Engelsk – norskdreperen

Språk læres ikke bare i klasserommet

Enhver språklærer vil fortelle deg at man ikke lærer et språk i klasserommet. Tenk på alle årene du brukte på å lære tredjespråket ditt. Hvor mange kjenner du som kan snakke fransk, spansk eller tysk flytende? Svaret ditt er nok «bare de som bodde i det landet en periode». Selvfølgelig er det viktig med språkundervisning, men språk er mindre en kunnskap og mer en ferdighet – litt som sport. Jo flere timer man legger i det, desto mer flytende og flinkere blir man. Forskere har estimert at det å bli flytende i et språk tar mellom 360 og 10 000  timer, alt etter elevens alder, motivasjon, språkøre og hvor ulikt morsmål og målspråk er. For mange betyr dette at de må snakke mye med morsmålsbrukere for å oppnå denne flyten. Tilgjengeligheten på språket vi vil lære og hvor ofte vi får snakket og hørt det spiller en stor rolle. Men hvor kommer engelsken inn?

Nordmenn snakker ikke norsk

Når nordmenn er sammen med andre nordmenn, er det unaturlig å snakke andre språk enn norsk. Sammen med utlendinger imidlertid, legger mange om til engelsk med én gang. Vedkommende vi snakker med kan til og med være nokså flytende i norsk, men i det øyeblikket vi hører en aksent, slår vi over til engelsk. Hvorfor gjør nordmenn dette? Det er vanskelig å si. Jeg har spurt folk av nysgjerrighet – med varierende respons. Noen anser det som en mulighet til å praktisere engelsken. Andre oppfatter skiftet som høfligere; altså at vedkommende ikke skal måtte «stresse» med norsken. Visse vil unngå misforståelser. Noen klager på at det tar lengre tid å snakke norsk, og de ikke har lyst til å bruke energi på dette.

Uansett hva grunnene våre måtte være, blir alle disse potensielle norskøvelsene borte for den som ønsker å lære norsk. Sannheten er at vi alle er språklærere. Hver gang du snakker med noen som lærer norsk, hjelper du dem å bli bedre. Selv om du kanskje ikke er klar over det selv lærer du dem nye ord, nye setningsstrukturer og riktig uttale. Når muligheten for å snakke norsk blir fjernet, blir også kanskje tusenvis av timer med øvelser. Da ender NOA-klasserom opp med elever som aldri vil bli flytende i norsk.

Effekten på elever i norsk andrespråk

Vi har  altså en gruppe med elever som ønsker å snakke norsk, men har få muligheter. Hva skjer med elevene da? Noen anser begynnernorsken som en slags prøvelse – at de må forbedre seg på egenhånd for å være på et høyt nok nivå til å kunne kommunisere med nordmenn. Elevene lærer altså ikke norsk av nordmenn, men lærer norsk for å kunne snakke med nordmenn. De tenker at dersom de klarer å snakke tilnærmet perfekt norsk, vil noen endelig være villige til å snakke med dem. Andre blir frustrerte og gir opp.

Min egen far fikk 600 timer med norskopplæring. Han gikk på kurs hver dag, gjorde leksene sine, var flittig og hadde et oppriktig ønske om å snakke flytende norsk. Likevel snakker han ikke flytende norsk etter å ha bodd 17 år i Norge. Han har jobbet ved flere norske arbeidsplasser, men ingen var villige til å snakke norsk med ham på jobben. Han snakket amerikansk-engelsk, og alle ble fristet til å «øve» engelsken sin med ham. Derfor, selv om han bor i Norge, har han i årene etter endt kurs blitt dårligere i norsk. I sytten år har han prøvd å snakke norsk i butikker, med venner, med kolleger, men ytterst få har hatt tålmodighet nok til å snakke norsk med en som er så flink i engelsk.

Til slutt har vi elevene som ser på engelsk som en gyllen mulighet; altså elever som ikke er interesserte i å lære norsk i utgangspunktet og som «slipper unna» med engelsk. «Hvorfor må jeg lære norsk?» er et vanlig spørsmål blant engelsktalende arbeidsinnvandrere. «Engelsk er arbeidsspråket mitt. Alle i butikken og på restauranter snakker engelsk. Alle vennene mine snakker engelsk. Hvorfor skal jeg bruke tid på å lære et språk jeg ikke trenger?» Motivasjonen blir borte når de vet at sikkerhetsnettet «engelsk» eksisterer.

Veien videre

I Norge er ikke situasjonen lett for NOA-lærere. Vi kan ikke tvinge andre nordmenn til å snakke norsk med elevene våre. Det eneste vi kan gjøre er å oppfordre elevene våre til å ta initiativet til å snakke norsk og å svømme imot denne sterke engelskstrømmen. Som norsklærer blir spørsmålet: hvordan forberede elevene mine til en hverdag der de må kjempe for å få brukt språket i praksis? Hva slags teknikker kan de lære for å optimalisere språkbruken sin? Her er noen tiltak elevene kan ta i bruk:

• Forbered deg. Du skal ut i morgen for å velge et mobilabonnement. Hvilke ord trenger du hos forhandleren? Tenk over hva slags spørsmål du skal stille og formuler setningene på forhånd slik at du vil være i stand til å kunne snakke om det når du er i situasjonen. Det blir vanskeligere for en nordmann å legge om til engelsk når du allerede vet hva du skal si på norsk.
• Åpne med norsk. Vis at det er norsk du har planlagt å snakke fra starten av. Om du viser usikkerhet i begynnelsen, er det større sjanse for at engelsken vil ta over. Selv om den du snakker med legger om til engelsk, fortsett å snakke norsk.
• Vær klar og tydelig på at du er i Norge for å snakke norsk. Noen forstår kanskje ikke at de ikke gjør deg en bjørnetjeneste ved å snakke engelsk. Gjør det klart og tydelig at du må snakke norsk for å bli bedre i det. Prioriteten din er ikke å komme raskest mulig til poenget, men det er å på sikt kunne snakke godt norsk. Da må den du snakke med være villig til å bruke mer tid og energi på deg.
• Finn venner eller andre å skape dialog med. Ofte er det er minst én på jobben som er begeistret for at du jobber med å lære norsk. Finn folk som dette og planlegg økter der dere snakker norsk. For eksempel i lunsjpausen eller en halvtime etter jobb. Uansett hvor simpelt eller lite det virker  – alt hjelper!
• Norsktalende miljøer. Noen steder er det lettere å få tilgang til norsk og gli inn i et norsktalende miljø enn andre. Særlig den eldre befolkningen setter pris på å snakke norsk, og snakker gjerne litt langsommere.
• Engasjement i nærmiljøet. Inkluder deg selv i arrangementer på biblioteket, festivaler o.l. Du vil høre norsk, lese det på skiltet, og kanskje til og med lære en ting eller to!
  Inkludering av familie. Har du familie i Norge, kan dere gjøre aktiviteter sammen. Ha kinokvelder, kortspill og brettspill sammen der dere fokusere på å snakke og lære norsk. Hvis barnet ditt er meldt på en aktivitet, kan du snakke sammen med andre foreldre.