utforske en rekke ganger både i kompetansemål og i vurderingstekster: det skal altså også tas hensyn til i vurderinga. Utdanningsdirektoratets korte notat der de oppsummerer hovedpunktene av hva som er nytt i norskfaget i fagfornyelsen, trekker også fram det å utforske (Udir (2019): Hva er nytt i norsk?). Det første begrepet som nevnes i denne oppsummeringen er verbet å utforske: «I læreplanen er det lagt opp til at elevene i større grad skal arbeide utforskende i faget. De skal finne ut av, sammenligne, drøfte og reflektere over språk og tekster, både alene og sammen med andre.»
Å tenke kritisk er også et sentralt, overordna mål for opplæring og nevnes hyppig i overordna del og i norsklæreplanen. Kritisk tilnærming til tekst jo også ett av de seks kjerneelementene i norskfaget.
Dette er en læreplan som overlater enda mer til lærerens profesjonelle skjønn enn tidligere. Det gis konsekvent ingen føringer om metode, kun hva målsetningene er om hva eleven skal oppleve, lære og oppnå kompetanse i.
Vi har fått beskjed om at elevene skal få utforske, oppdage, eksperimentere, reflektere og prøve seg fram. Det er, som veldig mange aspekter ved å lære og lære bort, lettere sagt enn gjort. På hvilke måter jobber vi mot dette målet i praksis? Mange elever ønsker klare instrukser for hva vi ønsker at de skal oppnå og klare instrukser om hvordan de kommer dit. Det er forståelig. Så kan det være et dilemma hvordan vi skal klare å hjelpe og inspirere dem til å stå i en utforskende og åpen modus i læringsprosesser. Hvordan øke en form for utforsker-kondis uten at elevene bare opplever det som en form for symbolsk pliktøvelse? Eller mangel på veiledning? Hvordan stå i utforskinga uten å gi opp eller si at det er umulig å skjønne hva man skal gjøre? Hvordan lære elevene å holde lengre ut uten klart svar fra en autoritet, som læreren?
Så viktige og sentrale mål som å øve opp evnen til å utforske må vi selvsagt jobbe med på et utall ulike måter. Vi som er lærere bør modellere – altså praktisere kunsten selv. Og vi som lager bøker må jobbe med det på måter som passer boka som medium.
De tverrfaglige temaene er en klar instruks om tematikk og verdier som skal gjennomsyre arbeidet i de fleste fag. Hvor ligger mulighetene og utfordringene når elevene skal utforske temaer som er så klart definerte i utgangspunktet og som de kommer til å høre om i så mange fag? Hvordan unngå at det at disse tematikkene ikke «låser tekstene» og fører til det motsatte av utforsking?
FAGSNAKK LIVE er en videopodkast fra Cappelen Damm Undervisning hvor vi snakker om fag, fagfornyelsen og læremidler med redaktører, forfattere og andre fagpersoner.
PS:
Boka om utforskende arbeid med lyrikk som Kirsten Kalleberg refererer til underveis er Kjersti Rognes Solbu og Jon Opedal Hoves Samtidslyrikk i klasserommet. Landslaget for norskundervisning / Fagbokforlaget, 2017.
De to romanene May Lånke nevner når hun snakker om romanutdrag i tekstsamlinga er Kjersti Halvorsens Ida tar ansvar. Cappelen Damm, 2019 og Sofia Nordin: Alt skal brenne. Oversatt av Lene Stoseth. Mangschou, 2019.