Fagsnakk fra Cappelen Damm

Natur – et selvinnlysende begrep?

Ved innledningen av skoleåret skal læreren gjerne si noe om fagets egenart. Som naturfaglærer er det naturlig å dvele litt ved begrepet natur.

Kan man definere «natur»?

De første undervisningsårene mine benyttet jeg en slik beskrivelse: «Natur er motsatsen til kultur, og det vil si at natur er alt som ikke er menneskeskapt.»

Ganske raskt forstod jeg hvor ufullstendig definisjonen egentlig var: Mennesket har jo ikke skapt seg selv, og ut fra definisjon jeg gav, er også mennesket selv natur.

Kanskje du kan stoppe opp litt og forsøke å formulere en definisjon på natur før du leser videre. Antagelig oppdager du at begrepet ikke er så tilforlatelig som vanetenkningen har gjort det til. Den franske sosiologen Pierre Bourdieu brukte begrepet «doxa» eller «det doksiske felt» for å beskrive de sidene ved kultur og samfunn som folk flest tar for gitt, og som de ikke finner grunn til å dvele ved. Begrepet natur tilhører det doksiske felt fordi det gjerne oppfattes som selvinnlysende og inngår i trivialspråket. Likevel er begrepet mangetydig.

De ulike sammenhengene begrepet natur inngår i, kaster lys over begrepets dypere mening. Her er det fem sammenhenger som skiller seg ut: natur som landskap, natur som motsats til kultur, natur fortolket gjennom fysikk, kjemi og biologi, natur som tingenes essens og naturen som «Moder jord» (den såkalte allnaturen, også omtalt som Gaia).

La oss utdype sammenhengene punktvis:

1) Natur som landskap

Natur-begrepet brukes i betydningen villmark eller naturlandskap slik det kommer til uttrykk i flora, fauna og geologi – og det vil si ulike naturmiljøer som fjell, åser, skog, vann, elver, vidder eller kystlandskap.

Vi snakker da gjerne om naturen, altså i bestemt entallsform. Naturen, slikt sett, er gjerne knyttet til steder eller regioner som ikke er urbanisert. Allerede her er naturbegrepets grenser flytende, like uskarpe som byens grenser er. Parklandskapet regnes ikke som en del av den egentlige naturen, ei heller åker og hage. Og er den plantede skogen eller den utmarka som skjøttes som kulturbeite, bare delvis natur? Beitedyr og jakt kan også sette sitt preg på villmarka, så helt uberørt av kulturen er naturen sjelden.

Vi kan tenke oss en skala fra uberørt natur til landskap som i stor grad er påvirket av mennesket. Når vi beveger oss fra byens sentrum og utover, glir det urbane således gradvis over i et mer naturpreget landskap. Mens barn i byer snakker om natur som «steder der ute på landet», vil voksne kunne bruke «utenfor byen», «ute i terrenget», «ute i skauen» eller til og med «ute i bushen».

Miljøforfatteren Emma Marris har tatt konsekvensen av at det er lite uberørt natur tilbake på jorda, og hun vil definere natur på en ny måte: Natur er der hvor liv trives og blomstrer, og der flere arter lever sammen – uavhengig av hvor urbant miljøet for øvrig er. Ville organismer kan som kjent danne små habitater midt i storbyen.

Natur?

2) Natur som motsats til kultur

Natur omfatter her alle fenomener som er upåvirket av mennesket. Vi kan tenke oss to versjoner, den «ubearbeidede» og «den uberørte» naturen. I den første versjonen er natur det ubearbeidede i betydningen det grove, usiviliserte, usminkede og tilfeldige, inklusive det dyriske. Motsatsen, kultur, er da det bearbeidede, det bevisst lagde, gjerne det kunstferdige. Det menneskeskapte representerer i denne sammenhengen det siviliserte og kultiverte.

I den andre versjonen, den uberørte, står naturen for det rene og ekte som motsetning til menneskelig påvirkning og inngrep: urbanisering, industrialisering og endring av økosystemene.  Natur er her uttrykk for det autentiske og egentlige, det rene og uforfalskede, gjerne det enkle og opprinnelige. I en slik romantisk versjon legges vekten på naturens skjønnhet og idyll. Natur i denne betydningen assosieres gjerne med ideen om det før-teknologiske, en urtilstand preget av harmoni og balanse (ideer i romantikken på 1700-tallet). Det menneskeskapte eller menneskepåvirkede omtales også som det kunstige som motsats til det naturlige. Mer om dualismen kunstig-naturlig senere.

