Foreldresamtalen er en av flere brikker i puslespillet som utgjør samarbeidet mellom hjem og barnehage. Det er et stort og uutnyttet potensiale i barnehagens foreldresamtaler som en viktig møteplass med rom for genuin og konstruktiv dialog mellom likeverdige parter – i et samarbeid der barnets beste står i sentrum.
Barnehageloven og rammeplanen for barnehagen understreker foreldres rett til deltakelse, og det vektlegges at hjem og barnehage skal være likeverdige parter i samarbeidet. Likevel har foreldresamtaler vært barnehagelæreres domene. Det er barnehagelærere som vanligvis innkaller til samtale, setter agendaen og leder foreldresamtalene.
sentral samarbeidsform
Mange snakker om «den viktige foreldresamtalen» og tenker kanskje det er ensbetydende med «den vanskelige foreldresamtalen», der utfordringer rundt barnet eller samarbeidet fører til at barnehagelæreren må innkalle til samtale. Men er ikke enhver foreldresamtale «den viktige samtalen»?
Samtaler i garderoben, dugnader, foreldrefrokoster og avslutninger er eksempler på uformelt samarbeid, mens foreldresamtaler, foreldremøter og møter i samarbeidsutvalget er det formelle foreldresamarbeidet. Foreldresamtalen er altså den eneste formelle samarbeidsformen som angår det enkelte barn.
Mye viktig kommunikasjon foregår i garderoben ved levering og henting, og i andre sammenhenger. Foreldresamtalen gir likevel rom for uforstyrret dialog om både trivielle og sensitive temaer. Den er en sentral arena for samarbeid mellom hjem og barnehage og den bør prioriteres og løftes i langt større grad enn hva som er tilfellet i dag.
kompleks arena
Kompleksiteten i foreldresamtaler er underkommunisert. Maktaspekter gjør seg gjeldende i slike samtaler, der barnehagelærere innehar makt i kraft av sin kunnskap og profesjonsrolle. Foreldre på sin side har også makt gjennom sin foreldrekunnskap og deres posisjon som «kunder» av tjenesteytelsene barnehagen leverer.
Til tross for at foreldresamtaler er formelle profesjonelle samtaler, har denne samtalearenaen ofte et uformelt preg. Tonen er lett og ledig, og ofte serveres te eller kaffe, og kanskje kjeks. Rammen for samtalen er et av rommene i barnehagen hvor foreldre og personale daglig møtes i kommunikasjon om det aktuelle barnet.
likeverdige parter?
Det kan være vanskelig å få øye på maktmekanismer i en slik triviell setting, og en er gjerne gjensidig opptatt av å bevare gode relasjoner til hverandre. Selv om relasjoner er viktig, kan en risikere at målet om den gode stemningen kan være et hinder for reell og likeverdig kommunikasjon.
I forskningen min har jeg funnet tendenser til at foreldresamtaler preges av harmoni og enighet, også når barnehagelærere presenterer synspunkter eller metoder foreldre potensielt kunne ha reagert på og stilt spørsmål ved. Dersom ønsket om å beholde en «hyggelig tone» i samarbeidet høyner terskelen for å drøfte potensielt vanskelig tematikk, mister foreldresamtalen en viktig funksjon. Foreldre bør kunne føle seg fri og oppmuntret til å løfte frem også bekymringer, kritikk og uenighet i møte med profesjonsutøverne.
Boka Foreldresamtalen – kommunikasjon og relasjon mellom hjem og barnehage tar for seg praktiske, kommunikasjonsmessige og etiske sider ved foreldresamtaler. Den er skrevet for å inspirere til å se foreldresamtaler med nye øyne og for å bidra til etisk refleksjon over makt, posisjonering og profesjonsrolle. Foreldresamtalen bør få plass som en viktig brikke i foreldresamarbeidet og i større grad løftes som faglig tema for drøfting og felles refleksjon i personalgrupper.