Fagsnakk fra Cappelen Damm

Historieundervisning som politisk kampsak i India

Etter valget på ny nasjonalforsamling i India er politisk motiverte utdanningsreformer igjen brakt på banen. Valgresultatet ble annonsert i midten av mai, og det hindunasjonalistiske partiet Bharatiya Janata Party (BJP) vant rent flertall i parlamentet. Dette partiet, som er spydspissen til den hindunasjonalistiske bevegelsen i India, har alltid viet skolesystemet, og særlig historieundervisningen, mye oppmerksomhet de gangene det har sittet ved makten. Det forventes at det samme vil skje igjen.

Hindunasjonalismen

Hindunasjonalismen som ideologi er kjennetegnet av et ønske om å definere India tettere opp mot landets hinduiske arv. Denne ideologien handler ikke bare om indre samling, sentrert rundt forenende hinduiske verdier og tradisjoner, men også om en ytre avgrensing. Hindunasjonalistene anser særlig muslimer, kristne og marxister for å være fremmedelementer i India. For å fremme dette synet har BJP ofte siktet seg inn mot historiefaget.

I den nylige utgitte boka Indiske utfordringer har vi viet et kapittel til å diskutere bruken av historien i India. Det er særlig tre temaer som har vært gjenstand for mye debatt. Det første er knyttet til indre skiller – språklige, etniske og kastebaserte – i hindusamfunnet. Det andre temaet er islams rolle i India, og forholdet mellom hinduer og muslimer. Det tredje temaet relaterer til Indias koloniale arv og hvordan man skal forholde seg til britisk og vestlig tankegods generelt.

Alle disse temaene ble aktualisert forrige gang BJP satt med makten, mellom 1998 og 2004. BJP var da det største partiet i en regjeringskoalisjon, men var på langt nær like dominerende som det har blitt etter årets valg. I utdanningssystemet klarte imidlertid BJP å gjennomføre store og kontroversielle endringer. I den overgripende pensumplanen ble det slått fast at utdanningssystemet skulle renses for fremmed – og da særlig britisk – innflytelse. Arkitekten bak reformene, utdanningsminister Murli Manohar Joshi, hevdet at systemet måtte indifiseres og spiritualiseres.

Lærebøkene i historie: lansert av BJP i 2002, ble raskt trukket fra markedet da partiet mistet makten i 2004. Denne boka tilhører serien som erstattet BJP-bøkene. Til forskjell fra de foregående skolebøkene, forsøker ikke den nye serien å fremstille Indias historie gjennom en enhetlig historie, noe tittelen «Our Pasts» også gjenspeiler.

Tydlige endringer

Endringene var aller mest tydelige innenfor historiefaget. I påvente av nye lærebøker ble det besluttet å gjøre endringer i det eksisterende pensumet. Disse bøkene var skrevet av noen av Indias beste historikere, men ifølge hindunasjonalistene var de preget av marxistisk tankegods. Hele avsnitt som beskrev hierarkiske relasjoner mellom hinduer ble fjernet ettersom slike referanser ville undergrave den samlende hinduidentiteten som BJP forsøkte å fremme. Da de nye bøkene ble utgitt i 2002 var de helt tydelig preget av BJPs kulturnasjonalistiske ideologi. De fremmet hindukulturen som sammenbindende faktor og brukte mye plass til å beskrive hindusivilisasjonens stolte bedrifter på de fleste områder. Bøkene ble gjenstand for omfattende kritikk, særlig fra historikere, og det var knyttet stor spenning til hva som ville skje da BJP tapte valget våren 2004. En måned etter Kongresspartiets valgseier ble det klart at BJPs lærebøker ikke lenger skulle benyttes.

Nå, ti år etter, er BJP igjen i posisjon. Partiets sterke leder, Narendra Modi gikk riktignok til valg på omfattende økonomiske og byråkratiske reformer, men det er klare forventninger om at skolesystemet også vil merke regimeskiftet. Det har allerede vært fremmet forslag om at «hinduperspektivet» igjen må gjøres gjeldende. Det vil derfor ikke være overraskende om indiske barn snart må forholde seg til et nytt sett med historiebøker.

Les mer om bruken av historien i India i Indiske utfordringer.

Aina Landsverk Hagen

Aina Landverk Hagen er sosialantropolog og seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun forsker på ungdom og byutvikling.

Hold deg oppdatert på Fagsnakk