En populær fredspris: Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi mottok fredsprisen i 2014. (http://www.forbes.com/fdc/welcome_mjx.shtml)
Nobels fredspris og Norge
Utdelingen av Nobels fredspris retter hver høst verdens oppmerksomhet mot Norge. Den berømte utmerkelsen skaper ofte debatt og kan noen ganger påvirke den internasjonal dagsorden. Prisen har bidratt til å bygge opp bildet av Norge som fredsnasjon. Er det på tide å gjøre noe med utdelingsseremonien i Oslo Rådhus?
Alfred Nobel og fredsprisen
Den svenske oppfinneren av dynamitten, Alfred Nobel, døde i 1896. Han hadde ingen barn. Da testamentet hans ble offentliggjort, viste det seg at han ga hele sin veldige formue til priser for store prestasjoner innen kjemi, medisin, fysikk og litteratur. Disse prisene skulle svenskene dele ut. Til alles overraskelse hadde Nobel også bestemt at det skulle deles ut en fredspris. Komiteen som fikk æren å dele ut prisene var det norske Stortinget. Ingen vet hvorfor Norge fikk denne æren. Da Nobel skrev testamentet i 1895 var Norge og Sverige på kollisjonskurs i unionen fordi Norge ville ha egen utenriksminister. Svenskene truet med krig, og kanskje kan Nobel ha tenkt at forholdet mellom de to landene kunne bli bedre hvis nordmennene også fikk dele ut en pris. Det kan også ha spilte en rolle at Stortinget hadde bevilget penger til internasjonalt fredsarbeid. Nobel var særlig begeistret for de norske forfatterne Bjørnson og Ibsen.
Internasjonalisme
Fram til 1930-årene ga Nobelkomiteen stort sett priser til folk eller organisasjoner som ville samarbeide over landegrensen for å organisere verden bedre. Første verdenskrig var et sjokk for komiteen, og under krigen ble det bare delt ut en pris, til Røde Kors. Etter første verdenskrig satte mange sitt håp til den nye verdensorganisasjonen Folkeforbundet. Norges to eneste fredsprisvinnere, Christian Lous Lange og Fridtjof Nansen, ble belønnet for sin støtte til Folkeforbundet og internasjonalt arbeid.
Sterk: Jeg er sterkere enn frykt.
Prisen til Carl von Ossietzky
I 1936 ble det en voldsom strid da Nobelkomiteen ga prisen til tyskeren Carl von Ossietzky. Han protesterte mot Hitler-Tysklands politikk og havnet i konsentrasjonsleir. Hitler ble rasende og forbød alle tyskere å ta imot nobelpriser. I Norge ble det også en voldsom debatt fordi Knut Hamsun, nobelprisvinner i litteratur, støttet Hitler og stemplet Ossietzky som en landsforræder. Norske myndigheter fryktet det norske forholdet til Tyskland skulle bli skadet. Utenriksministeren ba kongen om ikke å møte til prisutdelingen i 1936, og Stortinget bestemte året etter at regjeringsmedlemmer ikke lenger kunne være aktive medlemmer av Nobelkomiteen.
1973 og 1994 – da Nobelkomiteen sprakk
Nobelkomiteen offentliggjør ikke fra debattene mellom medlemmene, men to ganger har uenighet i komiteen kommet dramatisk til syne fordi medlemmer har forlatt Nobelkomiteen i protest. Det skjedde første gang i 1973 da USAs president Richard Nixons utenrikspolitiske rådgiver, Henry Kissinger, delte fredsprisen med Nord-Vietnams sjefsforhandler, Le Duc Tho. Dette var midt under Vietnamkrigen og Kissinger hadde bokstavelig talt bombet Nord-Vietnam til en våpenhvile. Som den eneste i fredsprisens historie nektet Le Duc Tho å motta prisen fordi det ikke var blitt fred i Vietnam. Protestene mot Kissinger kom fra hele verden – og to medlemmer av Nobelkomiteen forlot den fordi de ikke ville stille seg bak prisen.
I 1994 fikk Israels statsminister Yitzhak Rabin, utenriksminister Shimon Peres og palestinernes leder Yasser Arafat fredsprisen for Oslo-avtalen der de anerkjente hverandre. Kristelig Folkepartis medlem i Nobelkomiteen, gikk ut av komiteen i protest mot at ”terroristen Arafat” hadde fått fredsprisen.
