KLAR finnes både som ordbok og app.
KLAR – fagspråk i praksis: Hvorfor trenger vi en praksisordbok – noen faglige vurderinger
«Kan jeg få den? Den tingen. Nei, den lille, den der.»
Hvordan kan vi hjelpe minoritetsspråklige elever med fagspråket?
«Kan jeg få den? Den tingen. Nei, den lille, den der.»
Vi trenger et presist språk for å kommunisere effektivt og nøyaktig. Fagspråket er følgelig nøkkelen til et profesjonelt yrkesliv. Fagspråket består av et spesielt ordforråd: fagordene. Fagspråket, i sin gigantiske helhet, er vanskelig for mange elever. Det tar tid å lære. Vi som lærere må hjelpe å gi elevene verktøyene for at elevene skal lykkes.
De minoritetsspråklige elevene på yrkesfag på videregående har et språklig ukjent og stort fagspråk som de skal lære. Minoritetsspråklige elever mangler konnotasjoner som norskspråklige elever ofte får «gratis», eksempelvis fagordene kjølerom og målebeger.
Det finnes muligheter for tospråklig fagopplæring. Dessverre er det utfordrende å få gjennomført – både på grunnlag av ikke-tilstrekkelige ressurser og fordi det ikke alltid er tospråklige lærere å oppdrive. Heldigvis har NAFO nyttige ressurser, også på noen få utvalgte yrkesfaglige program[1]
Med nylig vedtatt fullføringsreform, skal dermed elevene i enda større grad fullføre videregående løp. Hvordan kan vi hjelpe minoritetsspråklige elever på vei? Som norsk som andrespråklærer, mener jeg at en praksisordbok vil hjelpe enormt for at elevene skal lære fagspråket.
Hvorfor er det vanskelig å lære fagspråk med norsk som andrespråk?
Det finnes mange konkrete og gode tips, samt forskning, om hvordan ordlæring skjer. Men språk tar tid å lære og det kan være sammensatte grunner til hvorfor enkelte bruker ekstra lang tid. Det er imidlertid én betydelig grunn til hvorfor mange minoritetsspråklige likevel ikke lærer nok fagord på det yrkesfaglige programmet eleven har valgt: Eleven vet ikke eller er ikke bevisst hvilke ord han eller hun må kunne. De har selvsagt lærebøker, men der møter elevene så mange vanskelige og abstrakte ord at det er krevende å dra ut fagordene. Det er lett å se at bøkene ikke er skrevet med minoritetsspråklige elever i tankene. Jeg har markert noen fagord/fremmedord med fet skrift, som har fått mine elever til å miste fokus ganske raskt. Dette er de første to setningene i en tilfeldig valgt lærebok:
«Oppmerking: Når vi skal merke opp, må vi kjenne til forskjellige verktøy og målemetoder. Vi velger verktøy og metode etter kravene til nøyaktighet som er angitt på arbeidstegningen. Vi markerer ofte hull og streker med en kjørner. Du kan lese mer om kjørneren lenger bak i boken under emnet dorer.»
Selv om programfaglæreren viser og forklarer fagordene mer enn én gang, betyr det ikke at fagordet er innlært. Når vi lærer oss et nytt språk, må vi høre/lese/bruke et ord mange ganger før det sitter. De færreste av oss klarer å lære femten ukjente ord på én gang, og å huske dem for alltid.
Et annet poeng er at minoritetsspråklige elever mangler konnotasjoner til fagordene. Det gjør at elevene trenger desto mer støtte i fagspråkinnlæringen. På teknologi- og industrifag (TIF) får elevene gjerne en stor verktøyoversikt med bilder. Det er bra, men elevene trenger likevel en pekepinn på hvilke av de mange verktøyene som er viktige å lære først. Det kunne vært løst med en tydeligere inndeling, eksempelvis basert på hvilket utstyr de bruker de første månedene. Alle lærere er språklærere, og det hadde også vært lurt å bruke mer systematisk tid på fagspråkinnlæring. Heldigvis kan vi støttelærere bidra her.
Tid, motivasjon og gode verktøy er andre faktorer som påvirker læring. Vi kan i liten grad påvirke tidsavgrensningen eleven får til skolegang. Motivasjon kan vi som lærere være med å styrke eller lokke fram. Verktøykassen, derimot, den er heldigvis KLAR.
Fagspråk i verksted: KLAR-serien
Når jeg som støttelærer kommer inn i verksted og stiller enkle spørsmål som: «Hva heter dette verktøyet?» eller «Hva heter prosessen du holder med på med nå?», er det sjelden den minoritetsspråklige eleven mestrer fagspråket. Jeg har prøvd å hjelpe disse elevene med å samle trådene, få tak i de viktigste fagordene og utvikle fagspråket deres. Jeg har mange ganger kjent at jeg kommer til kort. Dette skjer fordi jeg jobber på ulike programfagområder, og det er ikke alltid jeg har så store fagkunnskaper om de ulike fagspråkene.
KLAR-serien består av praksisordbøker, app og språkboks. Produktene er knyttet til fem yrkesfaglige programfagområder. Elevene får støtte fra første dag, og kan bruke ordbok og app alene. Produktene fungerer også godt når de blir brukt med lærer og medelever.