3) Naturen fortolket gjennom fysikk, kjemi og biologi

Natur kan brukes i betydningen omverdenen eller kosmos, og det vil si den fysiske virkeligheten som omgir oss.

Naturen representerer gjerne det materielle i verden som motsetning til det immaterielle, også omtalt som det åndelige, slik som kunst, etikk, filosofi og religion. Den materielle virkeligheten følger naturlover som muliggjør vitenskapelig bearbeiding og beregning. Denne versjonen av natur-begrepet møter vi blant annet i skolefaget naturfag, altså en mer akademisk versjon, og den omfatter de klassiske naturvitenskapelige fagene som fysikk, kjemi og biologi. 

Saltkrystaller i mikroskop.

4) Natur som tingenes essens

Natur kan anvendes om fenomenenes vesen, essens eller indre karakter, f.eks. DNA-molekylets natur. Her brukes natur i betydningen tingenes iboende orden og mønster, det forutsigelige og bakenforliggende. Tenk på saltkrystallenes struktur. De er ikke bare resultat av atomære tiltrekningskrefter. Organiseringen av partiklene (atomene) uttrykker også en matematisk nødvendighet, diktert av strukturen til partiklene. Byggesteinene har ingen alternativ måte å føye seg sammen på. Slik kan vi snakke om saltets natur. Denne essensialistiske bruken av natur-begrepet er også forsøkt benyttet i beskrivelsen av mennesket, spesielt når det gjelder kjønnsroller: «Det ligger i kvinnens natur å ta seg av det huslige.»

5) Naturen som Moder jord

Allnaturen er et samlebegrep for en såkalt holistisk forståelse av virkeligheten, der naturen utgjør et organisk hele. I denne samlesekken kan dypøkologien plasseres, som er Arne Næss sin økofilosofi.

For å sitere magasinet Kulturverk: «[…] På den andre siden har vi dypøkologien. Den er ikke antroposentrisk, men biosentrisk, eller om man vil, økosentrisk. Her er mennesket bare en uendelig liten del av universet. Naturen sees som en selvstendig helhet. Altså er dypøkologiens grunnsyn holistisk. Mennesket er hverken mer eller mindre verdt enn andre levende organismer».

Ideen om Gaia ble framsatt på slutten av 1960-tallet av atmosfæreforskeren James Lovelock. (Gaia er gresk og på norsk brukes gjerne «Moder jord».) Ifølge Gaia-hypotesen er jordkloden langt på vei selvregulerende, slik organismer er. (Eksempel: Blir jordkloden varm, dannes flere skyer, og skyene vil da fungere som en parasoll). Denne framstillingen av jorda som en slags levende organisme ble populær i 1970-tallets hippie- og new age-miljøer, godt hjulpet av likhetene med det holistiske naturbegrepet i østlig mystikk, som var en viktig inspirasjon i hippie- og new age-bevegelsen.

I østlige religioner, slik som hinduismen, framstår gjerne allnaturen som guddommelig, der skaperkreftene gjennomsyrer alt. Det guddommelige er ikke bare knyttet til Gud som personlig vesen, løsrevet fra naturen, men som en del av den.

I kristen terminologi beskrives naturen som Guds skaperverk. Men her er teologien mangetydig. Det er ofte uklart hva slags naturbegrep det opereres med. Et toneangivende syn går ut på at Gud har skapt den fysiske virkeligheten med dens naturlover, omtalt som naturens orden, for så å trekke seg ut som en aktiv deltaker.

Kirken har hatt klare oppfatninger av hva som er naturens gudegitte orden. I samband med ekteskapsformer har for eksempel følgende syn dominert: «Ekteskapet mellom mann og kvinne er en naturgitt institusjon. Det er en del av Guds skaperordning.»

Gaia-hypotesen sier at jorda fungerer som en selvregulerende organisme.

Bildet viser over 3000 år gamle tegninger funnet i en hule i Thailand.

Er mennesket natur?

