Å ta SKAM inn i undervisningen av unge og voksne minoritetsspråklige er å følge essensen i LK20. Gjengangere i læreplanverket, som identitet og kulturelt mangfold kunne egentlig ha vært undertittelen til SKAM. Flerkulturelle Sana gjør det lettere å tilpasse undervisningen for elever med norsk som andrespråk.
Meg og min bakgrunn
I 2018 skrev jeg om hvordan vi kan bruke SKAM i undervisningen i grunnskolen for voksne minoritetsspråklige elever. Den gangen, som nå, jobbet jeg i voksenopplæringen, men i mellomtiden har jeg fått gleden av å prøve meg som lærer i videregående skole. Der fikk jeg også brukt SKAM, både i norskfaget, i religion og etikk og i tverrfaglige opplegg i klassens time.
I dag underviser jeg både nye voksne minoritetsspråklige elever og ungdomsskoleelever som får særskilt norskopplæring. I fjor så jeg alle sesongene av SKAM med sistnevnte gruppe, og vi jobbet mye med opplegg knyttet til de ulike episodene.
«Få Sana på bana!»
Med et rykende ferskt læreplanverk oppe i dagen har jeg altså «børstet støvet av skammen». Forrige skoleår skrev jeg også en masteroppgave om norsk–marokkanske og muslimske Sana Bakkoush, og hennes identitetsutvikling i sesong 4 av SKAM. I «Få Sana på bana!» ser jeg på hvorfor og hvordan vi bør ta Sana og SKAM inn i en undervisning som skal være i tråd med Kunnskapsløftet 2020 (LK20).
Artikkelens fokus
Denne artikkelen forutsetter at dere lesere allerede kjenner til SKAM, og målet med artikkelen samsvarer på mange måter med målet for masteroppgaven min. Jeg ønsker også å dele konkrete undervisningsopplegg, og selv om jeg fokuserer på Sana, er det mye som har en overføringsverdi til de andre sesongene av SKAM.
Selv om oppleggene altså er tilpasset ungdomsskoleelever som får særskilt norskopplæring, vil de også fungere for tilsvarende elever i videregående skole.
SKAM og ulike læreplaner
For å underbygge relevansen viser jeg til ulike deler av Kunnskapsløftet 2020. Jeg vil ta for meg både overordnet del og kompetansemål fra læreplanene i grunnleggende norsk for språklige minoriteter (NOR07-02) og norsk (NOR01-06). Kompetansemål etter ulike trinn på VGS kan også samsvare godt med å ta Sana inn i klasserommet, samt at jeg av egen erfaring kan melde om at SKAM egner seg godt for religionsundervisning. Derfor anbefaler jeg å se på kompetansemålene i læreplanene for religion og etikk (REL01-02) og KRLE (RLE01-03).
Sana og minoritetsspråklige elever
Selv om oppleggene altså er tilpasset ungdomsskoleelever som får særskilt norskopplæring, vil de også fungere for tilsvarende elever i videregående skole. Mye kan overføres til læreplaner i flere fag og tilpasses andre elevgrupper. Særlig i klasser med minoritetsspråklige elever vil vi ha god nytte av å ta Sana inn i klasserommet, fordi det kan gi elever i mindretall en styrke i klasserommet. Med Sana får alle møte en karakter som minoriteten plutselig har mer til felles med enn majoriteten. Slik jeg ser det, er Sana og SKAM mer aktuelt enn tidligere.
Overordnet del + Sanas identitetsutvikling = SANT
I overordnet del av LK20 er det mange momenter som tilsier at nettopp Sanas identitetsutvikling og klasserommet passer som hånd i hanske.
Opplæringsloven § 1-1 sier blant annet at opplæringen skal gi innsikt i kulturelt mangfold, vise respekt for den enkeltes overbevisning og fremme demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 4).
Ved å ta Sana inn i klasserommet kan vi gi elevene innsikt i et kulturelt mangfold og skape forståelse og respekt for meningene hennes. I en klasse vil det ofte være minoritetsspråklige elever, og her kan Sana bli en inngangsbillett til integrering i det norske samfunnet.