Kailash Satyarthi: Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi mottok fredsprisen i 2014. (https://www.facebook.com/FullStopIN)
Sinne: Kina reagerte med raseri da Liu Xiaobo fikk prisen. (Reuters)
Strid rundt de seneste prisene
De prisene som har skapt mest debatt de seneste årene, er fredsprisen til USAs president Barack Obama i 2009 og til den kinesiske demokratiforkjemperen Liu Xiaobo i 2010.
Obama fikk fredsprisen kort etter at han tiltrådte som president – og mange, særlig i USA, mente at han ikke hadde utrettet noe, bare holdt gode taler om nedrustning av atomvåpen og forsoning med den islamske verden.
Kina reagerte med raseri da Liu Xiaobo fikk prisen. Han satt i fengsel med en dom på 11 år fordi han krevde demokratiske reformer. Kina anklaget den norske staten for å stå bak prisen og brøt de fleste økonomiske og politiske forbindelsene til Norge.
Etter hvert gikk Norge langt for å blidgjøre Kina. Norske myndigheter nektet å ta imot fredsprisvinner Dalai Lama fordi kineserne mener han vil løsrive Tibet fra Kina. Og selv om det var medlemmer av regjeringen som hadde foreslått Liu Xiaobo til fredsprisen i 2010, ville de ikke lenger ta opp hans sak med Kina. I 2017 fikk regjeringen Solberg slutt på Kinas boikott av Norge ved å skrive under på en avtale om ikke å motarbeide Kinas ”kjerneinteresser.” Dette gjør det svært vanskelig for norske regjeringer åpent å kritisere kinesisk politikk. Kritikere har hevdet at eksport av fisk er viktigere enn vern av menneskerettigheter. Et dansk uttrykk er «flagget følger flæsket». I Norge kan en nå si at «flagget følger fisken”.
Verdens mest prestisjefylte pris?
Selv om det har vært strid om noen avgjørelser, regnes prisen som en av verdens fremste utmerkelser. Den inngår i familien av nobelpriser som historisk sett har fått høy internasjonal prestisje. Videre har Den Norske Nobelkomite og dens konsulenter gjort et solid arbeid. Komiteens valg gjenspeiler liberale vestlige verdier som har stått sterkt siden 1901, og få avgjørelser har svekket fredsprisens anseelse. Den største feilen ble gjort i 1947 da Nobelkomiteen vraket den indiske frigjøringshelten Mahatma Gandhi. Etter 1990 har Nobels fredspris fått en mer global karakter. Utmerkelsen er ikke lenger reservert for eldre menn fra Vest-Europa og Nord-Amerika. Etter 1990 har ni kvinner fra Asia, Amerika, Afrika og Midtøsten fått prisen.
Nobel: Selv om det har vært strid om noen avgjørelser, regnes prisen som en av verdens fremste utmerkelser.
Oslo: Nobels fredspris senter (Nobels Fredssenter)
Hva betyr fredsprisen?
For mindre kjente vinnere fungerer prisen som en mikrofon. Den internasjonale oppmerksomheten vitner om det. Ofte har Nobelkomiteen forsøkt å binde hovedaktører i en konflikt sammen for å påvirke fredsprosesser, og en fredspristildeling er med på å sette dagsorden. Den person eller organisasjon, det konfliktområde eller den fredssak komiteen velger å trekke fram, får verdens oppmerksomhet og interesse, først ved kunngjøringen i oktober, så ved utdelingen i Oslo i desember og siden gjennom den prestisje det har å være vinner av Nobels fredspris.
Nobelkomiteens uavhengighet
Striden om fredsprisen til Liu Xiaobo illustrerer hvor vanskelig det er for utlendinger å forstå at Nobelkomiteen er uavhengig av norske myndigheter. Ved pristildelingen i Oslo Rådhus i desember er både kongefamilien og regjeringen til stede og hyller prisvinnerne. Det hadde kanskje vært lettere både for Nobelkomiteen og den til enhver tid sittende regjering om bare Stortinget representerte myndighetene i Rådhuset. Det er Stortinget som utnevner Nobelkomiteen og regjeringer kunne slippe å gratulere fredsprisvinnere de mislikte eller fryktet ville skape problemer med utlandet.