Praksisordboka er en bildeordbok med 200 ord fra hvert av de fem programfagområdene. Hvert fagord har et bilde, en enkel forklaring på norsk og mulighet for å skrive egne notater eller oversette til morsmålet. Praksisordboka er en solid skrivestøtte for elever som jevnlig må skrive rapporter. Praksisordboka er tydelig inndelt i viktige overordnede temaer, og den er enkel å orientere seg i for elevene.
Bakerst i hver praksisordbok står alle ord og forklaringer på engelsk i en egen appendiks. For yrkesfaglærere i engelsk, vil ordbøkene være til god hjelp og gi støtte til engelske ord og uttrykk på fagspråket. Dette vil være til god hjelp for både elever og lærere.
I appen blir alle fagordene lest opp på norsk, slik at elevene kan høre hvordan fagordet uttales og selve forklaringen av ordet. Dette er ekstra viktig for elever med svake leseferdigheter. Appen har også morsmålsstøtte, noe elevene mine har satt stor pris på. Én av elevene mine sa på slutten av vg2: «Genialt. Men hvorfor fikk jeg ikke dette før? Dette hadde jeg trengt på vg1!».
KLAR-serien dekker altså behovet elevene har. I appen har elevene også mulighet til å legge til fagord selv, og å ta bilde av fagordene de skal lære. For å teste om fagspråkkunnskapene er gode nok, kan elevene avslutte med en quiz.
Språkboksen er et verktøy med fokus på de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og muntlige ferdigheter. Språkboksen inneholder 42 kort med motiverende oppgaver, fordelt etter ferdighetene snakk, skriv, les og øv. Oppgavene kan gjøres alene eller sammen med andre. Språkboksen kan altså brukes for å hjelpe elever i gang med lesing, skriving og muntlig aktivitet. Samtidig blir elevenes læringsstrategier videreutviklet gjennom godt formulerte spørsmål og nyttige tips på kortene.
Oppsummert må jeg si at det beste med KLAR-produktene er at de er ideelle for nivådifferensiering. For elever som er på første stadium av ordlæring, så er fagord kombinert med visuell støtte et viktig startpunkt. Etter hvert vil eleven selv kunne bruke fagordene i setninger og kanskje skrive notater ved siden av bildet og fagordet. Målet til slutt er selvsagt at elevene selv skal ha utviklet et fagspråk som de kan bruke presist i rapporter og muntlig samarbeid.
Elevene lærer å lære med KLAR-produktene. Alle lærere vet hvor viktige læringsstrategier er for at elevene lykkes. Mange med lite skolebakgrunn eller skolebakgrunn fra andre land, kan mangle læringsstrategier slik vi vektlegger dem i den norske grunnskolen. Da er det nødvendig å bygge grunnmuren først for å bli bevisst hvor mange måter de kan lære på. I KLAR-serien vil det være noe for alle! I tillegg må jeg legge til at praksisordboka får plass i lomma på arbeidsuniformen. Dette er nok ikke en tilfeldighet, men veldig praktisk for oss som bruker praksisordbøkene.
Å klare videregående skole
«Hvorfor spør ikke eleven om hjelp når han ikke forstår?», spurte en lærerkollega en gang. Det er et godt spørsmål. Det kan være individuelle grunner, men også erfaringer i skolesystemet som gjør at elevene ikke spør om hjelp. Vi har alle opplevd å elever som alltid sier de forstår, men som faktisk ikke forstår. Det kan være krevende for alle elever å spørre når de ikke vet forskjell på arbeidstaker eller arbeidsgiver, TIG-sveising eller MIG-sveising. Her kan praksisordboka og appen virkelig hjelpe eleven, både med forklaring og bilder. Kanskje blir veien litt kortere til å spørre om hjelp? Og ikke minst stille de vanskelige spørsmålene som: «Hvorfor bruker vi TIG-sveising her i stedet for MIG eller elektrodesveising?» eller «Hvorfor bruker vi aluminium og ikke stål til dette prosjektet?». Slike spørsmål krever fagspråk og en god forståelse av prosessene.
Det er høye språklige krav på videregående skole og i arbeidslivet. For mange, særlig nyankomne, er disse kravende overveldende. Elever som har innvandret til Norge fullfører videregående løp i mindre grad enn gjennomsnittet[2].
Vi møter mange av disse elevene på yrkesfag. Noen er høylytte og sprudlende, mens andre er lavmælte og holder seg i bakgrunnen. For at alle skal ha en mulighet til å fullføre videregående skole og lykkes i arbeidslivet, er KLAR-serien et godt hjelpemiddel og en kjærkommen tilleggsressurs.
Jeg bruker KLAR-serien fordi:
• elevene trenger mer kontinuerlig støtte i fagspråkinnlæringen
• praksisordbøkene inneholder kvalitetssikrede, relevante fagord og oppdaterte bilder
• elevene får morsmålsstøtte
• elevene får mulighet til å lære/videreutvikle læringsstrategier
• engelskstøtte og faglig begrepsforståelse på engelsk
• støttelærere og fellesfaglærere kan stille bedre forberedt til undervisning i de fem programfagområdene
• gode muligheter for nivådifferensiering
• produktene kan brukes alene og sammen med andre
• som støtte for elever på vg1 yrkesfag som ikke har norsk før vg2, men som trenger kontinuerlig norskopplæring
• som forberedelse til lærlingperioden med nyttige fagord innen HMS og ord man trenger for å være i jobb