Sana som ansikt på identitet og kulturelt mangfold
Opplæringens verdigrunnlag sier at skolen skal bygge sin praksis på verdiene i opplæringslovens formålsparagraf (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 5). Et av verdiprinsippene her, identitet og kulturelt mangfold, uttrykker at skolen skal gi elevene en historisk og kulturell innsikt og forankring. I tillegg skal skolen bidra til at alle skal holde på og utvikle sin identitet i et mangfoldig og inkluderende fellesskap. Å ha innsikt i historien vår er også viktig for elevenes identitetsutvikling, samt at det skaper tilhørighet til samfunnet. Her kan felles referanserammer tilrettelegge for samhold og forankre identiteten til hver enkelt i et større fellesskap. Disse rammene skal gi rom for mangfold, slik at elevene får innsikt i hvordan vi lever sammen i et samfunn med forskjellige perspektiv, holdninger og syn på livet. Erfaringer elevene får når de møter ulike kulturuttrykk, er med på å forme identiteten deres. Elevene skal også lære at det er en ressurs å mestre flere språk, fordi det i en sammensatt befolkning er viktig med kulturforståelse og kunnskap om språk. Derfor skal skolen støtte opp om at hver enkelt utvikler sin egen identitet, slik at alle blir trygge på eget ståsted (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 6–7).
Vi kan se hvordan Sana i det daglige preges av de mange perspektiv, holdninger og livssyn, og hvordan identiteten hennes formes.
Ved å bli kjent med Sana kan det kulturelle mangfoldet få et ansikt. Hun kan skape en fin referanseramme fordi hun står i en konstant kulturkonflikt. Vi kan se hvordan Sana i det daglige preges av de mange perspektiv, holdninger og livssyn, og hvordan identiteten hennes formes. Det at Sana bruker flere språk, kan også hjelpe elevene til å verdsette det flerspråklige, noe som er viktig i skolens arbeid med å støtte utviklingen av identiteten til hver enkelt.
Sosial læring og utvikling – Sanas identitetsutvikling
I overordnet del finner vi også prinsipper for læring, utvikling og dannelse som skal hjelpe skolen med sitt utdanningsoppdrag. Et av disse prinsippene er sosial læring og utvikling. Her uttrykkes det at identitet og selvbilde, holdninger og meninger hos elevene blir til i et samspill med andre. Det er viktig å kunne sette seg inn i hva andre tenker og kjenner på, siden det er selve grunnlaget for empati og vennskap (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 10).
Dette har nær forbindelse til Sanas egen identitetsutvikling. Hvis elevene får mulighet til å sette seg inn i livet til Sana, og drøfte det sammen, kan det påvirke holdningene og identitetsutviklingen deres. Et selvbilde og en identitet utvikler seg både gjennom selvrefleksjon og i samspill med andre, noe vi kan se i lys av teoretikere som Anthony Giddens, George Herbert Mead og Homi K. Bhabha.
Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema
Det ene av de nye tverrfaglige temaene, folkehelse og livsmestring, skal sørge for at elevene får en kompetanse som fremmer god fysisk og psykisk helse, samt muligheten til å ta ansvarlige valg. Blant annet heter det: «I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende.» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 13).
Livsmestring handler om å forstå og påvirke ulike faktorer som er viktige for å mestre eget liv, og derfor skal elevene lære å håndtere med- og motgang. Hvilke verdier vi har, meningen med livet, mellommenneskelige relasjoner og det å sette egne, men også respektere andres grenser, blir viktig (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 13).
SKAM og Sana + folkehelse og livsmestring
Ifølge Elisabeth Oxfeldt (Hverdagsskam og globale skyldfølelser i Skam, 2018, s. 96) vender skammen seg inn mot selvet og går direkte på egen identitet. Jeg vil derfor påstå at folkehelse og livsmestring absolutt får innpass «i skammekroken», og går så langt som å si at SKAM på mange måter kunne ha vært pensum innenfor dette nye tverrfaglige temaet.
