Med et mediebilde som nærmest overivrig seksualiserer virkeligheten, til dels også barnas virkelighet, er det et paradoks at det fortsatt tilsynelatende er så vanskelig å snakke om seksualitet. Man snakker jo om de fleste andre områdene i livet, selv om det slett ikke alltid er like lett. Mens sex, som er et så sentralt fenomen for de aller fleste av oss, og som følger oss gjennom hele livet, virker det som de fleste helst vil slippe å snakke om. Særlig med barna.
For oss som i 70- og 80-årene var vant til åpenhet om nakenhet og kropp, oppleves det pussig at moderne barnebøker som handler om «kroppen min» presenterer bilder av kropper uten kjønnsorganer. Barna på bildene har beholdt trusene på.
Lite litteratur i dag omhandler barn og seksualitet uten at den også tar for seg det vanskelige som tema: Problemer knyttet til utviklingen og seksuelle overgrep. Seksuelle overgrep mot barn får, forståelig nok, stor oppmerksomhet. Og det ryster oss. Fagfolk inviteres til å uttale seg og hjelpe. Og mange formidler, foredrar og beskriver skadevirkningene av overgrep og hvordan overgrep kan forebygges.
Vel og bra, og nødvendig, men er det tilstrekkelig?
En slik strategi er innenfor rammen av at seksualitet er noe vanskelig, vondt, og endog farlig. Så, finnes det nok kunnskap blant folk flest og de som arbeider med barn, om hva som er vanlig seksuell atferd blant barn? Hva vi kan forvente at barn vil holde på med av utforskning av sin egen og venners kropper i ulike aldre? Vet vi hva som skal til for at barn blir trygge på seg selv og følelsene sine – inkludert de seksuelle følelsene? Vet vi nok om når seksualiteten starter, og hva som er vanlig seksuell utvikling hos barn? Forteller noen oss hvordan vi voksne kan snakke med barna om deres kroppslige utforskning og seksuelle leker på en god måte?
TV-serien Newton på NRK formidler kunnskap om mange ulike temaer fra den naturvitenskapelige verden.
Serien har barn mellom 8 og 12 år som målgruppe. Denne våren har Newton hatt fokus på pubertet. I programserien viser og forklarer programleder Line Jansrud, som også er utdannet lege, hva som skjer med kroppen etter hvert som barna blir voksne. Newton-redaksjonen har lagt vekt på å vise ekte, naturlige kropper og kroppsdeler så langt det har latt seg gjøre – hvilket blant annet fikk den konsekvensen at en videosnutt fra programmet ble sensurert på Facebook. Programmet tar også opp seksualitet. Her var bruk av ekte kropper naturlig nok utelukket, men ved hjelp av plastmodeller vises blant annet at under sex føres en stiv penis inn i kvinnens vagina. Det blir forklart at når mannen har fått utløsning inne i kvinnen, kan det bli barn. Selv om programmet ikke uventet har møtt noe motstand, er serien et viktig tilskudd til kunnskap og forståelse. Programleder Line Jansrud sier at: «(…) vi hadde svikta serien om puberteten dersom vi ikke hadde berørt temaer som sex og onani». Hun sier videre at skal barn kunne forstå hva sex er, må det forklares med visuelle virkemidler.
Befriende er det også å lese den nye boka til pedagog og sexologisk rådgiver Margrete Wiede Aasland: Barna og seksualiteten. Wiede Aasland har i en årrekke arbeidet med seksuelle overgrep mot barn og ikke minst undervist om barnas seksualitet. I boka beskriver hun nettopp barns forventede og vanlige seksuelle utvikling og atferd fra fødsel til pubertet. Ikke minst viser hun konkret hvordan voksne kan møte og snakke med barna når de leker «doktor-leker» eller det voksne gjerne kaller seksuelle leker, onanerer eller spør om seksualitet. «Snakk med og forklar, ikke straffe», sier hun.
Psykolog Thore Langfeldt har lest boka til Wiede Aasland. Han kaller den et viktig bidrag til forståelsen av at barn er seksuelle individer fra fødselen av. Forfatter og foredragsholder Eli Rygg sier at boka er svært «tett på», og derfor nyttig som hjelpemiddel når man skal snakke med barna om kropp, følelser, seksualitet og forplantning.
Dobbeltmoral tåkelegger verden for oss: Vi overdoseres med seksualiserte forestillinger gjennom reklame og medier. På samme tid unnlater moderne barnebøker om kroppen å vise at barn har kjønnsorganer – som om barn skulle være født med truser på?
Programmer som Newton og bøker som Barna og seksualiteten er flotte og viktige bidrag til å normalisere og ufarliggjøre samtaler om barns seksualitet. I sin tur kan dette bidra til at barna vokser opp til å bli trygge og glade individer.