Fagsnakk fra Cappelen Damm

Fotokred: Wicki58

Elektronisk dokumentasjon – hva har vel det med en gammeldags vannpumpe å gjøre?

Teorien om sykdomsfremkallende miasmer – smitte via luften – hadde stor utbredelse like fra oldtidens greske medisin til mikrobiologiens gjennombrudd på 1800-tallet. Hvor sann og bekreftet teorien om miasmer var vites ikke, men stor betydning for forebyggende helsearbeid, det fikk den. For eksempel ble det etablert ventilasjonssystemer for å fjerne skadelig luft i sykehus og fengsler og andre steder der mange mennesker var samlet. Blant annet ble Ullevål sykehus i Oslo (1887) anlagt etter teorien om miasmer.

Den engelske legen John Snow (1813 – 1858) var skeptisk til miasmeteorien. Han avviste at epidemier som kolera skulle være forårsaket av «dårlig luft». Snow var i stedet opptatt av mikrober.

"John Snow startet arbeidet med å stanse koleraepidemi i London på samme tid som Florence Nightingale var i gang med hygienearbeid ved overfylte feltsykehus under krigen på Krim."

I 1854 startet den etter hvert så anerkjente anestesiologen og emidemiologen John Snow arbeidet med å få stanset en større koleraepidemi som da herjet i London. Dette var på samme tid som Florence Nightingale arbeidet med å dokumentere og iverksette målrettede hygieniske tiltak i overfylte feltsykehus, noe som reduserte dødeligheten blant de engelske soldatene betraktelig.

Snow kartla og registrerte hvor de smittede og de som døde bodde. Han nedtegnet systematisk alle tilfellene på et kart over bydelen. Ved så å intervjue beboerne i disse områdene og samle opplysninger om alle detaljer som kunne ha betydning for sykdomsutbredelsen, fant han fram til en mulig felles smittekilde: en offentlig vannpumpe i Broadwick Street i bydelen Soho.

Mikroskopering og kjemiske analyser av vannet fra pumpen bekreftet at smittestoffene var til stede i pumpevannet. Likevel var ikke dette tilstrekkelig bevis på at vannet fra pumpen var farlig. Først etter at vannprøvene ble jamført med avmerkingene på kartet som viste opphoping av koleratilfeller i området rundt pumpen, og uttalelsene i intervjuene av beboerne i bydelen, ble det akseptert at det var brønnvannet som forårsaket epidemien.

Da fjernet kommunen håndtaket på pumpen. Det stoppet koleraepidemien.

En ny vitenskap

John Snow viste altså at man, ved hjelp av systematisk innsamlede data, kunne dokumentere sammenhengen mellom kvaliteten på brønnvannet og koleratilfellene. Han påviste også at pumpevannet, som kom fra en del av elven Themsen som var forurenset av kloakk, var årsaken til koleraforekomsten blant innbyggerne i Soho. Dokumentasjonsarbeidet til Snow regnes som opptakten til vitenskapen epidemiologi. – Og rørene som John Snow fikk planlagt og konstruert for å håndtere kloakken i London på en sikker måte, er det samme kloakksystemet som fortsatt benyttes i dag, 159 år senere.

"Dokumentasjonsarbeidet til Snow regnes som opptakten til vitenskapen epidemiologi."

"Dagens dokumentasjonsplattformer hviler trygt på 164 år gamle krav, og som for 164 år siden: de involverte godtar ikke dokumentasjonen før den er forståelig, om den er aldri så strukturert."

Det handler om dokumentasjon

Dokumentasjon av planlagt og gitt helsehjelp er en del av sykepleieres og annet helsepersonells daglige virke. Skal faglige og juridiske kvalitetskrav til hjelpen som gis til pasientene innfris, må daglige rutiner og prosedyrer etableres ut fra nettopp disse kravene.

I sin nye bok, Dokumentasjon i sykepleiepraksis, viser forfatteren Grete Vabo at å gi faglig forsvarlig helsehjelp innebærer å basere arbeidet på forskning og systematiske nedtegnelser om hvordan hjelpen planlegges, gjennomføres og evalueres. Slik blir kvaliteten på helsehjelpen både gjort synlig og tilgjengelig for evaluering.

For å sikre kvaliteten, og at helsepersonell i dag skal få enklere tilgang til pasientenes journaler, anbefaler helsemyndighetene våren 2018 innføring av ny terminologi og standardisert språk i den elektroniske pasientjournalen. Dette vil utfordre sykepleieres og annet helsepersonells praksis og holdninger og medføre endringer, både praktisk og organisatorisk.

Skriv så vi forstår deg!

164 år er gått siden Florence Nightingale og John Snow oppnådde anerkjennelse for sine nybrottsarbeider med statistikk og dokumentasjon. For oss kan spranget fra å gjøre nedtegnelser i koleraens tid, med hånddrevne brønnpumper, til dagens høyteknologiske helseinstitusjoner virke stor. Men i virkeligheten hviler dagens dokumentasjonsplattformer trygt på 164 år gamle krav. Skal sykepleiere og annet helsepersonell oppnå tilfredsstillende sikkerhet og kvalitet på planlagt og gitt helsehjelp, er det også i dag systematisk kartlegging og dokumentasjon som gjelder. Og som for 164 år siden: de som er involvert aksepterer ikke dokumentasjonen før den er forståelig, om den er aldri så strukturert. Felles språk, termer og standardiserte begreper er nødvendig om informasjonen skal kunne gi felles forståelse, være målbar, kunne gjenbrukes og formidles videre.

 

Kilder: Johnson, S.B., 2006, The Ghost Map, Riverhead, London; Nightingale, F., Skretkowicz,V (red.), 1997. Notater om sykepleie, Universitetsforlaget, Oslo; Vabo, G., 2018. Dokumentasjon i sykepleiepraksis, Cappelen Damm Akademisk, Oslo; Stortingsmelding 9, 2017, «En innbygger – en journal»; Direktoratet for e-helse, 2018, Rapporten «Terminologi for sykepleiepraksis».

Even Emaus

Redaktør for helse- og sosialfag i Cappelen Damm Akademisk.

Hold deg oppdatert på Fagsnakk

Abonner på Helse