Sana kan være en referanseramme for hvordan vi blir tryggere på egen identitet og får et mer positivt selvbilde. Dette kan vise elevene hvordan mellommenneskelige relasjoner virker inn på en identitetsutvikling, og hvordan Sana håndterer motgang. Slik kan Sanas livsmestring bli et eksempel på hvordan vi kan mestre livet vårt. Vi kan se hvor viktig dannelse av en identitet er i ungdomsårene.
Det er altså mange punkt i overordnet del av Kunnskapsløftet 2020 som taler for å bruke Sanas identitetsutvikling som en referanseramme i undervisningen. Liknende tendenser kan vi også se når vi går over til flere av de nye læreplanene.
Sanas rolle kan også få flere elever til å se flerspråklighet som en ressurs og dermed verdsette minoritetens identitet i større grad.
Læreplanen i norsk for språklige minoriteter (NOR07-02)
I NOR07-02 handler folkehelse og livsmestring om at elevene skal utvikle evner til å kunne uttrykke seg på norsk, både muntlig og skriftlig (jf. Utdanningsdirektoratet, 2020). Å se på SKAM kan være nyttig for ordinnlæring, noe som kan gjøre elevene flinkere til å snakke og skrive norsk. Dette vil også kunne gjøre det lettere å gi uttrykk for egne erfaringer i et kulturelt fellesskap. Å arbeide med SKAM som tekst, blant annet i form av Sanas rolle, kan utfordre selvbildet, men også stadfeste det, siden elevene møter en annen minoritet i det norske samfunnet. Språkbruk vil også kunne skape nye perspektiv til språklig identitet, og siden norskfaget er sentralt for kulturforståelse, kan SKAM slik sett skape et grunnlag for å mestre det framtidige yrkeslivet. Sanas rolle kan også få flere elever til å se flerspråklighet som en ressurs og dermed verdsette minoritetens identitet i større grad. Her blir Sana et ansikt på deres situasjon, og alt dette er med på å styrke menneskeverdet deres, samt det kulturelle fellesskapet, både i klasserommet og i samfunnet (jf. Utdanningsdirektoratet, 2020).
Alderstilpassede tekster på nivå 1
De ulike nivåene i NOR07-02 er videre delt inn etter kompetansemål på tre ulike nivå. Et av målene på nivå 1 – at elevene skal kunne lese alderstilpassede tekster om kjente tema og faglig innhold (jf. Utdanningsdirektoratet, 2020) – samsvarer med å ta Sana og SKAM inn i undervisningen. Det kan være lettere å lese tekster om vi ser på norsk TV. SKAM er i tillegg tilpasset alderen for elever på ungdomsskole og i videregående, og minoritetsspråklige elever vil derfor kunne kjenne seg igjen, for eksempel ved å identifisere seg med Sana som minoritet.
Mangfold og kulturuttrykk på nivå 2
På nivå 2 skal elevene blant annet kunne samtale om hvordan språk uttrykker og skaper holdninger, språklig variasjon og mangfold i Norge, og likheter og ulikheter mellom kunst- og kulturuttrykk i forskjellige kulturer (jf. Utdanningsdirektoratet, 2020). Her vil Sanas flerspråklighet kunne overføres til dem selv, dessuten får vi gjennom SKAM et uttrykk for det språklige mangfoldet i Norge. I tillegg kommer kulturuttrykket i islam fram, og for muslimske elever kan det føre til at de blir bedre forstått av andre elever.
Flerspråklighet på nivå 3
Et kompetansemål på det tredje nivået er at elevene skal kunne reflektere over egen flerspråklighet og hva den har å si for å lære både fag og språk (jf. Utdanningsdirektoratet, 2020). Her kan Sanas flerspråklighet ses som en ressurs, som videre kan overføres til egen læring av fag og språk.
Slik ser vi at det å ta Sana inn i klasserommet kan hjelpe minoritetsspråklege elever til å nå flere av kompetansemålene i denne læreplanen. For elever som får særskilt norskopplæring, er også målet å kunne delta i ordinær undervisning. Vi bør derfor tilpasse målene fra den ordinære planen slik at elevene står godt rustet. I tillegg vil derfor kompetansemålene for NOR01-06 være svært relevante.
