“… and twelve points, douze points, go to…” – Hvordan kan en språkkonkurranse fremme språkinteresse?

Vår etter vår har mange av oss benket oss foran TV-apparatene og fulgt spent med på finalene i Eurovision Song Contest. Direktesendingene kom fra byer som Millstreet, Malmø, München og Madrid og varte gjerne til over midnatt. Ikke bare fikk vinneren lov til å synge sangen om igjen til slutt i et regn av konfetti og pyro, men landet artisten representerte, fikk æren av å være vertskap for neste års grande finale. Selv om det er en musikk-konkurranse der show er en sentral del av konseptet, har Eurovision Song Contest, eller Eurosong som vi nå gjerne kaller det, skapt entusiasme og interesse nettopp fordi også kultur og språk så tydelig løftes frem. Mens flere land nå velger å synge sine bidrag på engelsk, har jeg mang en gang tatt meg i å stotre frem noen linjer fra et fengende refreng på tyrkisk, islandsk eller portugisisk. For meg har språkene skapt nysgjerrighet og undring over likheter og ulikheter dem imellom.

Hvorfor velger folk å lære et fremmedspråk?

Det store Language Institute ved University of Wisconsin-Madison i USA tilbyr kurs på mer enn 80 språk og forsker mye på det å lære fremmedspråk. I en studie har de blant egne studenter sett at 43 % velger å lære fremmedspråk av egen interesse, 24 % fordi de opplever at det er et krav i den utdanningen de tar, 13 % fordi de mener det er yrkesrelevant, 9 % fordi de ønsker å kunne studere videre i utlandet og beherske et språk når de er på reise, 6 % velger å lære språk på grunn av egen familiebakgrunn, og 5 % lærer språk av andre grunner.

Hva så med elever i den norske skolen? Her er vi egentlig privilegerte ved at vi lærer engelsk fra 1. klasse og får tilbud om et annet fremmedspråk når vi begynner på ungdomsskolen. Vi burde kunne være språksterke etter 11 år med engelsk og fem år med et annet språk. De fleste her på Kristiansand katedralskole Gimle velger det eksotiske spanske, noen det grundige tyske, samtidig som det emosjonelle franske holder stand. I tillegg tilbyr vi nisjespråket kinesisk der vi har hatt gode resultater i flere år. Dessverre ser vi imidlertid at overraskende mange elever velger å bytte fremmedspråk når de kommer på studieforberedende der de skal ha faget i to år til. Selv om noen bytter til et språk de ikke fikk tilbud om på ungdomsskolen, opplever vi at selv elever med svært gode karakterer fra nivå I, bytter til et nytt nivå I fremfor å fortsette til nivå II. De begrunner det i strategi. De søker minste motstands vei og hevder at et nytt nivå I-språk lettere gir dem en høy karakter enn om de måtte ha slitt med store krav på nivå II.

Selv ser vi at elever som velger nivå II, faktisk gjør det minst like godt karaktermessig, samtidig som de oppdager at de faktisk evner å bruke målspråket godt i ulike sammenhenger. I motsetning til de amerikanske studentene på University of Wisconsin-Madison der majoriteten av studentene velger språk ut fra egen motivasjon og glede, opplever vi altså at mange av elevene våre er mer beregnende i valg av språk. Blir det bedre språklæring av det? Vi som er lidenskapelige språklærere elsker jo å tenke at elevene velger språk av interesse, nysgjerrighet og utforskertrang, og ikke som en enkel måte å komme seg forbi et obligatorisk hinder som et fellesfag kan oppleves som. Vi velger å tro på at det er bedre å kunne snakke om gleden ved å spise et godt måltid på ett språk, fremfor å kunne bestille cola på to.

Men færre norske elever ser ut til å velge fremmedspråk. På ungdomsskolene bytter elever ut spansk med arbeidslivstrening eller tysk med engelsk fordypning. Og det er jo en kurant sak for dem som skal videre på yrkesfag der fremmedspråkene ikke er en del av fellesfagene, men for elever som har tenkt å studere i Norge eller utlandet, er det er et stort fortrinn å ha god språkkompetanse. I en global verden er det å kunne kommunisere på tvers av landegrenser en veldig styrke hos studenter så vel som arbeidstakere. Selv for dem som tenker at de bare skal bo i Kristiansand hele livet, vil språkkompetanse være nyttig, her som mer enn 180 nasjoner er representert.

Elever med gehør for intonasjon, geografi, kultur og språk har ikke hatt sin arena å blomstre på. Før nå.

Språkkunnskap er kulturforståelse

Det en ofte glemmer med fremmedspråkene, er den store andelen av kunnskaper, holdninger og ferdigheter som omhandler kulturforståelse. Å vite hvorfor noen franskmenn ikke liker Macron men elsker macarons, forstå hvorfor pork pie er viktig for engelskmenn, sette seg inn i hvordan Braut Haaland har det etter trening når han rusler i gatene i Dortmund, eller hvordan man egentlig skal hilse på nære venner i Spania, er også viktig kunnskap. Kunnskap som en ikke tilegner seg ved hjelp av Ordnett Pluss og oversettelsesprogram, men som en må se, lese, lytte, snakke om og erfare for å forstå.

Endelig en språkkonkurranse!

