Fagsnakk fra Cappelen Damm

God følelse når man får tilbud om arbeidspraksis! Foto: FG Trade/GettyImages

Hvordan hjelpe deltakerne til en vellykket arbeidspraksis? Del 2 av 3

Artikkel 2: Deltakeren presenterer sin kompetanse til potensielle praksisplasser

I forrige artikkel skrev vi om hvordan man starter prosessen med å finne arbeidspraksis, og at vi bruker følgende verktøy i dette arbeidet:

1. Avklaringssamtale
2. Skriving av søknad og CV hjemme, basert på gode eksempler
3. Gjennomgang av CV og søknad
4. Planlegging av møte med arbeidsgivere
5. Oppfølging fra lærer

Punktene 1–3 ble omtalt i artikkel 1. I denne artikkelen skal vi fokusere på punkt 4 og 5. Del 3 omhandler tiltak man kan gjøre når deltakeren ikke finner arbeidspraksis raskt nok.

4. Planlegging av møte med arbeidsgivere

Når deltakers CV, søknad og forventninger til praksisplass er kartlagt, starter prosessen med å finne aktuelle arbeidsgivere. Gitt at deltakeren ønsker praksis i matbutikk, starter vi med å spørre om hun vet om matbutikker hun kunne tenke seg å ha praksis i. Dernest ber vi henne søke på Internett etter flere aktuelle praksissteder, i første omgang steder som er praktiske å komme seg til. Dette er ikke et krav, men viktig for deltakerens hverdag. Vi ber henne finne ti potensielle arbeidssteder. I eksempelet over kunne det være fire Rema-butikker, tre Kiwi-butikker, en Coop Mega og en Meny. Vi gir henne mal for en jobbsøkerlogg (se høyre side).

Last ned jobbsøker-logg her

På vår skole har vi funnet det hensiktsmessig å ha jobbsøkerverksted hver onsdag. Dette jobbsøkerverkstedet går over fire skoletimer. Torsdag og fredag er deltakerne på skolen og får norskundervisning. Dette er en logg for deltakernes første tre uker på norsk med arbeidspraksis-kurs, før de har fått praksisplass.

Vårt mål er å få deltakere raskest mulig ut i praksis. Ingenting er så lite motiverende som å ha flere deltakere sittende uten praksis uke etter uke. Derfor blir alle nye bedt om å ha med seg utkast til CV og søknad til første jobbsøkerverksted. Dersom deltakerne har med seg et greit førsteutkast til både CV og søknad første dag, klarer vi ofte å ferdigstille papirene der og da, og i tillegg har deltakerne tid til å finne aktuelle praksisplasser. Har de derimot ikke med seg CV og søknad til første jobbsøkerverksted, må de bruke påfølgende uke til å skrive ferdig CV og søknad.

Dersom vår deltaker, ei kvinne på 40 år fra Filippinene som ønsker praksis i matbutikk, blir ferdig med CV og søknad første jobbsøkerverksted/-møte, blir hennes logg seende ut som den til venstre.

Rubrikken til venstre i skjemaet «Praksisplasser», fyller vi ut på skolen. Her skal navn på arbeidsstedet pluss adresse stå. De fleste deltakere klarer å finne en smart «reiserute» på egen hånd, men vi hjelper selvsagt dem som trenger det slik at loggen blir et godt verktøy.

Informasjonsskriv

Før deltakere kan gå ut, må vi kopiere opp søknad og CV. Vi legger også ved et informasjonsskriv om kurset og kontrakt. Hensikten med et informasjonsskriv er å presentere skolens kurstilbud for arbeidsstedet og informere om hva det innebærer å ha en person i praksis hos seg. Informasjonsskrivet bør inneholde kontaktinformasjon til kursstedet og lærer, slik at de har mulighet til å ta kontakt hvis de lurer på noe. Vi tenker også at det er nyttig å ha med rutiner rundt oppfølging og gjensidige forpliktelser. Et eksempel på informasjonsskriv og kontrakt finner du vedlagt.

Last ned eksempel på informasjonsskriv her  (Kontrakt som informasjonsskrivet er basert på, er NAV sin avtale om arbeidstrening.)