Læreplanen i norsk (NOR01-06)
Trygge på eget språk og egen identitet
Fagets relevans og sentrale verdier tilsier at norskfaget er viktig for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling, og at det skal gi elevene tilgang til «kulturens tekster, sjangre og språklige mangfold». Dette skal bidra til at de kan utvikle et språk for å kunne tenke, kommunisere og lære. I arbeidet med norskfaget skal elevene bli trygge språkbrukere og bevisste på sin egen språklige og kulturelle identitet (Utdanningsdirektoratet, 2020).
Sana står i flere kulturkonflikter, og kulturforståelse blir viktig for å kunne kommunisere med andre. Ved å bruke Sana som et analyseobjekt kan elevene lære om språk. SKAM viser hvordan språk henger sammen med kulturell identitet, noe som er svært relevant med tanke på de mange flerkulturelle klasserommene vi har i Norge. Det å la elevene få tolke Sanas karakter, kan få dem til å utvikle et «språk» sammen, som kan skape refleksjon og læring. Slik kan de også bli tryggere på egen identitet og egen språkbruk.
Sammenhenger mellom språk og identitet – 7. årstrinn
Folkehelse og livsmestring knyttes også til NOR01-06 og ulike kompetansemål. Etter 7. årstrinn er et av målene at elevene skal kunne utforske og reflektere over sammenhenger mellom språk og identitet. Her kan vi for eksempel se hvordan Sana endrer seg fra å be på arabisk til å be på norsk. I tillegg kan vi se hvordan Sana kommuniserer med andre, både gjennom kroppsspråk og tale. Alt dette er med på å påvirke identiteten hennes, og slik kan elevene få lære noe om hvordan språk påvirker deres identitet. Ungdomsspråk og SMS-/Messenger-språk som Sana og andre bruker, blir også relevant, fordi dette er noe elevene kan overføre til eget liv. Slik kan de både utforske og reflektere over hva ulike former for språk kan si om identiteten vår.
SKAM som samtidstekst – 10. årstrinn
Etter 10. årstrinn skal elevene kunne utforske og reflektere over hvordan tekster framstiller livssituasjonen til unge (Utdanningsdirektoratet, 2020). Dersom vi legger et utvidet tekstbegrep til grunn, er TV-serien SKAM en tekst som i høyeste grad viser Sanas livssituasjon som ungdom. Det å se på Sana som minoritet i det norske samfunnet er svært relevant for å kunne se verden fra andre perspektiv. Dette kan få elevene til å reflektere, noe som er helt sentralt for å utvikle forståelse for og sette seg inn i andres liv.
Et annet mål etter 10. årstrinn er at elevene skal kunne sammenlikne og tolke romaner, noveller, lyrikk og andre tekster ut fra en historisk kontekst og egen samtid (Utdanningsdirektoratet, 2020). Som samtidstekst gir SKAM mange muligheter for tolking av for eksempel karakteren Sana. En tekst som SKAM egner seg også for å kunne studere andre historiske kontekster og hvordan samfunnet har endret seg.
Hvordan kan Sanas identitetsutvikling i sesong 4 av SKAM knyttes opp mot en undervisning som skal være i tråd med Kunnskapsløftet 2020?
Jeg har nå vist flere grunner til hvorfor Sana og sesong 4 av SKAM er svært relevant for undervisning, både vurdert opp mot kompetansemål og sentrale punkt fra overordnet del av Kunnskapsløftet 2020.
Nå vil jeg se nærmere på hvordan vi kan gjøre dette rent praktisk, altså hvordan vi kan ta Sana inn i klasserommet. Jeg vil vise til konkrete undervisningsopplegg som alle underbygger mål fra LK20.
Dramaserien SKAM. Analytiske perspektiver og didaktiske muligheter
Synnøve Skarsbø Lindtner og Dag Skarsteins bok, Dramaserien SKAM. Analytiske perspektiver og didaktiske muligheter (2018), gir både lærere og lærerstudenter ulike tips til opplegg. Selv om boka var skrevet før det nye læreplanverket ble innført, vil mye kunne samsvare med flere mål fra Kunnskapsløftet 2020.