Og så til den innledningsvise definisjonen som går ut på at alt som ikke er menneskeskapt, er natur. Er mennesket, formet av evolusjonen, således ren natur, i likhet med andre dyr? Til det er å si at evolusjonen har formet en skapning med bevissthet om seg selv i verden. Denne selverkjennelsen, evnen til å se seg selv utenfra, og dermed påvirke seg selv og «skape» seg selv, bryter med påstanden om mennesket som natur. Bevissthet og selvrefleksjon gir blant annet mennesket to fundamentale innsikter som overskrider dyrenes persepsjon: forståelsen av at sex gir avkom, og forståelsen av at livet en gang tar slutt.

Naturlig kontra kunstig

På 1980-tallet var interiør av furu populært fordi treverk ble ansett som naturlig og dermed ekte. Vi kan gjerne forestille oss at treverk er «naturlig», mens huntonitt (naturprodukt laget av trefibermasse) er «unaturlig», selv om organiske trefibre bygger opp begge stoffene. Cellulose er en kjemisk forbindelse, og den kan stamme fra trær som er avlet, gjødslet og sprøytet, altså «tuklet» med av mennesker. Like fullt er det cellulose. Det finnes ikke noen «ekte og naturlig» cellulose til forskjell fra en «unaturlig» cellulose. Det samme kan vi si om C-vitamin. Syntetisk og naturlig C-vitamin er ett og samme stoff: askorbinsyre.

Det er flere tiår siden kommersielle interesser oppdaget at prefikset «natur» er et positivt, affektbetont ord. Betegnelser som «naturprodukt», «naturmedisin» og «naturgjødsel» gir fornemmelser av ekthet.

Reklamen benytter naturlighetsretorikken, for eksempel denne reklameteksten: «Natural bio shampoo, et ekte naturprodukt, gjenoppretter hårets naturlige sunnhet og styrke. I Natural bio shampoo bruker vi plantenes mest vitale bestanddeler, vitaprotein, som gir hodebunnen tilbake livskraft og vekst.»

Til tross for sin ekthet er mange naturprodukter giftige. Et nærliggende eksempel er alkohol. Alkohol er et naturprodukt fordi det er «naturlige» gjæringsprosesser som har frambrakt stoffet fra «naturlige» ingredienser.

Naturlige pesticider, plantenes eget kjemiske forsvarssystem, kan være langt giftigere enn moderne, syntetiske pesticider som kan brytes ned til ufarlige forbindelser. De fleste planter lager giftstoffer for å beskytte seg mot bakterier, sopp, insekter og dyr. Tusenvis av slike pesticider er nå blitt påvist, og hvert planteslag inneholder sine spesielle giftstoffer. Ingenting tyder på at dagens syntetiske pesticider er mer kreftframkallende og giftige enn de naturlige. Mykotoksiner, det vil si stoffer som finnes i sopper, er noen av de mest kreftframkallende stoffene vi kjenner til.

«Det er direkte feil at naturlige produkter og medisiner er bedre enn kunstige», sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk. «At alt som er naturlig er bedre enn det kunstige, er en myte.»

Madsen forklarer videre at nesten alle legemidler har sin opprinnelse i naturen, men at de har blitt rendyrket i et laboratorium, og kalles derfor kunstige. Madsen mener derfor at kunstig fremstilte legemidler er mye mer treffsikre og effektive enn naturprodukter som ikke har blitt behandlet syntetisk. «Vi vet mer om syntetiske stoffer enn naturlige stoffer, fordi vi har bearbeidet dem så mye at vi kjenner alle egenskapene deres. Derfor kan du noen ganger få uventede og alvorlige bivirkninger av naturlige produkter». (tv2.no)

En liten utfordring til slutt

Natur er både et faglig begrep og et kulturbegrep, og som kulturbegrep kan det være både ladet og tendensiøst. Jeg kan anbefale naturfaglærere et lite, men interessant prosjekt. Ved skoleårets start deles ut et ark med følgende spørsmål: «Forsøk å gi en definisjon på begrepet natur.» Eleven bes skrive noen linjer. Læreren vil få mange og spennende svar som kan drøftes i fellesskap i etterkant. Elever som i utgangspunktet viser lav interesse for naturfag, kan få vekket interessen.

Kilder:

https://www.tv2.no/a/9467896/ nedlastingsdato 7.11.17

Alle bilder er fra Getty Images.

Harald Liebich

Harald Liebich er forfatter på læreverket Kosmos SF naturfag for videregående skole. Han er fysiker og har mange års erfaring som lektor i videregående skole.

Hold deg oppdatert på Fagsnakk

Abonner på Matematikk og naturfagene