Barnehagen er en særdeles viktig samfunnsinstitusjon. Nesten 300 000 barn er i barnehagen daglig. Tusenvis av foreldre er avhengige av barnehagen som omsorgsinstitusjon for barna deres mens de arbeider utenfor hjemmet. Hvordan barna har det i barnehagen, opptar dem. Det viser foreldreundersøkelser og henvendelsene som det nasjonale Foreldreutvalget for barnehagen (FUB) får hvert år.
Uformelle møter
Barnehagens ansatte og foreldrene har et felles engasjement omkring barnas hverdagsliv i barnehagen. Det gjelder også hva dagene fylles med. Barnehagens ansatte møter foreldre hver dag når de bringer og henter barnet. Disse daglige, uformelle møtene er av stor betydning. Hva vet foreldrene om barnas liv mens de er fra hverandre? Og hva vet barnehagens ansatte om barnas liv i hjemmet, noe som også har betydning for dagene i barnehagen? Hvordan kan et felles engasjement om barna i barnehagen etableres og utfolde seg slik at det blir best mulig for alle parter, og til barnets beste?
Barnehagens samfunnsmandat
Ideen om å skrive ei bok om foreldresamarbeid har sin bakgrunn i erfaringer jeg har gjort som underviser i barnehagelærerutdanninga der barnehagens samfunnsmandat var tema. I barnehageloven har samarbeid med hjemmet en fremtredende plass. Men det reflekteres relativt lite over det i forskning eller i utdanningas faglitteratur. Foreldresamarbeidet er imidlertid begrunnet i barnehageloven, internasjonale konvensjoner og menneskerettigheter, der foreldrene både har hovedansvaret som omsorgsgivere og for barnets oppdragelse.
Staten har imidlertid forpliktet seg til å støtte foreldrene i deres omsorgsarbeid. Barnehagen som samfunnsinstitusjon kompletterer hjemmet. Ifølge formålsparagrafen har staten delegert viktige oppgaver til barnehagen og først og fremst til barnehagelærerne: «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling» (Lov om barnehager §1.)
Det pedagogiske personalet, styrere og pedagogiske ledere har et særlig ansvar for barnehagens virksomhet og for at barna har det godt i barnehagen.
nødvendig med faglig innsikt
Ikke alle foreldre kjenner til hva myndighetene mener at en barnehage skal være for barna, eller de oppgaver som barnehagens eier (privat eller offentlig) og personalet pålegges gjennom dokumenter som barnehageloven og Rammeplan for barnehagens oppgaver og innhold. Mange kjenner heller ikke til på hvilken måte et samarbeid med hjemmet kan og skal foregå. Hvilke muligheter har foreldre til innsyn i barnehagens liv, hvilke påvirkningsmuligheter har de som foreldre? Og hvilke begrensninger er det for samarbeidet?
Det er styrer og pedagogiske ledere som skal ha faglig innsikt i dette, ikke minst for å kunne formidle det til foreldrene og finne gode samarbeidsformer til beste for det enkelte barn og barnegruppen.
Med boka Foreldresamarbeid i barnehagen. Til barnets beste ønsker jeg å formidle kunnskap om den basis som barnehagen har for foreldresamarbeidet og faglige perspektiver på dette arbeidet, samt å stimulere til samtaler om samarbeid med foreldre om barna i tilknytning til barnehagens oppgaver. Samtalene er nødvendige både i barnehagelærerutdanninga og i barnehagene. Boka formidler både erfaringer som foreldre har, som viser hvor sårbart og viktig samarbeidet er, men også solide eksempler fra praksis hos erfarne styrere og pedagogiske ledere i barnehagen.
Sagt om boka:
«Både barnehagen og foreldrene må jobbe for å skape et likeverdig forhold seg i mellom. Det er et gjensidig ansvar å fremme den gode dialogen og kontakten, men barnehagen har hovedansvaret. Foreldrene i barnehagen skal oppleve et reelt samarbeid med barnehagen. Om stort og smått, både om barnets trivsel og utvikling og gjennom foreldreråd og samarbeidsutvalg om den daglige driften. Det er derfor et viktig tema Tveter Thoresen tar opp.»
Marie Skinstad-Jansen, leder i Foreldreutvalget for barnehager (FUB)
«[…] Foreldresamarbeid i barnehagen – Til barnets beste er en solid grunnbok om en viktig og utfordrende del av barnehagens arbeid, og dermed et godt tilskudd til barnehagens fagbibliotek.»
John Roald Pettersen, Utdanning nr. 4, 2017
Les hele anmeldelsen