Sea waves at sunset. View from under water.

Havet taper oksygen

Av Harald Liebich / 30.04.2018

De siste 50 årene er oksygenmengden i havet blitt målt. Oksygenmengden i havet endrer seg, og endringene er entydige og nedadgående.

Dette er budskapet i en forskningsrapport fra et team av forskere fra Global Ocean Oxygen Network, en arbeidsgruppe som ble opprettet i 2016 av FNs mellomstatlige Oceanographic Commission.

I den omfattende forskningsrapporten, nylig publisert i tidsskriftet Science, blir det slått fast at i åpne havområder er mengden havvann med total oksygensvikt firedoblet i løpet av de siste 50 årene. I kystområder og i gruntvannsområder har mengden havvann uten oksygen blitt tidoblet.

Hoppekreps er en tallrik klasse av mikroskopiske krepsdyr. De forekommer i enorme menger i havet og er viktig både som føde for andre og som bunndyr. (Getty images)

Global oppvarming og utslipp av næringssalter

Halvparten av alt oksygenet på jorda blir produsert av planteplankton i havet. Det er to årsaker til oksygensvikten som er beskrevet i forskningsrapporten. Den ene årsaken er økende temperatur i åpent hav som følge av global oppvarming. Jo varmere havvannet er, jo mindre mengde oksygengass lar seg løse opp i vannet. Den andre årsaken er utslipp av næringssalter i grunnere områder. Næringssaltene får atypiske alger som normalt ikke lever der, eller kun finnes i små mengder, til å formere seg raskt. Atypiske alger forekommer dermed i store mengder. Når de dør etter en stund, fører nedbrytingen av de store mengdene til at alt oksygenet i vannet brukes opp.

Forskerne skriver i rapporten at områder med sjømatfangst kan bli rammet av oksygensvikten. Flere fiskeslag trives ikke i havvann med lite oksygen og lider under endrede næringsforhold. I tillegg øker risikoen for spredning av smitte med økende havtemperatur, noe som forverrer situasjonen ytterligere.

Skarpere lagdeling i vannmassene

Vannmassene i verdenshavene befinner seg i ulike sjikt eller lag på grunn av temperaturforskjellene nedover i vannlagene. Den økende temperaturen i de øverste lagene i verdenshavene fører også til at grensene mellom lagene blir skarpere. Dette hemmer omrøring av vannmassene, og mer oksygenrikt overflatevann blir ikke så lett transportert ned i de dypere lagene. Samtidig blir omrøring av næringsrikt bunnvann også hemmet. Dermed blir ikke næringsstoffene fra nedbrytingen på bunnen tilgjengelig i de øverste lagene. Dette påvirker økosystemene i både de øverste og de dypere sjiktene i havet.

Tropisk fisk i et friskt korallrev. (Getty images)

Døende og bleket korallrev på grunn av klimendringer: temperaturstigning og forsuring av havet. (Getty images)

Økt havtemperatur gir surere havvann

Siden oksygensvikten er knyttet til utslipp av klimagasser og næringssalter, er det aktuelt å nevne en annen effekt klimagassutslippene har i havet. Havet trues i dag av forsuring, det vil si at pH-nivået blir lavere i havvannet. Det skjer som en følge av økende mengder av klimagassen karbondioksid som igjen løser seg lett i vann og danner karbonsyre. Forsuringen blir mest alvorlig hvis skalldannende plankton rammes, for slik plankton sliter ved lavere pH-nivåer fordi de er avhengige av å ta opp kalsium for å danne kalkskall. Kalsiumopptaket hemmes når pH-verdien går ned. Hvilke effekter en endret sammensetning av alger har på havets økosystemer, vet vi foreløpig ikke så mye om. En kjent, og svært synlig, effekt er at koraller på de store korallrevene mister fargene sine. Vi sier at de blir bleket. Etter hvert vil korallene dø.

Stadig flere effekter av global oppvarming

Oksygensvikten føyer seg inn i rekken av tegn på den pågående globale oppvarmingen: rekordlav sjøisutbredelse i både Arktis og Antarktis (februar 2018), stigende havnivå, store skader på verdens korallrev, nedsmelting av jordas isbreer, økende nedbørsintensitet verden over og mer ekstremvær i områder som normalt ikke har slikt vær.