I skolen har elever kjempet om bronsemerker i kast med liten ball i kroppsøvingstimen, skrevet oppgaver med gode kildehenvisninger i kamp om Eilert Sundt-prisen, studert frosk og fisk for å nå opp til en plass i biologi-OL eller undret seg over tema i Kant med etikk i NM i filosofi. Elever med gehør for intonasjon, geografi, kultur og språk har ikke hatt sin arena å blomstre på. Før nå. På Kristiansand katedralskole Gimle er vi stolte over å få være vertskap for finalen for den norske delen av International Language competition (ILC) i 2020–2022. Dette er en egen konkurranse der språkelskerne kan bryne seg på flere kategorier i skarp konkurranse med medelever fra andre skoler over hele landet.

ILC dukket opp i Sverige som et svar på fallende interesse for språkfag blant skoleelever. Mangel på en egen arena for språkmektige elever førte til liten oppmerksomhet for fagene. I Sverige, hvor ILC har holdt på i mange år, deltar nå mange tusen elever fra hele landet i kvalifiseringen, og riks- og regionmediene holder av sende- og spalteplass for å være først ute med hvilke skoler i deres område som har vunnet en regions- eller landsfinale. Våren 2020 deltok hele 13 500 norske skoleelever i kvalifiseringen her til lands, det første året ILC gikk av stabelen i Norge. Hele 54 000 elever deltok i Skandinavia. Det er ikke mange andre konkurranser som har så mange deltakere.

Hvorfor er en språkkonkurranse viktig?

Å delta i en språkkonkurranse er viktig av flere grunner. Sunn og fair konkurranseånd skaper engasjement, oppmerksomhet om og respekt for at kunnskaper knyttet til kulturelle aspekter, historie og generelle relevante samfunnsspørsmål i landene der målspråket snakkes, har en høyere egenverdi enn en karakter på en totimers prøve. Å synliggjøre denne kunnskapen og disse ferdighetene «live» for et publikum av medelever, foresatte og lærere på egne og andres skoler hever statusen til fremmedspråk, fordi en faktisk ser hvilket høyt nivå elevene har. Det er mer enn byer i Belgia og mat i Madrid.

En språkkonkurranse oppmuntrer dessuten elever til å studere språk på et høyrere nivå. Det vil si at det får flere elever til å se at det er både klokt og gøy å velge nivå II i videregående, og kanskje til og med velge nivå III eller åpne for å kunne bruke språk- og kulturkunnskapen som inngangsport til studier og praksis i utlandet. Norske elever kommer langt med engelsk, men jo lenger ut i verden en reiser, jo mer ser en hvordan kunnskaper i andre språk åpner nye dører. Elevene må forberedes på utfordringene de vil møte når de oppsøker en stadig mer krympende verden. Enten de studerer, reiser eller arbeider i utlandet, må de kunne flere språk og forstå mer om hvordan kulturen er der de kommer.

Det er kjent at forskning viser at språklæring utfordrer kreativiteten, hukommelsen og orienteringsevnen vår. Hjernen får flere knagger til å henge kunnskapen på og flere assosiasjoner på tvers av disipliner og ferdigheter, noe som stimulerer innlæring og motiverer oss til å prøve ut ferdighetene. Derfor er en språkkonkurranse en ekstra god motivasjon til å øke læring generelt. Kulturaspektet åpner også for at en må gå inn i forståelsen av roller og tankesett til folk i andre land, det igjen utvikler våre empatiske evner.

En språkkonkurranse for skoleelever i Skandinavia er også med på å knytte bånd mellom nabolandene våre og skape nettverk for utveksling av kunnskap, metodikk og begrepsbruk om språklæring. En slik arena viser hvilken betydning moderne språk har i møte med andre fag som kan fungere som støtte og supplement til språkene.

At vi omsider har fått en egen språkkonkurranse på et slik høyt nivå, er i tillegg med på å synliggjøre for næringsliv og høyere utdanningsinstitusjoner at skolene og lærerne er i stand til å utdanne unge mennesker som er språkkyndige og interessert i å bidra i den globale verden. Det viser også elever med interesse for språk at de som velger å bruke tid på å snakke, skrive, lese og lytte får noen kvaliteter som det legges merke til og som kan være med å åpne noen dører for akkurat dem, og at det språklæring derfor en verdi i mange år fremover. Det er kjent at språklæring ikke bare fører til økt forståelse for eget språk og generelt bedre ordforråd, men det er ingen tvil om at det også fører til flere jobbmuligheter, lettere mobilitet og mange nye venner i inn og utland.

Vi nordmenn liker konkurranser, enten det er å følge Melodi Grand Prix eller se en quiz som en del av lørdagsunderholdningen på TV. Mange ungdomsskoleelever holder i disse dager på med å kvalifisere seg til Klassequizen gjennom NRKs distriktssendinger på radio. Engasjementet og entusiasmen er stor. Slik er det også for dem som deltar i språkkonkurransen.

Gode kunnskaper og ferdigheter i språk skal premieres deretter. De som deltar, kjemper ikke bare om «douze points», heder og ære. Som i andre viktige konkurranser deles det her ut vel fortjent pokal, medaljer og flotte premier fra offentlige så vel som private sponsorer som ser verdien i at elever på ungdomsskole og videregående nivå, og deres lærere, ønsker å vise at språkkunnskap har en stor verdi og er en ferdighet som gir høy kompetanse.
Lykke til, Viel Glück, Buena suerte, Bonne chance!