Flere bidrar i boka, blant annet Jorunn Øveland Nyhus og Astrid Syse Talsethagen. De viser hvordan SKAM kan fungere som en døråpner inn i «norskfagets litterære univers», og mener serien er ypperlig fordi den i stor grad tilhører elevene. De vektlegger også hvordan SKAM som tekst har mange referanser som kan være gjenstand for analyse, og hvordan veien inn i eldre tekster kan bli mer interessant om vi ser den i sammenheng med en samtidstekst som SKAM (Nyhus & Talsethagen, 2018, s. 224–239). Dette kan vi knytte til musikkens rolle i sesongen og serien, der de ulike sangtekstene også er samtidslitteratur. Elevene kan nærlese tekstene og knytte dem opp mot Sanas identitetsutvikling. Her har jeg ikke laget et konkret opplegg, men vil gi tips om å ta sangtekster inn som del av norskundervisningen.
SKAM i religionsundervisningen
Signe Aarvik (Dramaserien Skam. 2018, s. 111–112) mener at Sana og hennes religiøsitet er svært relevant for undervisning i religion og etikk i videregående skole. Dette blir nok et påskudd for å benytte SKAM tverrfaglig eller i religionsundervisning på ulike trinn. Siden dette faller noe utenfor denne artikkelen, vil jeg bare tipse om å se nærmere på kompetansemålene, og hvordan Sanas rolle som muslim i Norge kan knyttes opp mot undervisning rundt islam.
Konkrete undervisningsopplegg
Oppgaver og spørsmål til alle episodene i sesong 4 av SKAM
I fjor så jeg som nevnt alle sesongene av SKAM sammen med elevgruppa mi på ungdomsskolen. Her har jeg laget oppgaver til alle episodene i sesong 4, samt noen skriveoppgaver.
Jeg vil anbefale å se én episode om gangen og sette av tid rett etterpå, slik at elevene kan starte med oppgavene mens episoden fortsatt sitter friskt i minnet. Deretter kan de gjøre ferdig oppgavene hjemme, før dere gjennomgår alt i timene en annen dag. Gjennomgangen vil være svært vesentlig for å kunne sikre at alle har forstått det de har jobbet med.
Spill med SKAM
I tillegg til oppgaver har vi også prøvd oss på noen spill, for eksempel en egen versjon av Kortskalle. Her kan dere lese mer om hvordan dere kan gjøre dette.
Noe jeg ennå ikke har prøvd ut selv, er å bruke SKAM i Alias, men det handler om mye av det samme som Kortskalle. Her kan dere lese mer om hvordan dette kan gjennomføres.
Rollespill med SKAM
Sesong 4 av SKAM er også godt egnet som utgangspunkt for rollespill. Det kan knyttes til flere mål/kompetansemål, men også til å utfordre seg selv og ha det gøy sammen. Å spille en annen rolle kan også gjøre det hele tryggere, og slik sett være en god inngang til å kunne stå foran klassen. Her kan dere lese mer om hvordan dette kan gjøres.
Presentasjon om SKAM og forslag til ulike former for vurdering
Flere ganger har jeg sammen med elevene prøvd å lage presentasjoner om ulike tema. Våren 2020, da jeg jobbet i videregående skole og alt ble nedstengt grunnet korona, fikk elevene mine i oppgave å se på deler av SKAM hjemme, for deretter å lage en videopresentasjon. I elevgruppa som får særskilt norskopplæring, har vi også laget en presentasjon av SKAM.
Her kan dere se mer om hvordan dette kan gjennomføres.
Analyse av SKAM ved hjelp av aktantmodellen
I min masteroppgave gjorde jeg blant annet bruk av Greimas’ aktantmodell. Aktantmodellen er også ypperlig som analysemetode for elever, og jeg har derfor skissert et opplegg dere kan se mer om her.
For at elevene skal kunne analysere Sanas identitetsutvikling i sesong 4 ved hjelp av aktantmodellen, må de kjenne godt til den. Her vil jeg anbefale at en først øver seg ved å bruke eventyr. I lenka ovenfor følger også et dokument med informasjon om modellen, som kan gås gjennom med elevene i forkant.
