Siden høsten 2020 har programmering vært en del av matematikkfaget i skolen. Det har gitt behov for ny kompetanse både hos lærere og lærerstudenter. Å sikre god undervisning er blitt viktigere enn noensinne.
I den nye læreplanen har matematikkfaget fått et særlig ansvar for opplæring i programmering. Det handler selvfølgelig om koding, men det handler også om mye mer: Målet er at elevene skal jobbe med problemløsning og lære seg algoritmisk tenkning.
Tor Espen Kristensen har lang erfaring med å undervise både lærerstudenter og elever i videregående skole i programmering og har også bidratt inn i arbeidet med den nye læreplanen. I fjor var han med å lansere en ny lærebok for lærere og lærerstudenter om programmering i matematikkfaget. Denne våren kommer det også et heldigitalt læremiddel basert på innholdet i boka.
Nyttig tilnærming
– Hvorfor bør elever lære seg programmering?
– Vi lever i et stadig mer teknisk samfunn, og det er viktig at elevene får kunnskap og kompetanse som gjør dem i stand til å møte framtidens utfordringer. Dessuten er det morsomt å programmere – og jeg tror det er et stort didaktisk potensial for læring av matematikk her.
– Så programmering kan gi bedre læring i matematikkfaget?
– Brukt på en riktig måte kan programmering åpne nye strategier i matematikkfaget. Det er noe med måten man tenker på når man programmerer som kan legge til rette for en annerledes og nyttig tilnærming til fagstoffet. Med programmering kan elevene bli gode problemløsere, og de lærer å tenke logisk. Det innebærer også at elevene blir bedre på å tenke abstrakt.
Nye krav til lærerne
Men Kristensen understreker også at det ikke er noen automatikk i at programmering gir bedre læring i matematikk. Som all teknologi avhenger det av hvordan den tas i bruk. Og dette stiller noen krav til lærerne.
– Lærerne som skal undervise i dette, må både kunne matematikkfaget og de må lære seg å programmere. I tillegg må de ha en idé om didaktikken rundt dette. Det vil si hvordan de skal legge opp undervisningen for elevene på en god måte. Det kan være alt fra å finne de gode oppgavene som utfordrer elevene på et passelig nivå og hvordan de gjør stoffet interessant – til hvordan de organiserer klasserommet når de driver med programmering.
Les også
Hjelper de yngste med å utforske matematikken
Modningsprosess
Han sier programmering er en helt ny tilleggskompetanse for en stor del av lærerne, og at mange synes det er krevende å lære seg.
– Å lære seg å programmere er en modningsprosess. Man skal bokstavelig talt lære seg et nytt språk. Både studentene og elevene lærer seg jo fort de tingene som står i læremiddelet. Men det er noe annet når de skal begynne å anvende språket selv.
– Du kan sammenligne det med å lære et nytt fremmedspråk. Du begynner kanskje å tenke at du har lært deg språket fordi du forstår hva som blir sagt. Men så skal du snakke med noen og oppdager at det er vanskelig å finne ordene, det tar tid å lære seg å snakke godt tilbake. Det samme gjelder når du lærer deg programmering: Kunnskapen må modnes, og man må gjøre seg erfaringer. Det tar tid.
Hvorfor Python?
Kristensen hadde lenge undervist ved hjelp av kompendier og løsark, og opplevde at det manglet pensumlitteratur på dette området. Resultatet ble altså boka Programmering i matematikkfaget, som snart også finnes som det digitale læremiddelet Python-programmering i matematikkfaget.
– Det finnes mange ulike programmeringsspråk, og i læreplanen står det ingenting om hvilket man skal bruke. Hvorfor har du valgt å lage et læremiddel i Python-programmering?
– Python er jo et språk som er under god utvikling og lett å bruke og komme i gang med. Dessuten er språket godt tilpasset matematikkfaget. Alle læreverkene i matematikkfaget i videregående skole har valgt å bruke Python, det samme gjelder for tekstbasert programmering i grunnskolen.
Ingen forkunnskaper
Formålet med læremidlene er å gi studentene solid kompetanse i programmering og algoritmisk tenkning. Det er ikke forutsatt noen forkunnskaper i programmering, og målet er at studentene skal bli i stand til å kunne vurdere ulike strategier og bruke programmering som et nyttig verktøy i problemløsning.
Læremidlene er bygget opp rundt en mengde eksempler som viser hvordan programmering kan brukes i matematikkfaget for å løse ulike problemer. De ulike eksemplene og oppgavene som er valgt, er relevante for matematikkfaget i skolen.
Om man bør velge bok eller digitalt læremiddel, har Kristensen ingen mening om. Det kommer an på hvordan man foretrekker å jobbe. Men både forfattere og forlag vil følge spent med på bruken av begge læremidlene. At man trenger å bruke tid foran en dataskjerm for å lære seg å beherske programmering, er det nok uansett lite tvil om.
Har du innspill eller kommentarer til denne saken? Ta kontakt med oss på cda-matematikk@cappelendamm.no.
