Han er verdens mest kjente nålevende historiker og pendler mellom Harvard, Oxford, Stanford og London School of Economics. Han er fast kommentator hos Fareed Zakaria på CNN og spaltist i Newsweek der han i august skapte sterk debatt med en coverstory med drepende kritikk av Obama.
Han skriver bøker på løpende bånd og lager tv-serier med seg selv som fotogen forteller. Han er nylig skilt og gift på nytt med den kjente islamkritikeren Ayaan Hirsi Ali. Han er nær venn av David Cameron og er populært stoff i den britiske tabloidpressens sladderspalter. Niall Ferguson (f.1964), opprinnelig fra Glasgow, er vel det nærmeste man kommer en celebritet i dagens akademiske verden.
Som historiker plasserer Ferguson seg på høyresiden, men har likevel fått skryt av marxisten Eric Hobsbawm. Han har særlig interessert seg for økonomisk historie og har blant annet gjort seg bemerket gjennom sitt forsvar for den britiske kolonialismen. Han var også tilhenger av den amerikanske invasjonen i Irak og er i dag en sterk talsmann for kraftige innstramninger i USAs og Europas økonomier. Ferguson var i permanent strid med nobelprisvinner og keynesianer Paul Krugman om veien ut av forrige finanskrise.
Bøker og tv
Også i Norge har Ferguson skapt debatt. Selv om ingen av bøkene hans er oversatt til norsk, har NRK allerede vist tre av tv-seriene hans. Nylig rullet hans aller siste Triumf og trussel over skjermen, en utmerket presentasjon av Kinas historie. Tidligere har vi fått se Da pengane forandra verda (The Ascent of Money), basert på boka med samme tittel. Serien forteller historien om hvordan kapitalismen endret historien. Ferguson legger ikke skjul på sin sans for Milton Friedman og nyliberalismen, og kritikerne mente at serien blant annet presenterte Pinochets militærkupp i Chile i 1973 på en altfor sympatisk måte.
Høsten 2011 stod Vesten – på veg mot stupet? (Civilization: Is the West History) på NRKs kjøreplan. Der forklarer han hvorfor Vesten fra omkring år 1500 på forbløffende kort tid overtok hegemoniet i verden. Det hele koker ned til seks «killer applications» som skilte den vestlige verden fra datidens mest avansert sivilisasjon, Kina: konkurranse, vitenskap, eiendomsrett, medisin, konsum og arbeidsetikk.
De lange linjer
Utgangspunktet for å skrive boka og lage tv-serien var frustrasjonen over hans egne barns historieundervisning på skolen. Britiske elever og studenter har de siste 30 årene «blitt undervist i isolerte «moduler», ikke fortellinger eller kronologier», skriver han. «De har blitt trent i formalistisk analyse av kilder, og ikke i evnen til å lese vidt og raskt. De har blitt oppmuntret til å føle empati med romerske legionærer og holocaustoffer, men har ikke lært å skrive essays om hvorfor eller hvordan problemene deres oppsto.»
For Ferguson er det en skandale at historieundervisningen i for liten grad er opptatt av de lange linjene.
For å forstå verden i dag trenger vi den sammenhengende narrasjonen, hevder han. I stedet for å grave oss ned i løsrevne temaer burde vi stille noen store spørsmål.
Nord-Amerika og Sør Amerika
Et eksempel på en slik problemstilling er altså spørsmålet om hvorfor Vesten dominerer resten. De seks forklaringene han gir kan selvsagt diskuteres, men det er utvilsomt spennende å spekulere over hvorfor for eksempel Nord-Amerika og Sør-Amerikas historie etter den europeiske koloniseringen gikk i såvidt ulike retninger. Hvorfor ble USA verdens mektigste og rikeste stat, mens Sør-Amerikas spanske og portugisiske besittelser endte i diktaturer og fattigdom? Fergusons viktigste forklaring er den private eiendomsretten. De nordamerikanske koloniene var fra starten av bygd på respekten for privat eiendom. Nyankomne kolonister fikk rett til å eie sin egen lille jord, og med den retten fulgte også politisk medbestemmelse. Selveierbønder var kjernen i det nord- amerikanske demokratiet fra starten av. De store haciendaene i Latin-Amerika var derimot konsentrert i hendene på en superrik, men svært liten elite.
Da Civilization ble vist på NRK, utløste den en ganske skarp debatt. Pål Norheim i Klassekampen kalte Ferguson for «Det radikale høyres superstjerne» og mente NRK aldri burde sendt programmene. Selv forsvarte statskanalen beslutningen om å vise serien med at det burde være stor takhøyde i programflaten. Andre mente at de seks «killer appsene» ikke var særlig kontroversielle. «Vesten mot resten» er mer komparativ historie enn vestlig sjåvinisme, ikke minst fordi Ferguson konkluderer med at Kina allerede er i ferd med å overta hegemoniet i verden igjen.
Glitrende historieforteller
Uansett hva man mener om vinkling og argumentasjon i Fergusons bøker og tv-serier, det er hevet over enhver tvil at mannen er en knakende god historieforteller. Selv har jeg brukt et par av episodene i mine egne historietimer og synes det har fungert utmerket. Læreplanens mål om å «gi eksempler på kontroversielle historiske emner og drøfte motstridende årsaksforklaringer» gjør det uproblematisk å vise Fergusons programmer. Som alltid når vi diskuterer årsaksforklaringer i timene, er det lærerens oppgave å trekke fram alternative hypoteser.
Jeg synes dessuten at Ferguson har et meget godt poeng når han etterlyser «den store fortellingen» i historieundervisningen. Personlig har jeg mange ganger stilt spørsmål om verdien av altfor mye kildearbeid. Historiefagets oppgave på videregående kan da ikke være å gjøre elevene til historikere, men å gi dem en viss oversikt over de lange linjene bakover. Noe av det mest verdifulle med Fergusons fortelling om Vestens hegemoni er at han også ser framover. Når han først har pekt på hvorfor det ble som det ble, er han klar til å spekulere videre om hvordan morgendagen vil bli. Går Vestens dominans mot slutten? I så fall hvorfor?
Så altså, ta en titt på Fergusons bøker og tv-serier! Og for den som ønsker å bli bedre kjent med ham, sjekk lenken nedenfor:
«Big Think»: Ferguson om sin egen utdannelse, betydningen av historie og tv-serien «The West and the Rest»: