Livsmestring er et av flere tverrfaglige tema som er viktig for framtidens skole, sier Ludvigsen-utvalget, og temaet er også løftet fram i melding til Stortinget nr. 19 Tid for lek og læring – Bedre innhold i barnehagen. Barbro Hardersen, forfatteren av boken App’legøyer og app’estreker? Profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen, mener det er en åpenbar sammenheng mellom livsmestring og digital kompetanse i barnehagen.
– Om vi skal hjelpe barn i barnehagene til å mestre livet, er det ikke tilstrekkelig bare å snakke om at IKT eller teknologi må tas i bruk i barnehagene, sier Barbro Hardersen. – For det første er det ikke teknologien i seg selv, men de tjenestene digitale medier gir tilgang til, som er gullgruven for et pedagogisk hode. Dernest er det slik at barn i dag skal leve et helt liv med digitale medier. Barna fortjener en tidlig og god start også i det digitale livet. Derfor skal digital kompetanse favne bredt og bidra til livsmestring, sier forfatteren.
– Livsmestring og profesjonsfaglig digital kompetanse – hva er sammenhengen?
– For meg er sammenhengen egentlig åpenbar, og det tror jeg den i grunn er for alle som ser sammenhengen mellom IKT og livet. Da jeg ble bedt om å bidra med digitale perspektiver i den nye rammeplanen, måtte jeg finlese meldingen til Stortinget om grunnopplæringen. Der fikk jeg flere innspill på det jeg har savnet i diskusjonen om hva digital kompetanse i barnehagen er. Det er så mye mer enn «IKT».
IKT-begrepet fremmedgjør og skaper kunstige skiller. Man må heller begynne å tenke og snakke om «digital barnehagepedagogikk», og innlemme dagens medieverden i den utviklingen og de kompetanser vi vil at barna skal ha med seg. Teknologien endrer seg hele tiden, men kjernen i digital kompetanse for barnehagelæreren er etter mitt syn å knytte sammen hvordan teknologi og digitalt innhold preger den verden vi lever i, oppveksten og pedagogikken. Derfor liker jeg begrepet livsmestring.
I meldingen til Stortinget er livsmestring sett i lys av kompleksiteten i samfunnet og blir også knyttet til andelen unge med psykiske plager og lidelser. På nettet ligger «livet» ufiltrert. Evnen til å stille kritiske spørsmål til hva man finner og å kunne analysere dette, ruster en til en forståelse som igjen kan virke som en motmakt mot negativ påvirkning. Et eksempel på dette hos de aller yngste kan være å snakke om hva reklame og nyheter er, eller å stimulere sjangerforståelse i filmer. Sjangerforståelse gjør at vi bedre skiller virkelighet fra fiksjon, eller vet at det går bra til slutt når det blir skummelt i filmer. For unge på leting kan det handle om å vite hva digital mobbing er. Dette er eksempler på at arbeid med digital kompetanse må starte allerede i barnehagen.
Mitt hovedbudskap er at et snevert fokus på selve teknologien bremser og avgrenser «lek, utforskning og læring» – de tingene barnehagen er skikkelig gode på! Barnehagen har årevis med erfaring med å ta imot barn, se hva de er opptatt av og trenger, og gi dem det etter beste evne.
– Men App’legøyer og app’estreker? – hvorfor en slik tittel, er ikke det litt uakademisk?
– Jo, kanskje? Men jeg ønsker å framheve det lekne og utforskende i tittelen, det som karakteriserer barnehagen og er dens store fordel i forhold til de andre utdanningsnivåene – det fascinerende og fantastiske og mulighetene man får når man er trygg på å bruke teknologien i pedagogikken. De som har fått dilla på et spill, vet hvor gøy det er, alene eller sammen med andre. Men jeg understreker også at det er alvor, og at man må vite hva man gjør. Å la barn ta bilder og så snakke om bildene er en super inngang til barnas verden, men det bør ringe noen bjeller når det gjelder personvern og etikk.
Det er viktig for meg å vise kompleksiteten på det digitale feltet, og ikke minst at feltet ikke er historieløst. I boken skriver jeg at IKT er «alt», ikke bare apper. Husk at både tv og kino er blitt digitale. Igjen, det er de digitale tjenestene som er viktige, for eksempel innholdet som tilbys gjennom spill, barne-tv, YouTube, bilder og foto, karttjenester og så videre.
– Hvordan skiller denne boken seg ut fra bøker om digitale verktøy i barnehagen?
– Fokus må flyttes fra teknologien over til mennesker og digitalt innhold slik at det blir mer relevant og nært for barnehagefolk. Det handler om å forstå mer enn å lære seg noe nytt. Jeg er spesielt opptatt av å ta barna på alvor «der de er».
Barnekulturen i dag er så sammenvevd med digitale mediefenomener at det å ikke kunne benytte dette i en pedagogisk kontekst i barnehagen etter min mening både er lite oppdatert og viser at man ikke tar barna på alvor. I boken er det derfor viet god plass til hvordan barnehagens kjennetegn lek, utforskning og læring kan sees i en digital pedagogisk sammenheng. Tenk så mye gøy man går glipp av dersom man overser barnas medieverden, og hvordan de uttrykker den!
Barnehagene trenger også en inspirerende dytt når det gjelder medie- og informasjonskompetanse (MIK). Jeg stusser over at det å håndtere medieinntrykk ikke får større oppmerksomhet, selv om det har vært noen oppslag i det siste om hvordan voksne skal snakke med barn om for eksempel de forferdelige terrorangrepene vi har sett. Det er klart at barn fanger opp mye av det som er i mediebildet, og barnehagen bør møte dette, selv om noe av det kan være trist og ubehagelig.
– Undertittelen din er Profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen. Hva legger du i dette?
– Barnehagefolk må utvikle sin egen digitale kompetanse. De kan ikke overta innholdet en annen profesjon legger i dette begrepet, for da vil ikke innholdet passe perfekt til barnehageprofesjonen. Det er også behov for et eget språk for det digitale livet, og også dette er det de som arbeider tettest på barna som er best egnet til å utvikle og ta i bruk. Men da må barnehagefolk få rom til å øve og prøve.
I boken foreslår jeg en «oppskrift» og progresjonsmodell hvor medie- og informasjonskunnskap, kunnskap om barndom og pedagogikk, og ikke minst barnehagens rammeverk, er sentrale elementer. Disse er viktige for at det pedagogiske innholdet skal bli relevant, men også fordi barnehagen selv må ta eierskap til sitt digitale liv.
