Noen vil kanskje tro at skriving er en uforanderlig greie, og at nettskriving dermed er det samme som for ti år siden. Men noe vesentlig har forandret seg. La meg forklare.
I 2009 ga jeg ut boken «Effektiv nettskriving». Ni år senere har jeg revidert den. Så hva har egentlig endret seg siden den gang? Grunnprinsippene for god nettskriving er de samme nå som for 10 år siden. Det som derimot har endret seg er kanalene vi har til rådighet, omgivelsene vi leser i, hvem som skriver og ikke minst bevisstheten rundt innhold og tekst.
Dette er de største endringene:
Sosiale medier er ikke lenger et eget kapittel – det gjennomsyrer faget.
Da jeg skrev den første boken var sosiale medier noe vi anså som eget og spesielt. Bruken var relativt begrenset. Eksemplene i den første utgavene er fra diskusjonsforumer, nettsamfunnet Origo (som gikk heden for par år siden), Underskog og andre i dag mer perifere nettsamfunn. Det var noe eksotisk over dette og ble derfor behandlet i et eget kapittel. Kapitlet fikk mye skryt, men var i 2018 rukket å bli håpløst utdatert.
I dag er Facebook allemannseie. Det første jeg gjorde i denne revisjonen var å fjerne hele kapitlet. Rett og slett. Fordi nesten alt som boken tar opp om nettskriving også dekker sosiale medier. Jeg skrev også om kapitlet som handler om å skrive for engasjement ganske kraftig siden det er hyperrelevant når du jobber med sosiale medier.
Nettskriving er noe alle driver med – ikke bare de profesjonelle.
Den første boken og for så vidt også revisjonen retter seg mot studenter og de som jobber profesjonelt med kommunikasjon. Det var ikke sånn at «alle» skrev på internett i 2009.
Det var først og fremst de profesjonelle som gjorde det, samt ivrige sjeler som brukte diskusjonsforumer. 73 prosent av Norges befolkning bruker Facebook daglig, og uansett hvor aktiv du er så skriver alle på Facebook noe som går ut til flere eller mange.
“Content is king” gjelder som aldri før.
«Godt innhold er den viktigste enkeltfaktoren for å lykkes på nett. Det er en sannhet det i dag er relativ bred enighet om», skrev jeg i den første boken. 9 år etter er dette å slå inn vidåpne dører. De siste fire-fem årene har vi sett en tsunami av byråer og eksperter som mener «innhold er konge», alle satser på innhold, eller «content», da. Utfordringen er at kvantitet blir viktigere enn kvalitet.
Vi leser overalt, hele tiden.
Internett handler i dag mer om mobiltelefonen enn å sitte på PCen og surfe. Hvis du ikke klarer å tilpasse nettsidene dine til mobilskjerm har du ingen sjanse til å nå frem. Mange har skjønt dette med mobiltilpasset design, men få har skjønt at det også har konsekvenser for innholdet. Mobilen gjør det viktigere enn noen gang å sørge for at innholdet er velskrevet, poengtert og lett å lese.
Kanalene og hvor altomfattende internett har blitt er altså de største endringene. I tillegg er tekst og innhold på nett noe alle må forholde seg til, enten som konsument eller produsent. Så hva med kvaliteten, da, den må jo ha blitt bedre? Totalt sett er det enkle, men riktignok anekdotiske hovedinntrykket, nei. Den største endringen er vel at at noen er blitt veldig flinke. Mange kaver i midten – og det er fortsatt veldig mye dårlige skriving der ute.
Dette er de største utfordringene:
- Manglende forståelse for leseren/brukernes behov og kontekst
- Kronglete språk som er vanskelig å skjønne
- Og ingen tydelig bevissthet rundt hva innholdet skal løse. Altså strategien.
Og et par til som er banale, men likevel gjentagende:
- Lenking, altså! Her er det fortsatt fullstendig kaos. «Her»-lenker er like mye et problem i dag som 2009.
- Manglende formatering av tekst med påfølgende vegger av tekst.
Så hva er uendret siden 2009? Lesemønsteret på nett er relativt uendret, i hvert fall hvis vi ser på tradisjonelle websider. I boken summerer jeg opp både nye og gamle såkalte Eyetrack-undersøkelser, der vi får et innblikk i hvordan øyet leser på skjerm. Vi søker fortsatt først tekst på nettsidene, ikke bilder, selv om vi gjerne vil tro det motsatte. Vi leter etter ord og begreper som gjør at vi finner det vi leter etter. Teksten vekselvis skanner og leser vi avhengig av hva teksten skal løse. Og vi vet at tilbøyeligheten til å lese langt på nett er like mye til stede som på papir. Ja, faktisk. Det var sånn i 2009 og sånn er det fortsatt.
Det eneste skillet er i sosiale medier der øyet i større grad søker bilder og videoer. Naturlig nok. Det meste når det gjelder selve skrivingen er derfor uforandret. Nettskriving handler i bunn og grunn om en del uforanderlige skriveprinsipper som gjelder like mye på papir og andre trykksaker som digitalt.
- Forstå målgruppen og deres behov
- Begynn med det viktigste først
- Bruk ord og uttrykk som folk forstår – ikke jål deg til
- Sørg for at innholdet er forståelig og lettlest
Effektiv nettskriving anno 2018 handler først og fremst om skriving på nett.
Det handler om hvordan du skal forstå brukeren, hvordan du skriver titler og ingresser som fenger, hvordan du skriver engasjerende og selgende tekster. Og du får en introduksjon til hvordan du skal lage innhold som også søkemotorene liker.
God lesing! Håper du liker den reviderte utgaven.