Den andre metoden jeg brukte i oppgaven min, var en innholdsanalyse, som også er noe elevene kan få prøve seg på. For eksempel kan de se på ulike identitetsmarkører som klær, sminke, musikk eller bønn, og hvordan de endrer seg i løpet av sesongen. Dette kan videre knyttes opp mot Sanas identitetsutvikling.
SKAM er faktisk blitt den læreboka som ikke finnes i bokhyllene, men som likevel rommer store deler av målene i læreplanverket vårt.
Avslutningsvis
Jeg håper at jeg med denne artikkelen får flere til å bruke SKAM i undervisningen. Fortsatt er det få som har laget noe konkret som kopler Sanas rolle opp mot mål fra Kunnskapsløftet 2020, men jeg håper at jeg nå har klart å gjøre det.
Det er flere år siden jeg tok SKAM inn i klasserommet, men nå er den ikke lenger bare et «friskt pust» eller en god metode for ordinnlæring. SKAM er faktisk blitt den læreboka som ikke finnes i bokhyllene, men som likevel rommer store deler av målene i læreplanverket vårt. Ikke bare passer SKAM inn i norskundervisningen, men i flere fag, og den knytter seg til tverrfaglige tema. Jeg mener derfor at det ville være en «skam å snu»!
Sana kan være den referanserammen som beskrives i Kunnskapsløftet 2020. Vi kan hjelpe elevene til å lære både om seg selv og livet, og vi kan gjøre det med en trygghet om at vi følger det nye læreplanverket.
«What I’m looking for is not out there, it’s in me» – Helen Keller
Blikk og bildetekst taler her for seg selv, men når det gjelder gode undervisningsopplegg som bare inneholder «alt» vi leter etter, uten å være lærebok, ja da finnes det faktisk der ute et sted allikevel. Det er allerede «i meg». Og nå er det opp til deg. #TakkSkamForDet
Kilder:
Andem, J. (manusforfatter og regissør). 2017. Sesong 4 av SKAM. I M. Magnus (produsent): https://tv.nrk.no/serie/skam/sesong/4
Bhabha, H.K. 1994. Location of culture. Routledge: London.
Giddens, A. 1991. Modernity and Self-Identity. Cambridge: Polity Press.
Goodreads. (u.å.). Helen Keller. Quotes. Hentet 16.10.2021 fra https://www.goodreads.com/author/quotes/7275.Helen_Keller
Gaasland, R. 1999. Fortellerens hemmeligheter. Innføring i litterær analyse. Oslo: Universitetsforlaget.
Kunnskapsdepartementet. 2017. Verdier og prinsipper for grunnopplæringen – overordnet del av læreplanverket. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/
Lindtner, S.S. & Skarstein, D. (red.). 2018. Dramaserien Skam. Analytiske perspektiver og didaktiske muligheter. 1. utgave. Bergen: Fagbokforlaget.
Mead, G.H. 1934/2015. Mind, Self & Society. Chicago: The university of Chicago Press (opprinnelig utgitt 1934)
Oxfeldt, E. 2018. Hverdagsskam og globale skyldfølelser i Skam. I D. Skarstein (red.), Dramaserien Skam. Analytiske perspektiver og didaktiske muligheter. 1. utgave, s. 111–131). Bergen: Fagbokforlaget.
Stokke, R.S. & Tønnesen, E.S. (red.). 2018. Møter med barnelitteratur. Introduksjon for lærere. Oslo: Universitetsforlaget.
Utdanningsdirektoratet. 3.6.2020. Hva er fagfornyelsen? https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/nye-lareplaner-i-skolen/
Utdanningsdirektoratet. 2020. Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter (NOR07-02). https://www.udir.no/lk20/nor07-02
Utdanningsdirektoratet. 2020. Læreplan i norsk (NOR01-06). https://www.udir.no/lk20/nor01-06
Øien, L.R. 2021. Få Sana på bana! Identitetsutviklinga til SKAM-Sana sett opp mot Kunnskapsløftet 2020. Masteroppgave, NTNU. NTNU Open. https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2785109
Alle bilder i artikkelen er brukt med tillatelse fra NRK.