Loggføring

Vi forventer at deltakerne på avtalte dager selv skal gå ut og finne praksisplass. Vi ber dem skrive ned hvor de har vært, og hvem de har pratet med, samt telefonnummeret til vedkommende. Vi er nøye på å presisere at dette er dager med hardt arbeid! En vanlig arbeidsdag er klokka 8–16, så deltakeren må ikke tenke at de har gjort jobben hvis de har levert to søknader i løpet av en time. Vi pleier spøkefullt å si at dette ikke er en dag hvor de har litt ekstra tid til klesvask eller til å se en serie på TV. Dette er kjempeviktige dager som virkelig krever sin kvinne eller mann! Hvor raskt deltakeren finner praksis, er i bunn og grunn opp til deltakeren selv.

Deltaker i norskopplæringen søker om arbeidspraksis. Foto: Sturti/GettyImages

De bruker i snitt bare ei uke på å finne relevant praksis, og kommer tilbake med god selvtillit og masse pågangsmot.

5. Oppfølging fra lærer

Neste jobbsøkerverksted forventer vi at deltakeren kommer med en ferdig utfylt logg, som denne: Praksisplasser – ferdig utfylt

Her har deltakeren skrevet hvor hun har vært, hvem hun har snakket med og kontaktinformasjon til vedkommende. I tillegg har hun notert hva som ble sagt på de ulike arbeidsstedene da hun leverte søknaden. Hvis deltakeren ikke har notert slike ting, spør vi.

Telefonsamtaler til arbeidsgivere

Loggen er utgangspunktet for neste skritt. Vi lærerne tar en ringerunde. Vi spør deltakeren hvilke steder hun likte best og helst vil ha praksis, og starter med disse. En typisk start på telefonsamtalen kan være: «Hei, mitt navn er …. Jeg er lærer ved …. I går var en av mine kursdeltakere hos deg med CV og søknad om praksisplass. Jeg lurer litt på om du har fått sett på den, og om det kan være aktuelt for dere?»

Svaret blir enten ja, kanskje eller nei. Er svaret ja, kan kontraktsmøte mellom deltakeren og arbeidssted avtales, og deltakeren er som regel klar til å starte i praksis påfølgende uke. Er svaret «kanskje», prøver vi å selge inn deltakeren og kurset. Vanligvis går dette lett. Er svaret «nei», ringer vi videre på lista. Det er sjelden vi trenger å ringe alle ti stedene. Oftest har vi et «ja» etter de to, tre første telefonene. Noen ganger slipper vi hele ringerunden fordi deltakeren kommer tilbake andre uke med en ferdig utfylt kontrakt! Ved noen tilfeller har vi også opplevd at deltakere kommer til oss med beskjed om at hun skal slutte på kurset fordi hun fikk seg jobb der hun søkte praksis. Det var ikke meningen, men det er jo flott. Imidlertid råder vi da deltaker til å gå på kveldskurs eller liknende, slik at hun får tatt norskprøve før hun slutter på norskkurs.

De aller fleste deltakere får en god opplevelse gjennom denne prosessen. De bruker i snitt bare ei uke på å finne relevant praksis, og kommer tilbake med god selvtillit og masse pågangsmot. Imidlertid kan det være enkelte som bruker lengre tid. Dette kan det selvsagt være flere årsaker til. I artikkel 3 kommer vi med mulige løsninger og noen konkrete råd hvis du som lærer opplever dette blant dine deltakere.

 

 

Hilde Marie Bager

Hilde Marie Bager har jobbet med norskundervisning av voksne innvandrere på alle spor og nivå siden 1998. Hun er lektor og har norsk som andrespråk i fagkretsen, blant annet. Nå arbeider hun ved Oslo VO Skullerud i Norsk med arbeidspraksis-klasser.

Annet Kizza Rønningsbakk

Annet Kizza Rønningsbakk har undervist ved Oslo VO Skullerud i 8 år, de siste 3 årene i Norsk med Arbeidspraksis. Hun er utdannet journalist i Uganda og har mastergrad fra UiO. Hun har stor tro på arbeidsrettet norsk som en vei til arbeidslivet.

Hold deg oppdatert på Fagsnakk

Abonner på Norsk som andrespråk